Pressemelding

Nr. 26/97
18.04.97

Norsk jernbaneplan 1998-2007:

Kjørevegen får økte bevilninger til investeringer, drift og vedlikehold

• For årene 1998-2001 er det satt av 5,56 milliarder kroner til drift og 3,45 milliarder kroner til vedlikehold av kjørevegen for å bedre jernbanens driftsstabilitet. Dette er henholdsvis 11,8 og 47,1 prosent høyere enn de faktiske bevilgningene for 1994-97.
• Investeringene i kjørevegen øker i fireårsperioden 1998-2001 med 2,5 prosent i forhold til de faktiske bevilgninger for 1994-97.
• Det legges opp til investeringer på en milliard kroner til krengetogtilpasninger på Sørlands-, Bergens- og Dovrebanen. Bruk av krengetog vil etter hvert føre til at reisetiden på de tre banene reduseres med om lag 20 prosent.

Dette er noen av hovedpunktene i stortingsmeldingen om Norsk jernbaneplan 1998-2007. I meldingen, som ble lagt fram i statsråd i dag, går regjeringen inn for å utvikle jernbanen der den har miljø- og trafikkmessige fortrinn i forhold til andre transportformer.

Regjeringen vil derfor først og fremst satse på å utvikle

• nærtrafikknettet i og omkring Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim
• intercitytrafikknettet mellom Oslo, Halden, Skien og Lillehammer
• Sørlands-, Bergens- og Dovrebanen, blant annet med utbygging for å legge til rette for trafikk med krengetog
• spor- og terminalkapasiteten i godstransporten
• transportstandarden på det eksisterende jernbanenettet

1998 - 2001: 17,7 milliarder kroner til jernbaneformål

For fireårsperioden 1998 - 2001 legger regjeringen opp til en økonomisk planramme på til sammen 17,7 milliarder kroner (ikke medregnet Gardermobanen). Beløpet er fordelt slik:

• 13,61 milliarder kroner skal nyttes til jernbanens kjøreveg. Beløpet er om lag 1,8 milliarder kroner eller 15,3 prosent høyere enn de faktiske bevilgningene for 1994-97. Beløpet fordeler seg slik:
• 4,6 milliarder kroner til investeringer
• 5,56 milliarder kroner til drift (trafikkstyring, banevisitasjon, snørydding, kontroller osv.)
• 3,45 milliarder kroner til vedlikehold (utskifting av kontakt- ledningsanlegg og signalsystemer, skinner, sviller o.l.).
• 3,8 milliarder kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA. Dette kjøpet gjelder persontogtilbud som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, men som blir begrunnet med overordnede målsettinger knyttet til miljø, distriktsutvikling og transportstandard.
• 290 millioner kroner som sluttbevilgning (i 1998) til tilskudd til omstilling i NSB BA. Det er tidligere bevilget i alt 580 millioner kroner til omstillinger.

En videreføring av dette aktivitetsnivået for hele tiårsperioden 1998-2007 vil innebære en økonomisk ramme på omring 44,25 milliarder kroner. I den grad det blir rom for å øke aktiviteten innenfor samferdselssektoren, vil det bli lagt opp til en ytterligere opprioritering av investeringer i jernbanens kjøreveg.

1998 - 2001: 4,6 milliarder kroner til investeringer i kjørevegen

For de første årene i planperioden, det vil si for årene 1998 - 2001, er det ført opp til sammen 4,6 milliarder kroner til investeringer i kjørevegen. Av dette beløpet er 3744 millioner kroner avsatt til større investeringer, blant annet arbeid for å legge til rette for trafikk med krengetog på Sørlands-, Bergens- og Dovrebanen. Til posten "mindre investeringer" er det ført opp i alt 599 millioner kroner, med sikte på at midlene særlig skal nyttes til å bedre driftsforholdene i det eksisterende jernbanenettet. I tillegg kommer 257 millioner kroner som gjelder kompensasjon for endret merverdiavgiftsbetaling som følge av delingen av NSB i særlovselskapet NSB BA og Jernbaneverket. Dette beløpet er foreløpig ikke fordelt på de enkelte prosjekter.

1998 - 2001: 3 744 millioner kroner til større investeringer i kjørevegen

Planrammen på 3 744 millioner kroner er fordelt slik:

· 1 320 millioner kroner til utbygging i Oslo-området; herunder blant annet fullføring av arbeidet med å utvide sporkapasiteten ved stasjonene Skøyen og Nationaltheatret og igangsetting av arbeid med å bygge nytt dobbeltspor på delstrekningen Skøyen - Sandvika, som ledd i utbyggingen av nytt dobbeltspor på strekningen Skøyen - Asker (Vestkorridoren).

Oslo-området er i planen definert som området Ski - Eidsvoll - Drammen, samt Spikkestadlinjen (Asker - Spikkestad). Dette er NSBs viktigste marked, og her skjer om lag tre firedeler av antall togreiser i Norge. Oslo er dessuten knutepunkt for store deler av jernbanenettet i Norge. Tiltak som gir bedre kapasitet, reisetid og punktlighet i dette området, har derfor også positive virkninger for resten av jernbanenettet.

For å nå de langsiktige målene for utbyggingen av jernbanesystemet i Oslo-området vil det etter 2001 være et gjenstående bevilgningsbehov på omkring 3,5 milliarder kroner til bygging av dobbeltspor på strekningen Skøyen - Asker og omkring 4 milliarder kroner til å bygge nytt dobbeltspor på strekningen Oslo S - Ski.

· 310 millioner koner til Østfoldbanen: Midlene skal nyttes til å fullføre utbyggingen av dobbeltspor på strekningen Såstad - Haug.

For perioden 2002 - 2007 vurderes utbygging av følgende to dobbelt- sporstrekninger, i prioritert rekkefølge: Haug - Seut og Sarpsborg stasjon - Hafslund. Kostnadsoverslaget for disse to dobbeltsporstrekningene er henholdsvis om lag 700 og 400 millioner kroner. For å nå den langsiktige målsettingen for Østfoldbanen, vil det etter 2001 være et samlet gjenstående investeringsbehov i størrelsesorden ni milliarder kroner.

I meldingen vises det til at bygging av sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Halden er svært ressurskrevende. - Det må derfor vurderes om det i første omgang vil være mer riktig å legge opp til en mer nøktern utvikling av banen, med bygging av lange kryssingsspor slik at tog kan krysse i fart. Samferdselsdepartementet vil løpende vurdere utbyggingsstrategien i forhold til ressurstilgang, trafikkutvikling og materielltyper, går det fram av meldingen.

· 625 millioner kroner til Vestfoldbanen: Fullføring av utbygging av dobbeltspor på de to strekningene Åshaugen - Sande - Holm og Skoger - Åshaugen og igangsetting av arbeidet med å bygge dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg.

For perioden 2002 - 2007 vurderes det å prioritere utbygging av følgende to prosjekter, i denne rekkefølge: Fullføring av dobbeltspor Barkåker - Tønsberg og ny enkeltsporet jernbanelinje mellom Larvik og Porsgrunn (Eidangertunnelen).

Kostnadsoverslaget for disse to prosjektene er henholdsvis om lag 500 millioner kroner og 1,2 milliarder kroner. For å nå den langsiktige målsettingen for Vestfoldbanen vil det etter 2001 være et gjenstående investeringsbehov i størrelsesorden 5 - 6 milliarder kroner. Utbyggingen av sammenhengende dobbeltspor på Vestfoldbanen fra Drammen til Larvik er svært kostnadskrevende. Det må derfor vurderes om det vil være mer riktig å legge opp til en mer nøktern utvikling av banen, med bygging av lange kryssingsspor slik at tog kan krysse i fart. Samferdselsdepartementet vil løpende vurdere utbyggingsstrategien i forhold til ressurstilgang, trafikkutvikling og materielltyper, går det fram av stortingsmeldingen.

·1 000 millioner kroner til krengetogtilpasninger, det vil si tiltak for legge til rette for høyere hastighet og større kapasitet på de tre fjerntogstrekningene Sørlands-, Bergens- og Dovrebanen. Samferdsels- departementet vil, i forbindelse med de årlige statsbudsjettene, komme tilbake til fordelingen av "krengetogmidlene" til de tre banestrekningene. Dette er tiltak som også vil være til stor nytte for ordinære tog og godstogene på disse strekningene

Bruk av krengetog vil etter hvert føre til at reisetiden på de tre banene kan reduseres med om lag 20 prosent. På Sørlandsbanen kan reisetiden reduseres til mindre enn fire timer mellom Oslo og Kristiansand og til to timer og 30 minutter mellom Kristiansand og Stavanger. På Bergensbanen vil bruk av krengetog redusere reisetiden til fem timer og 35 minutter mellom Oslo og Bergen (med dagens bane Hønefoss - Oslo), mens reisetiden på Dovrebanen kan reduseres til fem timer og 45 minutter mellom Oslo og Trondheim.

I tillegg til krengetogtiltakene er det planlagt brukt:

• 230 millioner kroner til Sørlandsbanen: Bygging av ny godsterminal i Ganddal i Sandnes - for å legge til rette for mer effektive godstransporter.
• 200 millioner kroner til Bergensbanen: Fullføring av arbeidet med omlegging av jernbanelinjen på strekningen Tunga - Finse og bygging av Gråskallen kryssingsspor.
• 59 millioner kroner til Dovrebanen : Midlene vil bli nyttet til å sette i gang utbygging av ny godsterminal i Trondheim, for dermed å legge til rette for mer effektive godstransporter.

1998 - 2001: 599 millioner kroner til "Mindre investeringer" på kjørevegen

For fireårsperioden 1998 - 2001 er det planlagt å bruke i alt 599 millioner til en rekke mindre investeringstiltak, i hovedsak for å bedre kapasiteten i dagens jernbanenett med sikte på å bedre driftsforholdene. Av dette beløpet skal 78 millioner kroner nyttes til å sluttføre tiltak som allerede er satt i gang, mens 521 millioner kroner skal nyttes til nye investeringstiltak.

Tiltakene gjelder i hovedsak forsterking og modernisering av strømforsyningsanlegg, videre utbygging av fiberkabelnett, terminal- og sportilpasninger med sikte på å effektivisere togdriften og lette atkomsten til togene for de reisende samt profilutvidelser av tunneler og skjæringer som gjør det mulig å transportere gods med større volum på jernbanen.

Planrammen for "Mindre investeringer" er fordelt slik:

• 290 millioner kroner til Oslo-området: I tillegg til tiltak for å utbedre driftsforholdene skal midlene også brukes til å fullføre arbeid med støyskjermingsarbeid i Gamlebyen i Oslo og utbygging av signal- og sikringsanlegg på Spikkestadlinjen (Asker - Spikkestad). En betydelig styrking av strømforsyningsanlegg og oppgradering av plattformer og terminaler, er ellers tiltak som vil bli tildelt midler.
• 16 millioner kroner til profilutvidelse og fiberkabelnett på Østfoldbanen.
• 49 millioner kroner til Vestfoldbanen. Beløpet skal nyttes til å gjøre ferdig arbeid med ny driftsbanegård i Skien og til bygging av kryssingsspor ved Nykirke i Vestfold.
• 37 millioner kroner til Sørlandsbanen, til fullføring av sporplan Drammen - Gulskogen, første etappe av ny driftssentral i Drammen og profilutvidelser for godstrafikken.
• 31 millioner kroner til Bergensbanen. Beløpet skal nyttes til avsluttende opprydding i Finseområdet, forskjellige støyreduserende tiltak og profilutvidelser.
• 40 millioner kroner til Dovrebanen. Beløpet skal nyttes til sporombygninger ved Marienborg verksted i Trondheim og til videre utbygging av fiberkabelnett på strekningen Fåberg - Trondheim.
• 86 millioner kroner til andre banestrekninger, blant annet fullføring av Fagernes godsterminal i Narvik (31 millioner kroner) og omformer på Gjøvikbanen (28 millioner kroner) og profilutvidelser på Nordlandsbanen (24 millioner kroner).
• 50 millioner kroner til prosjektering.

Drift og vedlikehold

For årene 1998-2001 er det satt av 5,56 milliarder kroner til drift. Beløpet er 588 millioner kroner eller 11,8 prosent høyere enn den faktiske bevilgningen for 1994-97

Driften av jernbanens infrastruktur omfatter oppgaver som er nødvendig for å oppnå en sikker og stabil trafikkavvikling, dvs. trafikkstyring, banevisitasjoner, personellberedskap, feilretting, snørydding, kontroller og revisjoner. I tillegg inngår forvaltningsmessige oppgaver og planlegging av investeringsprosjekter fram til godkjent hovedplan. 80 prosent av bevilgningen til drift går til lønn. Resten dekker forbruks- og kapitalvarer samt eksterne tjenester og leie.

For årene 1998-2001 er det satt av 3,45 milliarder kroner til vedlikehold. Beløpet er 1105 millioner kroner eller 47,1 prosent høyere enn den faktiske bevilgningen for 1994-97.

Vedlikehold av banenettet er viktig for å opprettholde en sikker og pålitelig togframføring. Vedlikehold omfatter utskifting av anleggsdeler eller komplette anlegg som følge av alder og slitasje. Typiske vedlikeholds- arbeider er bytte av kontaktledningsanlegg og signalsystemer, gjennomgående bytte av skinner og sviller m.v.

Statlig kjøp av persontransportjenester

For perioden 1998 - 2001 legger Regjeringen opp til at staten skal kjøpe persontransporttjenester fra NSB BA for til sammen 3 800 millioner kroner. Kjøpet av slike tjenester omfatter persontogtilbud som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, men som blir opprettholdt med utgangspunkt i overordnede målsettinger knyttet til miljø, distrikts- og transportstandardshensyn. Hittil har ordningen med statlige kjøp av persontransporttjenester omfattet toggruppene nær- og intercitytrafikk og region- og lokaltrafikk. I 1997 kjøper staten i tillegg nattogtjenester på Nordlandsbanen og Raumabanen.

Innenfor planrammen på 3 800 millioner kroner er det lagt opp til at dagens togtilbud kan videreføres. Den økonomiske planrammen for årene 1998-2001 forutsettes dessuten å dekke kapitalkostnader knyttet til investeringer i nytt lokaltogmateriell i nærtrafikken i Oslo- og Stavangerområdet og eventuelt lettogmateriell på Røros- og Raumabanen.