Pressemelding

Nr. 27/97
18.04.97

Norsk luftfartsplan 1998-2007:

Sterk satsing på regionale lufthamner og enda tryggare luftfart

• Investeringane ved lufthamnene vil særleg bli retta inn mot tiltak som er med på å gjere flytrafikken enda tryggare.
• Luftfartsverket satsar på på investerings- og vedlikehaldstiltak ved dei eksisterande lufthamnene.
• Tekniske-operative utbetringstiltak ved deiregionale flyplassane ("kortbaneflyplassane") som staten no overtar frå kommunane.

Dette er nokre av hovudpunkta i hovudpunkta i stortingsmeldinga om Norsk luftfartsplan for perioden 1998 - 2007. Meldinga blei lagd fram i statsråd i dag.

1998 - 2001: 2 080 millionar kroner til investeringar

Regjeringa legg opp til ei økonomisk planramme på 2 080 millionar kroner til investeringar i dei fire første åra i planperioden.

Investeringane er fordelte slik:

• 1 220 millionar kroner skal nyttast til tiltak som er nødvendige for å kunne møte dei framtidige krava til tryggleik i luftarten. Midlane skal til dels også nyttast for å utbetre manglar i høve til gjeldande regelverk.
  Tiltaka omfattar mellom anna bagasjegjennomlysing, fornying av anlegg for kommunikasjon, navigasjon og overvaking, oppdatering av framvisingssystem i kontrollsentralar og betring av visuelle innflygingshjelpemiddel. Investeringar i rullande materiell inngår også i beløpet, og gjeld særleg nytt rullande materiell for vintervedlikehald, særleg ved dei regionale lufthamnene som staten no overtar.
• 480 millioner kroner skal brukast til investeringar med sikte på å styrkje vedlikehaldet og for å unngå auka ulemper i drifta og forfall av bygningar ved dei lufthamnene som frå før inngår i Luftfartsverket si verksemd. Delar av midlane skal dessutan nyttast til nødvendig fornying og utbetring ved Svalbard lufthamn.
• 320 millionar kroner er sett av til teknisk-operativ oppgradering av lufthamner som staten overtar frå kommunane.
  - Båtsfjord i Finnmark skal inngå i det statlege engasjementet i regional luftfart. Som følgje av av nytt flyoperativt regelverk kan det bli nødvendig å stengje eksisterande flyplass frå 1. april 2000 på grunn av terrengtilhøva rundt flyplassen. Tidspunkt for iverksetjing av nytt regelverk er enno ikkje klårlagt. Luftfartsverket er kome fram til at etablering av ny flyplass på fjellet aust for noverande flyplass er den einaste moglege løysinga for å gi Båtsfjord eit eige luftverts transporttilbod. Melding etter plan- og bygningslova sine reglar om konsekvensutgreiing er for tida til handsaming, og planlegginga vil halde fram med sikte på planavklaring og framlegg for Stortinget, går det fram av stortingsmeldinga.
• 60 millionar kroner er sett av til tiltak som betrar kapasitet og service. Desse tiltaka omfattar nye anlegg eller utvidingar av banesystem, ekspedisjonssystem og vegar ved lufthamnene.

Ny hovudflyplass på Gardermoen:

Utbygginga av hovudflyplass på Gardermoen fører til at ein i det første året i planperioden 1998 - 2007 får ein vesentleg auke i lufthamnkapasiteten i Oslo-området, samtidig som ein får bort dei alvorlege miljøulempene som flytrafikken fører til i sentrale delar av Oslo og i Bærum og Asker.

Den nye hovudflyplassen vil få vesentleg større kapasitet enn det flyplassystemet ein har i Oslo-området i dag. - Kombinasjonen av større kapasitet, samling av rute- og chartertrafikken på ein flyplass og gode landverts reisetilbod til og frå flyplassen gjer det mogeleg å betre dagens reisetilbod og utvikle nye tilbod og marknader for både personar og gods.

Småflyplass i Oslo-området

Etter ei samla vurdering finn Samferdselsdepartmentet at ein ikkje kan gå vidare med planlegging og bygging av ein ny småflyplass for Oslo-området no. Samferdselsdepartmentet legg vekt på at ein skal tilby ei akseptabel løysing for småflymiljøet. - Departementet arbeider no med å leggje til rette for småflyaktiviteten på eksisterande fly- og landingsplassar. Den kommersielle delen av småflytrafikken vil kunne innpassast på Gardermoen i den grad dei kapasitetsmessige tilhøva gjer dette mogeleg. Det er ein føresetnad at privatflyging og skuleflyging først og fremst bør skje på andre flyplassar. Dersom det er nødvendig kan utgifter til opprustingstiltak bli dekte innanfor den ramma på 50 millionar kroner som tidlegare er avsett til statens engasjement når det gjeld småflyplass for Oslo-området.

Luftfartstilsynet skal bli eige forvaltningsorgan

Regjeringa går inn for at Luftfartsinspeksjonen i Luftfartsverket blir skild ut som eit eige forvaltningsorgan, direkte under Samferdselsdepartementet. Utskiljinga kan tidlegast skje frå 1. januar 1999.

Luftfartstilsynet skal i prinsippet vere sjølvfinansierande. For ein overgangsperiode blir det likevel lagt til grunn at det må løyvast stateleg tilskot drifta.

Statleg kjøp av tenester

Regjeringa reknar med ein trafikkvekst på gjennomsnittleg vel fire prosent årleg og legg til grunn uendra realnivå på luftfartsavgiftene. Staten vil som i dag kjøpe flyrutetenester etter anbod på strekningar som flyselskapa ikkje kan drive med tilfredsstillande standard. I tillegg vil staten overføre om lag 110 millioner kroner årleg til Luftfartsverket for drift og investeringar på bedriftsøkonomisk ulønsame flyplassar.

Driftsutgifter

Luftfartsverket vil i perioden 1998-2001 ha samla driftsutgifter på vel seks milliarder kroner. Det er stilt krav til betra produktivitet i verksemda.