Pressemelding

Nr. 23/97
18.04.97

Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007:

Planrammer fortsatt på høgt nivå, økt vekt på vedlikehold, miljø- og trafikksikkerhetstiltak

Tiltak i "Norsk veg- og vegtrafikkplan1998 - 2007" vil i perioden gi over 30 milliarder kroner i sparte transportkostnader for samfunnet. Nær 1 500 færre personer vil bli skadd og drept i vegtrafikken enn tilfellet ville ha vært uten de tiltak som planen legger opp til. Planen gir dessuten en betydelig reduksjon i antall personer som blir sterkt plaget av luftforurensning og støy langs riksvegnettet, går det fram av en stortingsmelding som regjeringen fremmet i statsråd i dag.

Dette er ellers noen av hovedpunktene i stortingsmeldingen om Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998 - 2007:

• Investeringer i og drift og vedlikehold av vegnettet er de viktigste virkemidlene. Planen innebærer en omfordeling av midler fra investeringer til drift og vedlikehold, sammenliknet med inneværende periode.
• I tillegg til fysiske tiltak på vegnettet foreslås nedsatt promillegrense fra 0,5 til 0,2 og økt bruk av automatisk trafikkontroll. Dette vil ha stor betydning for trafikksikkerheten. Det vil også bli lagt sterk vekt på tiltak for å gjøre skolevegene tryggere, blant annet mer målrettete tiltak i forbindelse med skolestart for seksåringer.
• For ytterligere å bidra til miljømessig gode løsninger i vegsektoren skal den miljøfaglige kompetansen styrkes på alle nivåer i Statens vegvesen. Fra og med 1998 skal alle utbyggingsprosjekter kvalitetssikres miljømessig og om nødvendig miljørevideres.
• Som tiltak spesielt rettet mot lokale miljøproblemer i de større byområdene åpner Regjeringen for bruk av vegprising
• Regjeringen vil i løpet av 1997 legge fram et lovforslag om endring av vegtrafikkloven med sikte på å få en lovhjemmel for å kunne ta i bruk lokale oblatordninger (gebyrordninger) for kjøring med piggdekk i storbyområdene. En slik lovhjemmel vil bare bli tatt i bruk om det i tiden framover ikke blir en sterk nedgang i kjøring med piggdekk i disse områdene.

Dette er noen av hovedpunktene i stortingsmeldingen om Norsk veg- og vegtrafikkplan. Meldingen ble lagt fram i statsråd i dag.

1998 - 2001: 38,6 milliarder kroner til vegformål

For de fire første årene i planperioden, det vil si 1998 - 2001, har regjeringen lagt til grunn en planramme på 38,6 milliarder kroner til vegformål. De samlede bevilgninger til vegformål i fireårsperioden 1994 - 1997 utgjør til sammenlikning 39,8 milliarder kroner.

Nivået for planrammen for 1998 - 2001 er også ført videre for hele den kommende tiårsperioden, noe som betyr i alt 96,5 milliarder kroner til vegformål i planperioden 1998 - 2007. I tillegg er det lagt til grunn fem milliarder kroner i bompenger i første fireårsperiode og 8,5 milliarder kroner for hele tiårsperioden.

- Den økonomiske planrammen er tilpasset perspektivene som ligger til grunn for utviklingen i norsk økonomi og oppgavene regjeringen vil prioritere i årene framover.

Rammen gir et noe lavere aktivitetsnivå enn på første del av 90-tallet, men

investeringsnivået er fortsatt høyt.

Ved utformingen av veg- og vegtrafikkplanen for 1998 - 2007 har Samferdselsdepartementet lagt stor vekt på at virkningene skal være gode for forskjellige trafikantgrupper når det gjelder økt framkommelighet og reduserte transportkostnader. Det er også lagt vekt på å få til gode virkninger når det gjelder ulykkesrisiko, støy og lokal forurensning fra trafikken. Ved utformingen av de enkelte anlegg skal det videre legges vekt på hensyn knyttet til natur, landskap, kulturminner og estetikk.

Samferdselsdepartementet har i utformingen av den nye veg- og vegtrafikkplanen også lagt vekt på at en i transportpolitikken står overfor forskjellige utfordringer i byer og i mer grisgrendte strøk. Trafikkgrunnlag, miljø- og kapasitetsproblemer i en del byområder betyr at det her må utvikles løsninger som til dels er forskjellige i forhold til resten av landet. I distriktene vil et godt vegnett være særlig viktig for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv og for å opprettholde sysselsetting og bosetting.

"Vridninger" i bruken av midler til vegformål

Økt trafikk, miljøproblemer, trafikksikkerhet og regional utvikling stiller klare krav til veg- og vegtrafikkpolitikken i årene framover. Regjeringen ønsker derfor å vri noe av innsatsen fra investeringer til drift og vedlikehold av vegnettet. Samtidig vris bruken av en del av investeringsmidlene fra strekningsvise tiltak og over til særskilte miljø- og trafikksikkerhetstiltak og til tiltak for kollektivtrafikken .

På grunn av sterke bindinger, i form av allerede igangsatte eller vedtatte prosjekter og tiltak, er disse vridningene større for hele planperioden 1998 - 2007 sett under ett, enn for de fire første årene.

Strategi for utbygging, vedlikehold, drift av vegnettet

Dette er noen av hovedpunktene i Samferdselsdepartementets strategi for utbygging, vedlikehold og drift av vegnettet:

• Gjennomføring av igangsatte og vedtatte veganlegg krever alene en betydelig ressursinnsats i de fire første årene av planperioden: Av investeringsrammen på 16,7 milliarder kroner er 9,8 milliarder kroner bundet til igangsatte og vedtatte prosjekter og til tilbakebetaling av midler som gjelder blant annet tidligere kommunal forskuttering av riksveganlegg som nå er ferdig utbygd. - De bundne investeringsprosjektene legger betydelige begrensninger på handlefriheten i de fire første årene av planperioden, heter det i stortingsmeldingen.
• Ved nyinvesteringer skal det legges vekt på lønnsomme vegprosjekter som bidrar til å redusere framkommelighetsproblemer, ulykker og miljøulemper. Det er også lagt vekt på regional balanse i investeringsinnsatsen.
• Økt innsats til drift og vedlikehold av riksvegnettet - for å bedre fram- kommeligheten, øke sikkerheten og minske miljøulempene i forbindelse med vegtrafikken.
• Økt vektlegging av særskilte miljø- og trafikksikkerhetstiltak.
• Tilrettelegging for kollektivtrafikk i byer og bynære områder for å avlaste vegnettet og for å bidra til å minske de ulemper som vegtransporten skaper.
• Fortsatt bedring av trafikksikkerheten, særlig for barna. Trygging av skoleveger, blant annet ved bygging av gang- og sykkelveger.
• Økt innsats knyttet til trafikant- og kjøretøyrettete tiltak: Bedre informasjon, økt bruk av automatisk trafikkontroll, senking av "promillegrensen" fra 0,5 promille til 0,2 promille, økt kontrollvirksomhet på vegene, bedre kjøretøykontroll og bedre føreropplæring.
• En bedring av servicenivået i driften av riksvegferjene ved at åpningstidene i prioriterte samband forlenges.
• Økt innsats til legging av fast dekke på grusveger (Hedmark, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland), slik at så si hele riksvegnettet får fast dekke.
• Det legges opp til en økning av innsatsen til rassikring. For perioden 1998-2007 skal det utbedres omkring 100 rasutsatte strekninger. Av disse skal 46 utbedres i årene 1998 - 2001.

Vegprising

Vegprising kan bidra til en bedre utnyttelse av vegkapasiteten, og kan være med på å gi et bedre miljø. Samferdselsdepartementet vil legge til rette for at vegprising kan tas i bruk, særlig i byområder.

Ved hjelp av vegprising kan bilistene stilles overfor de faktiske kostnadene som samfunnet påføres av vegtrafikken. Disse kostnadene varierer sterkt, avhengig av hvor og når det kjøres. Vegprising kan bidra både til å begrense trafikken og til å spre den i tid.

Vegprising er et lokalt virkemiddel, og bør som hovedregel ha lokalpolitisk tilslutning. Samferdselsdepartementet mener nettoinntekter fra vegprising bør fordeles mellom statlige og lokale myndigheter etter en nærmere vurdering.

Vegprising vil, sett fra trafikantenes side, ha mange likhetstrekk med bompengeordninger. Formålet med vegprising er imidlertid ikke å finansiere veg- og kollektivanlegg, men regulering av trafikken.

Piggdekk

Regjeringen vil i løpet av 1997 legge fram et forslag med sikte på å få en hjemmel for eventuelt å kunne ta i bruk lokale oblatordninger (gebyrordninger) for kjøring med piggdekk i storbyene. Lovhjemmelen vil bli tatt i bruk i fall det i tiden framover ikke blir en sterk nedgang i kjøring med piggdekk i disse områdene.

Riksveginvesteringer

Av planrammen på 16,7 milliarder kroner til riksveginvesteringer er 9,2 milliarder kroner bundet til fullføring av prosjekter som allerede er satt i gang eller tatt opp til bevilgning ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997.

Bindingene fordeler seg med 6,3 milliarder kroner på stamvegnettet og 2,9 milliarder kroner på det øvrige riksvegnettet. I tillegg kommer til sammen 660 millioner kroner i tilbakebetaling av forskjellige forskuddsbeløp til allerede fullførte anlegg. - De bundne investeringsprosjektene legger betydelige begrensinger på handlefriheten i de fire første årene av planperioden, heter det i stortingsmeldingen.

Planrammen til riksveginvesteringer for perioden 1998 - 2001 er fordelt slik:

• 7 440 millioner kroner til stamveger
• 3 790 millioner kroner til øvrige riksveger
• 4 180 millioner kroner til særskilte miljø- og trafikksikkerhetstiltak og til rassikring. Samlet "bompengebidrag" for perioden 1998 - 2007 er anslått til om lag 8,5 milliarder kroner, med et anslag på 5 milliarder kroner for årene 1998 - 2001. - Det er betydelig usikkerhet knyttet til anslagene, blant annet fordi kostnadsoverslag og bompengefinansiering ikke er endelig avklart for alle prosjektene, går det fram av stortingsmeldingen.

Tilskudd til fylkesvegformål: Trafikksikkerhet skal prioriteres

Samferdselsdepartementet vil videreføre de statlige tilskuddsprogrammene til fylkesveger på om lag samme nivå som i perioden 1994 - 1997. For årene 1998 - 2001 er det avsatt til sammen 700 millioner kroner til de tre tilskuddsprogrammene "Forsterking", "Store prosjekter" og "Trafikksikker- hetstiltak" . Forsterkningsprogrammet trappes opp i forhold til de siste årene, mens støtten til store prosjekter reduseres. Trafikksikkerhetstiltak (tidligere "Aksjon skoleveg") opprioriteres- blant annet av hensyn til seksåringenes skolestart.

For å få et bedre samsvar mellom standarden på fylkes- og riksveger vil Samferdselsdepartementet ta opp spørsmålet om en administrativ oppskriving av fylkesvegene med fylkeskommunene. Videre vil det bli utarbeidet standardkrav til drift og vedlikehold av fylkesvegene.

Investeringer i stamvegnettet

Stamvegnettet omfatter vegruter som binder landet sammen og som er av særlig betydning for transporter mellom landsdeler og til og fra utlandet. Stamvegnettet skal ha viktige nasjonale eller internasjonale funksjoner, mens det øvrige riksvegnettet skal ha en regional eller lokal funksjon. Stamvegnettet har en lengde på 7 172 kilometer (ikke medregnet midlertidig stamveg over Hallingdal og Aurland). Stamvegnettet utgjør om lag en firedel av riksvegnettet, men avvikler omkring halvparten av den samlede trafikk på riksvegnettet.

For de fire første årene i planperioden, det vil si årene 1998 - 2001 er det avsatt i alt 7,44 milliarder kroner i strekningsvise investeringer i stamvegene, mens det for hele planperioden 1998 - 2007 er ført opp til sammen 17,61 milliarder kroner.

Beløpene er fordelt slik på de 18 stamvegrutene: