Pressemelding

Nr. 22/97
18.04.97

Prioriteringer og økonomiske planrammer for transportsektorene 1998-2007

• Fortsatt høyt nivå på planrammene til veg- og jernbaneformål. Aktivitetsnivået opprettholdes i hovedsak på samme nivå som for perioden 1994-97. Investeringene vris ytterligere fra veg til bane.
• Økt vekt på drift og vedlikehold, blant annet av hensyn til sikkerhet, framkommelighet og miljø over hele landet.
• Økt vekt på miljø- og trafikksikkerhetstiltak og styrking av kollektiv- transporten. Den framtidige utbyggingen og driften av transportnettet skal fremme en mer miljøvennlig og sikker transport.
• Utvikling av jernbanetransport der den har særlige miljø- og trafikk- messige fortrinn..
• For jernbanens kjøreveg økes planrammer for drift og vedlikehold for 1998-2001 med henholdsvis 12 og 47 prosent i forhold til de faktiske bevilgninger for perioden 1994 - 97. Investeringsnivået videreføres, blant annet for å legge til rette for innføring av krengetog på fjerntogstrekningene.
• Luftfartsverkets investeringer ved lufthavner vil særlig bli innrettet mot tiltak som bidrar til ytterligere å øke flysikkerheten. Luftfartsverket satser på investerings- og vedlikeholdstiltak ved de eksisterende flyplassene. Dessuten legges det opp til betydelige teknisk-operative utbedringstiltak ved de regionale flyplassene (kortbaneflyplassene) som staten nå overtar.
• God tilknytning mellom viktige havner og det landbaserte transport- systemet
• Trafikkgrunnlag, miljø- og kapasitetsproblemer i en del byområder betyr at det her må utvikles løsninger som er forskjellige i forhold til resten av landet. I distriktene vil et godt vegnett være særlig viktig for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv og for å opprettholde sysselsetting og bosetting.

Dette er noen av hovedpunktene i stortingsmeldingen "Om avveininger, prioriteringer og planrammer for transportsektorene 1998 - 2007". I denne stortingsmeldingen, som ble lagt fram i statsråd i dag, gir regjeringen en samlet framstilling av de overordnede avveiningene som er lagt til grunn i stortingsmeldingene om Norsk veg- og vegtrafikkplan, Norsk jernbaneplan, Norsk luftfartsplan og i den kommende stortingsmeldingen om havner og infrastruktur for sjøfart. De tre første stortingsmeldingene ble også lagt fram i statsråd i dag, mens stortingsmeldingen om havner og infrastruktur for sjøfart vil bli lagt fram med det første.

Alle de fire "planmeldingene" for transportsektorene gjelder for tiårs- perioden 1998 - 2007, men med hovedvekt på den første fireårsperioden, det vil si årene 1998 - 2001.

Økonomiske planrammer: Skal fremme miljøvennlig og sikker transport

• De langsiktige budsjettmessige utfordringene tilsier at det vil være begrenset rom for vekst i offentlig ressursbruk i de nærmeste årene. Det betyr at økt innsats innen prioriterte områder som utdanning, helse og omsorg begrenser muligheten for økte offentlige utgifter på andre områder, blant annet på samferdselssektoren. Aktivitetsnivået opprettholdes derfor i hovedsak på samme nivå som for perioden 1994 -97.
• Samferdselstiltak har ofte blitt brukt for å dempe svingninger i den økonomiske aktiviteten i samfunnet. Det har gitt økt satsing i perioder med lav økonomisk aktivitet og mer tilbakeholdenhet i perioder med sterkt press i norsk økonomi. De økonomiske rammene for transportsektoren vil bli vurdert ut fra en samlet realøkonomisk ramme, og slik at en unngår at samferdselstiltak bidrar til uønsket press i norsk økonomi.
• Det legges opp til å bruke de statlige bevilgningene til å påvirke utviklingen i og mellom de ulike transportformene, for blant annet å oppnå å oppnå en mer miljøvennlig og sikker transport. Regjeringen vil derfor styrke jernbanen der den har klare trafikk- og miljømessige fortrinn i forhold til vegtransport, og der det er grunnlag for å overføre trafikk fra veg til jernbane, heter det i stortingsmeldingen.

Planrammer for jernbane, veg og Luftfartsverkets investeringer.

Regjeringen legger opp til disse planrammene for perioden 1998-2007:

Det legges også opp til økonomiske planrammer for fiskerihavner, farleder og den øvrige infrastrukturen for sjøtransport. Disse planrammene vil bli presentert i stortingsmeldingen om havner og infrastrukturen for sjøtransport 1998-2007. Denne stortingsmeldingen vil bli lagt fram med det første.

Veg

For de fire første årene planperioden, det vil si årene 1998 - 2001, er det satt av i alt 38,6 milliarder kroner til vegformål, mens det for hele planperioden 1998 - 2007 er lagt til grunn en økonomisk ramme på 96,5 milliarder kroner.

I første del av perioden vil imidlertid en stor del av investeringene være knyttet til vedtatte og igangsatte prosjekter. I tiårsperioden som helhet vil imidlertid bindingene på investeringssiden være mindre og dermed handlingsrommet større. For å skape rom for å vri innsatsen fra investeringer til drift og vedlikehold, vil det bli lagt til grunn noe lavere veginvesteringer mot slutten av planperioden. Miljø- og trafikksikkerhetshensyn vil i økende grad stille krav til utformingen av vegpolitikken. For å møte disse utfordringene vil det være behov for en betydelig ressursinnsats til investeringer, drift og vedlikehold av vegnettet også i årene framover.

Planrammer for veg

Jernbane

Regjeringen ønsker særlig å legge til rette for økt transport av gods på jernbanen over lengre avstander. Dessuten legger regjeringen til rette for å styrke jernbanens persontransport i og mellom tettbygde områder. Regjeringen går derfor inn for en økt planramme for de samlede bevilgninger til jernbaneformål, sammenliknet med en videreføring av rammene for planperioden 1994 - 97.

For de fire første årene i den kommende planperioden legges det til grunn en veiledende planramme på 17,7 milliarder kroner (ikke medregnet Gardermobanen).

For å bedre jernbanens driftsstabilitet er det for årene 1998 - 2001 lagt opp til vesentlige økninger for drift og vedlikehold av jernbanens kjøreveg:

• 3,45 milliarder kroner er satt av til vedlikehold av kjørevegen. Dette er 1 105 millioner kroner eller vel 47 prosent høyere enn de faktiske bevilgningene for 1994 - 97.
• 5,56 milliarder kroner er satt av til drift av kjørevegen for 1998 - 2001. Dette betyr en økning med 588 millioner kroner eller nær 12 prosent i forhold til den faktiske bevilgningen for 1994 - 97.

Planrammen for investering i jernbanens kjøreveg i de fire årene 1998-2001 ligger 113 millioner kroner eller 2,5 prosent høyere enn faktisk bevilget i perioden 1994-97. En rein videreføring av dette aktivitetsnivået for hele tiårsperioden 1998-2007 vil bety en økonomisk ramme på omkring 44 milliarder kroner. - I den grad det blir rom for å øke aktiviteten innefor samferdselssektoren, vil det bli lagt opp til en ytterligere opprioritering i jernbanens kjøreveg.

Planrammer for jernbane

Luftfart

Planrammer for Luftfartsverket

I planrammen er det satt av til sammen 2 080 millioner kroner til Luftfartsverkets investeringer ved lufthavner (Oslo hovedflyplass ikke medregnet). Investeringen er blant annet innrettet mot ytterligere styrking av flysikkerheten og tiltak for å ta vare på infrastrukturen. Dessuten legges det opp til betydelig teknisk-operative utbedringstiltak ved de regionale flyplassene (kortbaneflyplassene) som staten nå overtar fra kommunene.

Inntektsrammen til Luftfartsverket vil bli vesentlig lavere når likviditets- overskuddet fra Fornebu faller bort høsten 1998. Det er ikke grunnlag for å vente tilskudd fra Oslo Lufthavn AS til det øvrige lufthavnsystemet før etter 2001.

Med statens overtakelse av 26 regionale lufthavner som skal oppgraderes teknisk/operativt, vil Luftfartsverkets bedriftsøkonomiske ulønnsomme virksomhet øke. Det foreslås derfor en veiledende planramme på 110 millioner kroner pr. år til kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester fra Luftfartsverket. Dette er i samsvar med nivået på det tilskudd staten har ytt kommunene for de regionale flyplassene som staten er i ferd med å overta.

For perioden 2002-2007 vil overføringen til Luftfartsverket blant annet avhenge av avkastningen på innskutt kapital i Oslo Lufthavn AS, noe som igjen vil være avhengig av blant annet trafikkutvikling og driftsresultat.

Utbygging av kollektivtransport i byområdene

Regjeringen ønsker å styrke kollektivtransporten i byområdene. Dette vil bidra til en mer miljøvennlig og trafikksikker transport og samtidig også være med på å minske problemene med flaskehalser og køkjøring på deler av vegnettet. Ifølge regjeringen er det behov for et bredt samarbeid mellom statlige og lokale aktører for å få til en styrking av kollektivtrafikken.

Regjeringen mener det er viktig å skape et så bredt finansieringsgrunnlag som mulig for en økt satsing på kollektivtransport i de sentrale by- områdene, blant annet gjennom effektivisering og ved å ta i bruk ulike finansieringsformer, spesielt for banegående transport.

- Innenfor dagens ansvarsdeling mellom statlige og lokale myndigheter ligger det muligheter i et videre samarbeid mellom staten, lokale myndigheter og næringslivet når det gjelder å oppnå bedre transporttilbud, infrastrukturutbygging og finansiering. Regjeringen ønsker å legge til rette for at ulike alternative finansieringsformer kan inngå som elementer i pakkeløsninger for å finansiere en framskyndet kollektivutbygging. I utgangspunktet vil det være opp til lokale myndigheter i samarbeid med trafikkselskapene og statlige virksomheter å ta i bruk slike virkemidler.

Samferdselsdepartementet prioriterer arbeidet med en samlet plan for en forsert utbygging av kollektivtransporten i Oslo og Akershus med sikte på å få til et bedre kollektivtilbud. Planleggingen skjer i samråd med lokale myndigheter.

Det vil fortsatt bli tildelt særskilte kollektivmidler til storbyene. Fra 1997 skjer dette innenfor rammen til riksveginvesteringer. I første fireårsperiode føres tilskuddene videre på et noe høyere nivå enn i 1997, for så å øke ytterligere etter 2001. Dette gjør det nødvendig med en sterkere innsats på planleggingssiden i de første fire årene.

Transport for funksjonshemmede

God framkommelighet må også gjelde for personer som har ulike former for funksjonshemninger. Tilrettelegging for å ivareta funksjonshemmedes behov vil i hovedsak være integrert i det generelle arbeidet med utforming av infrastruktur og transportmidler. Det vil bli lagt opp til bedre samordning av samferdselssektorens innsats for de funksjonshemmede. Det skal utvikles rapporteringsrutiner for å overvåke virksomheten i de statlige samferdselsetatene og spesialtransport i fylkene. Samferdselsdepartementet vil videre utrede mulig lovhjemmel eller regelverk som i større grad ivaretar tilgjengeligheten til transportmidler for funksjonshemmede.

Miljø

For å oppfylle de nasjonale målene knyttet til globale og regionale miljøproblemer vil Regjeringen i hovedsak benytte generelle og tverrsektorielle virkemidler, blant annet avgifter. Dette vil bidra til å nå miljømålene på en effektiv måte. Aktuelle avgifter bør rettes inn mot å begrense ulemper og kostnader som har sammenheng med transportsektorens negative miljøvirkninger. Spørsmål knyttet til avgiftsleggingen vil bli nærmere vurdert i oppfølging av utredningen fra Grønn skattekommisjons.

Lokale miljøproblemer bør først og fremst begrenses ved å bruke virkemidler som er tilpasset lokale forhold. I meldingen vises det til at det blant annet er utarbeidet rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Det blir også vist til den nye forskriften til forurensingsloven. Forskriften vil fastsette grenseverdier for lokale luftforurensninger og støy. Forskriften vil være med på å vri veginvesteringene i mer miljøvennlig retning.

Regjeringen vil i løpet av 1997 legge fram et forslag om endring av vegrafikkloven med sikte på å få en lovhjemmel for eventuelt å kunne ta i bruk lokale oblatordninger (gebyrordninger) for kjøring med piggdekk i storbyområdene. En slik lovhjemmel vil bli tatt i bruk i fall det i tiden framover ikke blir en sterk nedgang i kjøring med piggdekk i storbyområdene.

Vegprising kan bidra til en bedre utnyttelse av vegkapasiteten, og kan være med på å gi et bedre miljø. Samferdselsdepartementet vil legge til rette for at vegprising kan tas i bruk, særlig i byområder.

Areal er en knapphetsfaktor, særlig i sentrale deler av landet. Samferdsels- sektorens arealforbruk kan skape "barrierevirkninger" og uønskede landskapsinngrep i kultur- og naturmiljø. Areal må ventes å bli en stadig større knapphetsfaktor og en viktigere del av beslutningsgrunnlaget i tiden framover. I den videre utvikling av transportnettet må det derfor legges vekt på avveininger knyttet til arealbruk, heter det i stortingsmeldingen.

Natur- og kulturverdier

Regjeringen legger vekt på at utforming av infrastrukturen for transport skal ta hensyn til natur- og kulturverdier. Så langt som mulig bør en unngå at samferdselsanlegg gjør skade på områder og naturtyper som har særlig stor verdi for det biologiske mangfoldet og vår kulturhistorie. For å bevare det biologiske mangfoldet er det særlig viktig å unngå inngrep i større, sammenhengende naturområder og sårbare naturtyper.

Ved riktig utforming kan infrastrukturen oppleves som et positivt innslag i landskapet. Eldre veger, bruer og jernbaneanlegg og fyr og merker langs kysten kan ha historiske, kunnskapsmessige og kulturelle verdier som bør bevares for ettertiden.

Regjeringen legger vekt på at utbyggingsprosjekter som settes i gang i planperioden skal være underlagt miljømessig kvalitetssikring og om nødvendig revisjon. Det arbeides med å styrke den faglige kompetansen når det gjelder miljøspørsmål og kollektivtransport, særlig i Statens vegvesen.

Informasjonskontoret, Akersg. 59, Oslo
Postadresse: Boks 8010 Dep., 0030 OSLO
Informasjonssjef
Ivar Torvik
Tlf.: 22 24 81 08
(Privat 22 60 21 42)
Telefax
22 24 95 71
22 34 95 71