Pressemelding

Nr. 72
13.10.97

Statsbudsjettet 1998

Samferdselsdepartementet:

Bevilgninger fortsatt på høgt nivå

Forslagene til bevilgninger til veg- og jernbaneformål for 1998 er på om lag samme nivå som i år, med en viss vridning fra veg til jernbane. Bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbanens kjøreveg økes - for å sikre bedre driftsforhold på dagens nett. Forslag til jernbanebevilgninger omfatter også vedlikeholds- og investeringstiltak for å legge til rette for bruk av krengetog.

- Samferdselsbudsjettet er tilpasset regjeringens økonomiske opplegg.

Innenfor et samlet og stramt budsjettopplegg har regjeringen valgt å prioritere bevilgninger til helse, eldreomsorg, utdanning og tiltak for barn og unge. Samferdselssektoren utgjør likevel fortsatt en stor og viktig del av statsbudsjettet. Dette understreker sektorens betydning for nærings-, distrikts- og miljøpolitikken, sier samferdselsminister Sissel Rønbeck.

I forslaget til 1998-budsjett for Samferdselsdepartementet er de samlede utgiftene, medregnet lånebevilgninger, redusert med 10 prosent, sammenlignet med vedtatt budsjett for 1997. Reduksjonen skyldes i all hovedsak lavere lånebehov for Oslo Lufthavn AS og NSB Gardermobanen AS. Ser en bort fra disse lånebevilgningene, er reduksjonen på 1,6 prosent.

Vegformål: 9 450 millioner kroner

Til vegformål er det foreslått i alt 9 450 millioner kroner. Innenfor bevilgningen er investeringer prioritert sterkere enn drift og vedlikehold, på grunn av store bindinger i tilknytning til igangsatte anlegg.

5 020 millioner kroner er avsatt til trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksvegnettet, medregnet tilskudd til riksvegferjedriften.

Til riksveginvesteringer er det avsatt 4 231,1 millioner kroner. Investeringene for 1998 er preget av store bindinger i form av allerede vedtatte eller igangsatte prosjekter. Videreføring av igangsatte prosjekter er prioritert.

I tillegg til investeringsbevilgninger over statsbudsjettet kommer 1 680 millioner kroner som stilles til rådighet fra bompengeordninger.

162,9 millioner kroner er foreslått som tilskudd til fylkesvegformål. Innenfor dette tilskuddet er trafikksikkerhetstiltak prioritert. Dette er gjort særlig med tanke på grunnskoleelevenes skoleveg. Også investeringer i gang- og sykkelveger langs riksveger vil bli rettet inn mot tiltak som ivaretar hensyn til barn i trafikken.

Jernbaneformål: 5 608 millioner kroner

Regjeringen foreslår å bruke i alt 5 607,5 millioner kroner til jernbaneformål i 1998. 1 122 millioner kroner av dette er lånebevilgninger mv. til Gardermobanen.

Til drift og vedlikehold av kjørevegen, som Jernbaneverket har ansvaret for, er det foreslått 2 041 millioner kroner. Korrigert for enkelte budsjettekniske forhold, utgjør forslaget en økning på 151,9 millioner kroner fra 1997. Den økte bevilgningen til drift og vedlikehold av kjørevegen foreslås for å sikre bedre driftsforhold på dagens banenett og for å legge til rette for framtidig bruk av krengetog på fjerntogstrekninger.

Til investeringer i jernbanenettet er det foreslått 1 217,8 millioner kroner. Etter en korrigering for budsjettekniske forhold, utgjør dette en reduksjon på 27,2 millioner kroner fra 1997.

Investeringsbevilgningen vil i all hovedsak bli brukt til store investeringsprosjekter som allerede er i gang. Investeringsmidlene skal særlig gå til bygging av dobbeltspor-seksjoner, fjerning av "flaskehalser" og linjeomlegging. Prioritet er gitt til tiltak som bedrer driftssikkerheten og øker kjørehastigheten. Det er dessuten avsatt 57 millioner kroner til særskilte krengetogtiltak og 18,3 millioner kroner til strømomformer ved Kjelland på Sørlandsbanen - et tiltak som også vil være av stor betydning for innføring av krengetog. Disse tiltakene kommer i tillegg til den økte vedlikeholdsinnsatsen og større investeringsprosjekter som også er av betydning for den framtidige driften av krengetog.

930 millioner kroner er foreslått til statlig kjøp av persontransporttjenester. Det er tatt hensyn til økte kostnader i forbindelse med anskaffelse av nytt materiell, blant annet lokaltogsett, dieseldrevne lettogsett og nye InterCity-togsett.

Luftfartsformål

Bevilgningsforslaget for luftfartsformål er på i alt vel 3 700 millioner kroner. Av dette gjelder 500 millioner kroner ansvarlig lånekapital og 2 000 millioner kroner ordinære lån til Gardermo-utbyggingen.

Utgifter til driften av det statlige luftfartsnettet vil også i 1998 i det vesentligste bli dekket av statens inntekter fra denne sektoren. Luftfartsavgiftene utgjør 70,9 prosent av de samlede inntektene. Resten kommer hovedsakelig fra forretningsmessige aktiviteter ved flyplassene, for eksempel utleie av lokaler og parkeringsplasser. Luftfartsverkets inntekter dekker fullt ut dets drifts- og investeringsutgifter.

Til investeringer i stamrutenettet, utenom Gardermoen, er det avsatt 500,3 millioner kroner, mens investeringene på de regionale lufthavnene utgjør 214,8 millioner kroner.

I tillegg til de avsluttende arbeider på Gardermoen preges investeringsbudsjettet av videre utbygging på Tromsø lufthavn, Langnes, Harstad /Narvik lufthavn, Evenes og bygging av ny taksebane på Trondheim lufthavn, Værnes. Investeringene ved de regionale lufthavnene omfatter særlig tiltak for å bedre standarden for å legge til rette for bedre regularitet og sikkerhet. Arbeidet med bygging av ny flyplass i Båtsfjord fortsetter i 1998.

246,8 millioner kroner er ført opp som godtgjørelse for drift av innenlandske flyruter. Beløpet gjelder i det vesentlige Widerøes såkalte "kortbaneruter" som selskapet driver i samsvar med en treårig anbudsavtale.

171,5 millioner kroner er foreslått som tilskudd til regionale flyplasser. Beløpet omfatter tilskudd til ikke-statlige flyplasser, delvis dekning av kostnader i forbindelse med at staten overtar regionale lufthavner og overføring til Luftfartsverket som kompensasjon for drift og investeringer ved de regionale lufthavene som staten nå overtar.

Særskilte transporttiltak: Tilskudd til Hurtigruta

Regjeringen foreslår at det skal bevilges 199,7 millioner kroner som tilskudd til drift av Hurtigruta. Forslaget er i samsvar med gjeldende avtale mellom staten og Hurtigruteselskapene.

Landsdekkende posttjenester

For å sikre et tilbud av likeverdige posttjenester over hele landet, foreslås det bevilget 550 millioner kroner i betaling til Posten Norge for å utføre samfunnspålagte posttjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme.

Samferdselsdepartementet har fastsatt at portoen for A-post innenlands i 1998 skal øke med gjennomsnittlig 4,2 prosent fra 1. januar. Portoen for brev under 20 gram, sendt som A-post, vil øke fra kr 3,70 til kr 3,80.

Post- og teletilsynet

Utgiftene til Post- og teletilsynet (tidligere Statens teleforvaltning) er ført opp med 142,2 millioner kroner. Post- og teletilsynet har ansvar for å føre tilsyn med aktørene på post- og teleområdet, noe som blant annet betyr kontroll for å sikre at lover, forskrifter og konsesjonsvilkår overholdes. Tilsynet skal også sørge for at det foretas en hensiktsmessig og effektiv bruk av radiofrekvenser og nummerserier. Virksomheten er selvfinansiert gjennom avgifter og gebyrer.

Forskning og utvikling: Vekt på miljøtiltak og IT

Over Samferdselsdepartementets eget budsjett foreslås det bevilget i alt 95 millioner kroner til forskning og utvikling. 18,9 millioner kroner er avsatt til transportforskning, blant annet med sikte på at midlene skal nyttes til forskning om bruk av informasjonsteknologi i transportsektoren. Til utredninger om miljø og trafikksikkerhet m.m. er det avsatt 12,5 millioner kroner. 34,2 millioner kroner gjelder tilskudd til utvikling av bedre og mer brukertilpasset kollektivtransport samt tilskudd til forsøk med bruk av alternative drivstoff og annen ny miljøvennlig teknologi i transportsektoren. Til telekommunikasjonsforskning er det ført opp 29,4 millioner kroner.

I tillegg til disse bevilgningene kommer mange forsknings- og utviklingstiltak som gjennomføres i regi av de statlige samferdselsvirksomhetene, og som finansieres over virksomhetenes egne budsjetter.