Pressemelding

Eldre og helse først

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for 1998 er på 148,8 milliarder kroner. Det tilsvarer 12,9 pst av forventet brutto nasjonalprodukt neste år, og utgjør 35 prosent av hele statsbudsjettet. Utgiftene til folketrygden utgjør 85 pst av budsjettet. Forslaget til 1998-budsjettet øker med 11,9 milliarder kroner i forhold til fjorårets budsjett. Hvis man ser bort fra økt grunnbeløp og flytting av budsjettposter mellom departementer, er den underliggende reelle veksten på ca. 6,5 milliarder kroner eller ca. 4,5 pst.

Viktige satsningsområder i 1998-budsjettet:

• Det skal gjennomføres en omfattende utbygging av eldreomsorgen.
• Utbyggingen av behandlingskapasiteten i somatiske sykehus fortsetter.
• Innsatsstyrt finansiering økes fra 30 pst til 40 pst.
• Sterkere øremerket satsing på psykiatri i kommuner og fylkeskommuner
• Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell
• Det forebyggende rusmiddelarbeidet styrkes.
• Høyere stønader til enslige forsørgere.

Sosialminister Hill-Marta Solbergs kommentar

• Styrking av eldreomsorgen preger dette budsjettet. Nå legges grunnlaget for en utbygging som skal sikre et godt og fleksibelt tjenestetilbud for eldre. Handlingsplanen for eldreomsorgen følges opp med tilskudd til utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, øremerkede midler til nedbetaling av lån og øremerkede midler til pleie- og omsorgstjenester. Dette vil sette kommunene istand til å bygge ut tilbudet i takt med aldersutviklingen og til å heve kvaliteten på dagens tilbud, sier sosialminister Hill-Marta Solberg.
• Mange enslige forsørgere sliter med dårlig økonomi, og noen mangler utdanning for å kunne forsørge seg selv og barna sine. Stønadsordningene for enslige forsørgere legges om først og fremst for å bedre inntekten for de som i en midlertidig periode har overgangsstønad som viktigste inntektskilde. Videre ønsker vi å stimulere til utdanning, yrkesaktivitet og selvforsørgelse, sier sosialminister Hill-Marta Solberg.
• Dette budsjettet innenbærer en styrking av tilbudet til noen av de vanskeligst stilte i vårt samfunn, de tyngst belastede rusmiddelmisbrukerne. Ved at vi nå gjør metadonassistert behandling til en permanent del av behandlingstilbudet vil mange få muligheten til et bedre liv. Også det forebyggende rusmiddelarbeidet vil bli styrket med dette budsjettet, sier Solberg.

Helseminister Gudmund Hernes' kommentar

• Selv om behandlingskapasiteten har økt, er det fortsatt for mange pasienter som må vente for lenge på behandling. Sterkere statlig helsesatsing og økt vekt på innsatsstyrt finansering vil stimulere til økt pasientbehandling. Det legges også opp til økt aktivitet på poliklinikkene. Arbeidet med å følge opp kreftplanen starter nå. Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til tiltak mot kreft, bla. 25 millioner kroner til stråleterapi, og 5 millioner kroner til styrket tobakksforebygging. Arbeidet med en opptrappingsplan for tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser er startet opp. Midlene vil gå til å bedre tilbudet til hjemmeboende psykiatriske pasienter, samt legge om og styrke selve behandlingstilbudet. Det må satses på større brukermedvirkning og bedre etterutdanning av personalet innenfor psykiatrien, sier helseminister Gudmund Hernes.
• Penger alene gir ikke en bedre helsetjeneste. Den nye handlingsplanen for helse- og omsorgspersonell er en viktig brikke for å møte økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Arbeidet med de fire nye helselovene, og prosjekter for bedre organisering i sykehusene er også kommet godt i gang, sier Hernes.

Finansiering av helse- og omsorgstjenester i kommuner og fylker

Bare en mindre del av kommuner og fylkeskommuners utgifter til helse- og omsorgstjenester bevilges over Sosial- og helsedepartementets budsjett. Det meste finansieres gjennom kommunenes frie inntekter, dvs. rammeoverføringer gjennom inntektssystemet, skatter og avgifter. Øremerkede tilskudd vil øke sin andel i 1998.

Handlingsplanen for eldreomsorgen

Handlingsplanen for eldreomsorgen ble behandlet i Stortinget i juni, og blir fulgt opp i statsbudsjettet for 1998. Det øremerkede tilskuddet til drift av pleie- og omsorgstjenester økes med 695 mill. kroner i forhold til inneværende år, og vil utgjøre totalt 1 199 millioner kroner. I tillegg bevilges 105 mill kroner til kommuner med det dårligste tilbudet av pleie- og omsorgstjenester.

• Investeringstilskuddet pr omsorgsbolig heves til 175 000 kroner pr. bolig.
• Investeringstilskuddet pr sykehjemsplass heves til 375 000 kroner pr. plass.

Kommuner som har fått tilsagn etter gamle satser, men ferdigstiller prosjektene i 1997 vil få tilskudd etter de nye satsene.

Kommuner som har fått tilsagn om tilskudd etter 1. januar 1997 vil få dekket utgifter til renter og avdrag.

Samlet satsing på eldreplanen frem til år 2 002 vil være omlag 30 mrd. kroner.

Kontaktperson:
Underdirektør Eli Johanne Lundemo, tlf. 22 24 85 91

Innsatsstyrt finansiering av somatiske sykehus

Den nye innsatsstyrte finansieringen av sykehus ble innført 1. juli i år. Prosentvis DRG-refusjon ble fastsatt til 30 pst. Fra 1. januar 1998 økes DRG-refusjonen fra 30 til 40 pst. Hensikten er å øke pasientbehandlingen i sykehusene. DRG betyr diagnose-relaterte grupper, og finansieringen tar hensyn til at behandling av ulike sykdommer har forskjellig kostnad. Staten refunderer utgiftene etter en på forhånd fastsatt sats. Når refusjonen nå øker til 40 pst, betyr det at rammefinansieringen står for det resterende. Finansieringen av fylkeskommunenes sykehus vil derfor i hovedsak fortsatt baseres på faste rammer uavhengig av aktivitet. Refusjonen blir utbetalt til fylkeskommunen. Den enkelte fylkeskommune står fritt til å inngå avtaler med sine sykehus, enten som stykkprisavtaler eller ved andre kontrakter.

Det legges inn midler til en økning av behandlingsvolumet på sykehusene også 1998. Den statlige helsesatsingen økes med ca. 700 millioner kroner som er helårsoppfølging av finansieringsreformen. DRG-refusjonen prisjusteres for å ta høyde for kostnadsutvikling i sykehusene.

Kontaktperson:
Prosjektleder Jan Erik Tveiten, tlf 22 24 84 57

Nasjonal kreftplan

Nasjonal kreftplan (NOU 1997:20) er sendt på høring med frist 1. oktober. Regjeringen vil utarbeide handlingsplaner, og kommer tilbake til Stortinget med forslag til tiltak. I budsjettet for 1998 foreslås det 50 millioner kroner til tiltak mot kreft.

Det er høyt prioritert å styrke forebyggende tiltak og stråleterapien. Det er godkjent to satelittavdelinger for ståleterapi ved sentralsykehuset i Rogaland og Vest-Agder Sentralsykehus. Avdelingene skal ha et faglig samarbeid med Haukeland sykehus og Radiumhospitalet. Ved Sentralsykehuset i Rogaland vil større investeringer være nødvendig i 1998. Staten har en intensjonsavtale med Vest- og Aust-Agder om økonomisk medvirkning. Staten vil også medvirke til oppbyggingen i Rogaland. Videre skal det foretas ombygginger ved Radiumhospitalet.

Kontaktperson:
Avdelingsdirektør Gerd Vandeskog, tlf. 22 24 87 06
Byråsjef Jan Berg, tlf. 22 24 87 67

Sterkere satsing på tobakksforebygging

I forbindelse med oppfølging av norsk kreftplan er det foreslått å styrke det tobakksforebyggende arbeidet med 5 mill. kroner. Midlene skal gå til å styrke innsatsen knyttet til disse hovedformålene:

• Tobakksfrie gravide og røykfrie småbarnsmiljøer
• Røykeforebyggende satsing i ungdomsskolen
• Røykfrie videregående skoler
• Bedre hjelp til røykeslutt for voksne

Kontaktperson:
Underdirektør Lisbeth Hårstad, tlf. 22 24 87 10

Bedre tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser

Arbeidet med en forpliktende opptrappingsplan for psykiatrien er startet opp.

De øremerkede bevilgningene til psykiatri økes med 400 millioner kroner. Av dette skal 45 millioner brukes for å øke kompetansen til de ansatte. Dette omfatter bl.a. 15 millioner kr. til opplæring av ufaglærte og 15 millioner kr. til tverrfaglig viderutdanning i psykisk helsarbeid. Midlene vil også gå til å bedre tilgangen på psykiatere i områder med svak spesialist-dekning.

150 millioner kroner er videreføring av bevilgningen fra Revidert nasjonalbudsjett, hvorav 2/3 skal gå til utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien, og resten skal styrke tjenestetilbudene i kommunene. I tillegg bevilges 70 millioner kroner til tilbud i kommunene, 11 millioner til fylkene, mens 98 millioner kroner skal benyttes til omstrukturering og styrking av behandlingstilbudet. 26 millioner kroner skal benyttes til å følge opp andre tiltak i stortingsmeldingen om psykiske lidelser og tjenestetilbudene.

Kontaktperson:
Underdirektør Finn Aasheim, tlf. 22 24 87 56

Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell

I handlingsplan for helse- og omsorgspersonell 1998- 2001 - Rett person på rett plass - foreslår Regjeringen å bevilge 110 millioner kroner i 1998 for å styrke videreutdanning, rekrutteringstiltak og organisasjonsutvikling. 45 millioner kroner av dette skal benyttes for å øke kompetansen innenfor psykiatri. 15 millioner skal til utdannings-/ kvalifiseringstiltak i forbindelse med Handlingsplanen for eldreomsorg. I tillegg foreslås å opprette flere studieplasser for helsepersonell ved høyskoler og universiteter.

Kontaktperson:
Rådgiver Erling Steen, tlf. 22 24 84 27

Sykepenger - utvidelse av arbeidsgiverperioden

Fra 1. januar har kommunene ikke lenger anledning til å kreve egenbetaling for hjemmesykepleie. I tillegg til sykepleietjenester vil det også omfatte nødvendig hjelp til å stå opp, toalettbesøk mv. Kommunene kan fortsatt kreve egenbetaling for hjemmehjelpstjenester som matinnkjøp og rengjøring. Fordi kommunene mister inntekter på denne omleggingen, vil de få kompensert 200 millioner kroner fra staten.

Kontaktperson:
Underdirektør Anders Haugland, tlf. 22 24 85 16

Omlegging av stønadene til enslige forsørgere

Slik foreslår Regjeringen at stønaden til enslige forsørgere blir fra 1. januar:

• Overgangsstønaden økes til 1,85 ganger grunnbeløpet (G), det vil si en økning på drøyt 9 000 kroner til 78 625 kroner.
• Hovedregelen er at overgangsstønaden kan gis i inntil tre år før det yngste barnet fyller åtte år. Dersom den enslige forsørgeren er under nødvendig utdanning, kan stønadstiden utvides med inntil to år fram til barnet fyller åtte år.
• Enslige forsørgere med barn under tre år får et ekstra småbarnstillegg. Tillegget gis til den gruppen enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd og full overgangsstønad.
• Det gis stønad til barnetilsyn, tilsvarende 70 pst av dokumenterte utgifter, begrenset oppad til 27 600 kroner pr. år for første barn, 36 000 kroner pr. år for to barn og 40 800 kroner pr. år for tre eller flere barn.
• Den særskilte nedkomststønaden til enslige mor oppheves.

Frem til år 2001 kan det gis overgangsstønad etter de regler om stønadstid og aldersgrenser som gjaldt før 1. januar 1998. Stønad til barnetilsyn som er gunstigere etter gamle bestemmelser kan løpe ut skoleåret. Totalt vil endringene for enslige forsørgere medføre økte utgifter på ca. 425 millioner kroner i 1998.

Kontaktperson:
Avdelingsdirektør Aase Rokvam, tlf. 22 24 86 24.

Sykepenger - utvidelse av arbeidsgiverperioden

Regjeringen forslår at arbeidsgiverperioden, dvs. tidsrommet hvor arbeidsgiveren har ansvaret for å dekke sykepenger, utvides fra to til tre uker. Ytelsene til arbeidstaker skal ikke reduseres. Utvidelsen skal stimulere arbeidsgiverne til å iverksette tiltak som kan forebygge og redusere fravær. Skjermingsordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for mindre bedrifter foreslås utvidet til å gjelde for tre uker.

Av praktiske grunner foreslås det at utvidelsen av arbeidsgiverperioden innføres fra 1. april 1998.

Kontaktperson:
Avdelingsdirektør Elfriede Børsum, 22 24 86 05

Økt barnetillegg

Barnetillegget for pensjonist som forsørger barn heves med 2 125 kroner pr. år. Dermed vil tillegget utgjøre 12 750 kroner pr. år. Fordi barnetillegget er inntektsprøvet, vil forslaget ha en god fordelingsvirkning og være treffsikkert overfor forsørgere med anstrengt økonomi. Denne økningen vil særlig komme yngre uførepensjonister med barn tilgode.

Kontaktperson:
Avdelingsdirektør Aase Rokvam, tlf. 22 24 86 24.

Økt egenbetaling for helsetjenester

Utgiftstaket for egenbetaling foreslås økt fra dagens 1 290 kroner til 1 390 kroner. Det foreslås også å sette opp egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi med 11 pst fra 15. januar 1998. Egenandelen på syketransport foreslås økt med 5 kroner, fra 45 til 50 kroner pr. enkeltreise.

Kontaktperson:
Underdirektør Atle Grøhn, tlf. 22 24 87 27.

Handlingsplanen for funksjonshemmede

Regjeringen foreslår en ny periode for Handlingsplanen for funksjonshemmede. I perioden 1998-2001 vil innsatsen bli konsentrert om tre hovedområder: Planlegging og brukermedvirkning, Funksjonshemmedes rettigheter og Tilgjengelighet i samfunnet. Gjennom tiltak på disse områdene fokuseres det på en mer systematisk bruk av ulike styringsvirkemidler. Planen legger også vekt på å øke innsatsen for, og oppmerksomheten rundt, funksjonshemmede innenfor departementets ordinære virksomhet. Det er foreslått satt av 25 millioner kroner til planen for 1998.Tiltakene fra handlingsplanen for 1993-1997 blir videreført med en budsjettramme på 74,1 millioner kroner.

Kontaktperson:
Rådgiver Anne Lieungh, tlf. 22 24 85 72

Unge funksjonshemmede ut av sykehjem

Regjeringens mål er at funksjonshemmede under 67 år som bor i alders- og sykehjem, og som ønsker det, skal få tilbud om alternativ bolig. Det er derfor etablert et øremerket tilskudd til kommunene for igangsetting og drift av andre bo- og omsorgstilbud til denne gruppen. Det foreslås å øke tilskuddsatsen til 600 000 kroner fordelt over tre år. I 1998 vil tilskuddet totalt gjelde ca. 230 personer. Målet er at 60 personer skal flytte ut av sykehjem i løpet av året.

Kontaktperson:
Førstekonsulent Øyvind Brandt, tlf. 22 24 85 78.

Bedre bostøtte til pensjonister

Regjeringen ønsker å bedre den økonomiske situasjonen for minstepensjonistene uten andre inntekter av betydning. Den utvidelse og forbedring av den behovsprøvede bostøtteordningen for uføre-, alders- og etterlattepensjonister som foreslås for 1998 er det mest målrettede tiltaket overfor denne gruppen. Forslaget til forbedringer i bostøtteordningen er omtalt i budsjettforslaget fra Kommunal- og arbeidsdepartementet

Omlegging av stønadsordningen for diabetikere

Regjeringen foreslår å avvikle den inntektsprøvede grunnstønaden til diabetikere med virksning fra 1. april 1998. Diabetikere anbefales i dag et kosthold som følger Statens ernæringsråds generelle anbefalinger, og har dermed ikke lenger fordyret kosthold. En stor del av innsparingen ved å avvikle grunnstønaden skal benyttes til forbedringer av det offentlige diabetikertilbudet.

Diabetikere skal få dekket mer av utgiftene til testmateriell og injeksjonsutstyr, og det blir ikke lenger nødvendig å oppsøke spesialist for å få foreskrevet utstyr. Det skal settes igang informasjonstiltak overfor diabetikere om betydning av riktig kosthold.

Kontaktperson:
Avdelingsdirektør Elfriede Børsum, tlf. 22 24 86 05.

Økt støtte til grupper med spesielle helseproblemer

• Det bevilges 10 millioner kroner for å styrke tannhelsetjenestetilbudet for utsatte grupper. Dette gjelder pasienter med kreft i munnhulen, grupper med sjeldne tannhelsesykdommer og grupper med generelle allergireaksjoner.
• Nye digitale høreapparater gir et bedre tilbud for hørselshemmede. Samtidig er disse apparatene dyrere enn de gamle analoge typene. Prisgrensen for digitale høreapparater heves fra 3 700 kroner til 5 400 kroner. Egenandelen for disse blir dermed redusert til ca. 1 000 pr. apparat.

Kontaktperson:
Avdelingsdirektør Kjell Røynesdal, tlf. 22 24 87 25 (tannhelsesykdommer)
Rådgiver Grete Hjermstad, tlf. 22 24 86 04 (høreapparater)

Rustiltak

Innsatsen mot rusmiddelproblemer foreslås styrket med 41 millioner kroner. Halvparten av midlene vil gå til forebyggende tiltak i kommunene og til å øke informasjons- og holdningsarbeidet. Det skal gjennomføres en særlig informasjonssatsing om endringene i alkoholloven overfor kommunene. Tiltak mot rusmiddelmisbruk i arbeidslivet styrkes. Gjennom et styrkingsprogram for førstelinjetjenesten vil departementet bidra til å heve kvaliteten på arbeidet mot rusmiddelmisbruk. Det etableres et landsomfattende tilbud om metadonbehandling til de tyngst belastede sprøytemisbrukerne.

Kontaktperson:
Avdelingsdirektør Ketil Bentzen, tlf. 22 24 85 02.

Endringer på legemiddelområdet

Apotekenes avanse nedsettes med en prosentenhet fra 1. januar 1998. Fra samme tidsrom blir også selve avansesystemet lagt om. Målet er å gi mer kostnadsriktige avanser. Omleggingen vil medføre at dyre medisiner blir billigere, og de billigste vil bli dyrere. Brukere av legemidler på hvit resept må derfor regne med noe høyere priser. For å stimulere til økt priskonkurranse på dyre legemidler, forslås det å utvide referanseprissystemet til å omfatte legemidler som parallellimporteres i konkurranse med det direkteimporterte legemidlet. Trygdens refusjon skal baseres på prisen på det billigste alternativet.

Kontaktperson:
Førstekonsulent Jon A. Andersen, tlf. 22 24 87 80

Midler til pasientbro reduseres

Bevilgningen til "pasientbroen" reduseres fra 120 mill kroner til 20 mill kroner. Midlene skal fortsatt benyttes til å styrke behandlingskapasiteten, men skal settes inn i ny innsatsstyrt finansiering. Bevilgningen på 20 millioner for 1998 skal benyttes til å videreføre ventelistedugnaden.

Kontaktperson:
Førstekonsulent Ingebjørg Næs, tlf. 22 24 87 51

Egenbetaling for hjemmesykepleie faller bort

Fra 1. januar har kommunene ikke lenger anledning til å kreve egenbetaling for hjemmesykepleie. I tillegg til sykepleietjenester vil det også omfatte nødvendig hjelp til å stå opp, toalettbesøk mv. Kommunene kan fortsatt kreve egenbetaling for hjemmehjelpstjenester som matinnkjøp og rengjøring. Fordi kommunene mister inntekter på denne omleggingen, vil de få kompensert 200 millioner kroner fra staten.

Kontaktperson:
Underdirektør Anders Haugland, tlf. 22 24 85 16

Ny stortingsmelding om rehabilitering

En stortingsmelding om rehabilitering vil bli lagt frem i 1998. Meldingen vil blant annet inneholde forslag om styrket kompetanse og foreslå retningslinjer for bedre samarbeid mellom forvaltningsnivåene. Opptreningsinstitusjonene vil bli vurdert med sikte på en nærmere integrering med det offentlige helsesevesenet.

Kontaktperson:
Thorgeir Hernes, tlf 22 24 86 79
Informasjonskontoret i Sosial- og helsedepartementet
telefon 22 24 84 14, telefaks 22 24 27 12

2 millioner til kvinners helse

Regjeringen vil styrke innsatsen på områder som angår kvinners helse. Bakgrunnen er mangel på kjønnsspesifikk kunnskap i medisinsk, sosialfaglig og trygdefaglig praksis - og de konsekvenser dette får for den enkelte kvinne og for samfunnet.

En offentlig utredning om kvinners helse blir lagt frem til neste år. Forsøksprogrammet "Kvinners helse i praksis" skal etableres i fire fylker. Hensikten med programmet er forebyggende og rehabiliterende tiltak for ansatte i pleie- og omsorgssektoren.

Kontaktperson:
Rådgiver Anne Berit Mong Haug tlf 22 24 87 22

Ny kikhostevaksine

Det foreslås en økning på 12 mill. kroner til innføring av ny kikhostevaksine i barnevaksineprogrammet. Den nye vaksinen vil gi færre bivirkninger enn dagens vaksine. Informasjonstiltak til helsepersonell og publikum vil også bli prioritert.

Kontaktperson:
Avdelingsdirektør Hans Ånstad, tlf. 22 24 87 02