Pressemelding

Nr. 28
7.5.97

Finansiering og brukerbetaling for pleie- og omsorgtjenester

Pleie- og omsorgstjenester bør fordeles ved administrativ tildeling ut fra den enkelte brukers behov. Dette betyr at brukerbetaling primært må vurderes som finansieringskilde for tjenestene ut fra rettferdighetsbetraktninger og i mindre grad som en pris som skal bidra til effektiv fordeling og bruk av tjenestene. Slik konkluderer et offentlig utvalg som i dag legger frem sin innstilling til sosialminister Hill-Marta Solberg.

Regjeringen ga i juni 1995 et utvalg i oppdrag å vurdere dagens finansierings- og brukerbetalingsordninger i pleie- og omsorgstjenesten og utrede alternative ordninger. Administrerende direktør Bjarne Jensen i Kommunekreditt Norge A/S har ledet utredningsarbeidet.

Utvalgets mandat var å vurdere:

• kan brukerbetaling bidra til å finansiere en større del av utgiftene i pleie- og omsorgssektoren.
• hvilket tjenestetilbud skal det offentlige ha finansieringsansvaret for og hva bør være et personlig ansvar.
• forskjellene i betalingsordningene mellom institusjons- og hjemmebasert omsorg.
• behovet for mer rettferdige brukerbetalingsordninger.
• ansvarsfordelingen mellom stat og kommune når det gjelder finansiering av bolig og helsetjenester i pleie- og omsorgstjenesten.

Utvalget har bestått av åtte medlemmer, med representanter for kommunesektoren, brukerorganisasjonene og statsforvaltningen.

Noe avhengig av hvordan pleie- og omsorgstjenestene avgrenses så finansierer i dag brukerne 8,5-10 pst., staten 10-15 pst. og kommunene 75-80 pst. av utgiftene. Utvalget legger til grunn at brukerbetalingen ikke bør settes så høyt at brukere som etter medisinske og sosiale kriterier ville fått tildelt tjenestene avstår fra å søke. Dette begrenser mulighetene for å finansiere pleie- og omsorgstjenestene med brukerbetaling.

Utvalgets utredning viser at det kan være store forskjeller fra kommune til kommune i hva brukere med samme inntekt og tjenestetilbud må betale. Det er dessuten systematiske forskjeller i både brukerbetaling og finansiering alt etter om tjenestene mottas i eget hjem/omsorgsbolig eller i sykehjem/aldershjem. Brukere med lave inntekter kommer økonomisk best ut når tjenestene ytes i institusjon, mens brukere med høye inntekter kommer økonomisk best ut når de mottar tjenester i eget hjem/omsorgsbolig.

Utvalgets forslag utenfor institusjon

Hjemmehjelp/hjemmesykepleie

• Et samlet utvalg foreslår at Stortinget fastsetter en øvre grense for brukerbetaling for hjemmesykepleie og hjemmehjelp i forhold til inntekt.
• Fire av utvalgets medlemmer (Arum, Daleng, Jensen og Johnsen) foreslår at disse tjenestene skal være gratis for brukere med inntekt under 3G.
• Medlemmene Arum og Daleng fra brukerorganisasjonene er prinsipielt i mot bruk av egenandeler for pleie- og omsorgstjenester og foreslår at de unntas for egenbetaling.

Omsorgsboliger/bostøtte

Et samlet utvalg foreslår:

• at det bør stimuleres til bygging av flere omsorgsboliger og tilrettelagte boliger som i større grad enn i dag bygges som selveierboliger eller borettslag.
• Bokostnader i kommunale omsorgsboliger bør beregnes på grunnlag av periodiserte kapitalkostnader.
• Bostøtteordningene forbedres slik at øvre grense for boutgifter i ordningen heves til kostnadsnivået for en nøktern bolig(dvs. fra 37. 000 kroner pr. år i dag til 52. 000 kroner pr. år).

Utvalgets forslag i institusjon mv.

Når det gjelder forslag til brukerbetalingssystem for langtidsopphold i institusjon mv. er utvalget delt i to grupper.

Arum, Daleng, Jensen og Johnsen foreslår grunnleggende endringer i dagens system. Hovedendringen er at en går bort fra et system der en betaler etter hvor en mottar tjenester til et system der en betaler etter de tjenester en mottar. Systemet vil innebære at brukerbetaling deles i fire hovedkomponenter:

• mat og andre daglige utgifter
• bolig/husleie
• helsetjenester
• pleie- og omsorgstjenester

Disse medlemmer foreslår at det innføres bostøtte i institusjoner med tilfredsstillende bofunksjon. Ordningen kan bare gjennomføres i institusjoner med tilfredsstillende bofunksjon. I en overgangsperiode på 5 år kan kommuner som ønsker det bruke dagens betalingssystem. Etter overgangsperioden vil det være direkte ulønnsomt for kommunene å ha institusjoner uten tilfredsstillende bofunksjon.

Begrunnelsen for forslaget er bl.a. at det vil gi:

• likebehandling av brukere i institusjon og omsorgsbolig/egen bolig
• stimulere til større fleksibilitet.
• gi kommunene økonomiske stimulanser til å sørge for akseptabel bofunksjon i institusjon.

Medlemmene Aspås, Lindgren, Risan og Vollan tilrår at dagens brukerbetalingssystem for institusjon forenkles og videreføres. Disse medlemmer mener at virkningene av en tjenestebasert brukerbetalingsmodell i institusjon er usikre. Disse medlemmer foreslår at det gjennomføres statlig styrt forsøksvirksomhet av forskjellige sider ved den tjenestebaserte brukerbetalingsmodellen.

Et samlet utvalg foreslår at det ikke innføres inntektsgradert betalingsordning for korttidsopphold i institusjon. Utvalget foreslår ikke endringer i ansvarsfordelingen mellom stat og kommune når det gjelder finansiering av helsetjenester i institusjon.

Utvalget foreslår imidlertid at aktivitetsbasert finansiering av korttidsplasser i institusjon bør vurderes i forbindelse med utvikling av innsatsstyrt finansiering i sykehus.

Kontaktperson: Utvalgsleder Bjarne Jensen, tlf. 22 93 75 50 eller 94 33 84 81 (mobil).