Pressemelding

Nr. 32
Dato: 15.5.97

Gjennomgang av retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste

Prioritering på ny

Helseminister Gudmund Hernes nedsatte 1. april 1996 et nytt prioriteringsutvalg som skulle vurdere hvilke retningslinjer som skal gjelde for prioriteringer innen norsk helsetjeneste. Idag overleverer utvalgslederen, professor Inge Lønning, utredningen. Tilstandens alvorlighet, tiltakets nytte og tiltakets kostnadseffektivitet bør være de tre kriteriene som skal ligge til grunn for prioriteringer i helsesektoren, foreslår utvlaget.

Utvalget har i sitt arbeid trukket følgende hovedkonklusjoner:

• I de retningslinjene for prioritering som ble trukket opp i 1987 (NOU 1987:23 Retningslinjer for prioriteringer innen norske helsetjeneste), ble særlig alvorlighetsgrad tillagt vekt som prioriteringskriterium. Det nye prioriteringsutvalget understreker at det er tre kriterier som alle er relevante i prioriteringssammenheng: tilstandens alvorlighet, tiltakets nytte og tiltakets kostnadseffektivitet. Sammenlignet med tidligere retningslinjer mener utvalget at tiltakets nytte og kostnadseffektivitet må tillegges noe større vekt.
• Det bør etableres faggrupper som skal gi anbefalinger om prioritering innen sine fagfelt. Faggruppene bør få i mandat å klarlegge hva en skal legge i begrepene tilstandens alvorlighet, tiltakets nytte og kostnadseffektivitet for ulike pasientgrupper. De tre prioriteringsprinsippene skal anvendes for å klassifisere eller rangere tilstander og tiltak i fire prioritetsgrupper som skal erstatte det første prioriteringsutvalgets femdelte rangordningssystem. Faggruppenes arbeid er tenkt å inngå i en tretrinnsprosess som innebærer at prioriteringer skjer gjennom et samspill mellom de kliniske og politisk-administrative beslutningsnivåene.

De fire nye prioritetsgruppene er:

1. Grunnleggende helsetjenester
2. Utfyllende helsetjenester
3. Lavt prioriterte helsetjenester
4. Tilbud som ikke hører hjemme innenfor det offentlig finansierte helsetilbud

Tilbud i de tre øverste prioritetsgruppene omfatter tjenester som det offentlige henholdsvis skal, bør og kan tilby.

• Veksten i det norske helsevesen er i liten grad blitt kanalisert mot de grupper det første prioriteringsutvalget mente burde prioriteres i 1987. Dette gjelder særlig psykiatriske pasienter, pasienter med behov for medisinsk habilitering og rehabilitering, pasienter med store pleiebehov og pasienter med kroniske lidelser. Verken innen psykiatrien, medisinsk rehabilitering eller pleie- og omsorgstjenestene i kommunene har veksten holdt tritt med realveksten ellers i helsevesenet. For å møte denne utfordringen anbefaler utvalget at de foreslåtte faggruppene i første omgang igangsettes innenfor:
• Barne- og ungdomspsykiatrien
• Voksenpsykiatrien
• Medisinsk rehabilitering
• Pleie- og omsorgstjenester i kommunene
• Ortopedisk kirurgi

Det nye prioriteringsutvalget har i sin innstilling også utarbeidet en foreløpig skisse over tiltak som bør iverksettes umiddelbart for å gi tilbudet til psykiatriske pasienter et nødvendig løft.

• For å samordne prioriteringer og gi råd om prioritering mellom pasientgrupper, foreslås det opprettet et permanent prioriteringsutvalg. Det skal bidra til å sette en mest mulig lik "terskel" for tiltak og tilstander som skal ha høy, middels og lav prioritet, uavhengig av faglige skillelinjer.
• Det bør vurderes å gjennomgå takst- og refusjonsforholdene for en rekke typer helsetilbud med sikte på å få et bedre samsvar mellom de oppgaver en ønsker utført, og hva helsepersonellet faktisk utfører. På lengre sikt bør antakelig alle takstrefusjoner for allmennlegetjenesten, fysioterapitjenesten, spesialisthelsetjenesten og poliklinikker evalueres og justeres i forhold til nasjonale prioriteringer.
• Utvalget mener at utprøvende behandling under visse forutsetninger bør være et statlig ansvar. Behandling av denne type bør foregå etter godkjent behandlingsprotokoll, og gjennomføres på regionssykehusnivå. Resultatene bør evalueres gjennom et formalisert og statlig finansiert system for medisinsk teknologivurdering. Basalforskning bør fortsatt finansieres over vanlige forskningsbudsjetter, mens behandlingsforsøk bør finansieres innenfor helsetjenestens budsjett.
• Målet om å finne en hensiktsmessig fordeling av ressursene mellom ulike pasientgrupper er nært knyttet til målet om å få til en effektiv utnyttelse av helsetjenestens ressurser. Dette forutsetter at beslutningene bygger på pålitelig og tilstrekkelig informasjon, hvor opplysninger både om kostnader og konsekvenser av alternative tiltak kommer frem. Medisinsk teknologivurdering og økonomisk evaluering av helsetiltak kan bidra til å belyse effektiviteten av ulike former for medisinsk teknologi. Utvalget mener det er grunn til å trekke disse analyseverktøyene inn i debatten rundt prioriteringer i helsevesenet, fordi kunnskap om kvalitet og effektivitet på forskjellige ytelser kan være av betydning for prioriteringen av helsevesenets oppgaver.
• Det nye prioriteringsutvalget stiller seg åpen for tanken om innføring av egenbetalinger gradert etter prioritet, men vil understreke at dagens egenbetalingssystem i helsesektoren ikke er grundig vurdert. Gradert egenbetaling kan være aktuelt for tilstander som hører hjemme innenfor prioritetsgruppe III: Lavt prioriterte tjenester. De praktiske sider ved ordningen må utredes grundig før en eventuell innføring. I tilknytning til dette punktet har utvalgets medlem Lars Ødegård en særmerknad om fritak for egenandel for alle grunnleggende helsetjenester.
• Det synes klart at dagens ventetidsgaranti ikke har hatt den ønskede virkning, og at den også har hatt utilsiktede virkninger. En mulig forklaring er at de nødvendige forutsetninger for en garanti av denne type, ikke var til stede da den ble innført. Det er enighet om at registrering er viktig som informasjonsgrunnlag. Det er viktig med tiltak som kan bedre kvaliteten på ventelisteføringen.
• Utvalget har drøftet om de grunnleggende helsetjenestene, dvs. tjenester som faller inn under prioritetsgruppe I, bør sikres ved hjelp av en behandlingsgaranti. En slik garanti innebærer at helsetjenester skal ytes raskt, og i hvert fall innen en tidsfrist på 3 måneder. Hvis fristen overskrides konverteres den skriftlig utformede behandlingsgarantien til et verdipapir som sikrer pasienten rett til å søke behandling ved annen institusjon i Norge eller utlandet, på fylkeskommunens regning.

Mindretallet bestående av utvalgets medlemmer Benkow, Brundtland, Evensen, Nesheim, Traaholt og Ødegård, mener at en slik behandlingsgaranti vil være en naturlig videreføring av den såkalte ventetidsgarantien. Etter mindretallets oppfatning er behandlingsgarantien avgjørende for at prioriteringssystemet skal virke etter forutsetningene.

Flertallet, bestående av utvalgets leder Lønning og medlemmene Album, Brofoss, Buttedahl, Førde, Sandmo, Wyller Shetelig, Wisløff og Aase, finner ikke grunnlag for å anbefale ordningen fordi den ikke løser de problemene som knytter seg til dagens ventetidsgaranti. Svakheten ved tidsfrister som prioriteringsverktøy, er at den kvalitative vurdering av hva som i det enkelte tilfelle er medisinsk forsvarlig blir overstyrt av et rent kvantitativt mål.

· Utvalget mener at helsemyndighetene kan forplikte seg til å oppfylle nærmere definerte servicemål som definerer kvalitetsnivået på grunnleggende helsetilbud. Dette kan f.eks. skje ved at grunnleggende helsetjenester (prioritetsgruppe I) i større grad blir omfattet av detaljerte myndighetskrav, mens servicemål for andre deler av helsetjenesten utvikles på grunnlag av drøftinger med kommuner og fylkeskommuner. Informasjons- og styringssystemer bør utvikles og kobles til forpliktende servicemål.

Kontaktperson

Professor Inge Lønning, Teologisk fakultet, telefon 22 85 03 24.

Vi minner om reglene for bestilling av NOU 1997:18:

Alle statlige institusjoner får ønsket antall eksemplarer fra Statens trykksakekspedisjon.

Ordfører eller rådmenn i kommuner og fylkeskommuner kan rekvirere ett eksemplar hver fra Statens trykksakekspedisjon. Utover dette må de kjøpe i Akademika AS, Møllergt. 17, telefon 22 11 67 70. Privatpersoner må kjøpe i Akademika AS.

Statens trykksakekspedisjon
Postboks 8169 Dep.
0034 Oslo, telefaks 22 24 27 86