Pressemelding

Nr. 18
04.04.97

Handlingsplaner gir resultater for funksjonshemmede!

Stortingsmeldingen om Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre ble godkjent i statsråd i dag.

Regjeringen har gjennom to handlingsplanperioder over åtte år, drevet målrettet arbeid innenfor prioriterte områder som funksjonshemmedes organisasjoner har bidratt til å sette på dagsorden. Samlet har det vært bevilget vel 740 mill. kr. til utviklingsarbeid og nye tiltak i forhold til funksjonshemmede. Midlene kommer i tillegg til departementenes ordinære virksomhet på området. Handlingsplanen berører ni departementers ansvarsområder. Tilsammen forpliktet departementene seg til å gjennomføre helt eller delvis over hundre ulike tiltak i løpet av de to planperiodene, 1990-1993 og 1994-1997.

- Erfaringene er omfattende og viktige for den videre politikkutformingen for funksjonshemmede. Derfor omhandler Stortingsmeldingen forslag til satsingsområder i en videreføring av planarbeidet for perioden 1998 - 2001, sier sosialminister Hill-Marta Solberg.

Planarbeidet har gjort det mulig for både departementene og funksjonshemmedes organisasjoner å få etablert tiltak som ellers ikke ville blitt satt i gang innenfor de ordinære budsjettprosessene. På den annen side må en handlingsplan aldri bli en sovepute slik at det ikke skjer endringer på andre viktige områder enn de som inngår i planen. Derfor har Regjeringen besluttet å opprettholde Statssekretærutvalget for den samlede politikken for funksjonshemmede." Statssekretærutvalget ble opprettet av Regjeringen ved utløpet av den første handlingsplanperioden fordi det var behov for bedre samordning mellom departementene når det gjelder utforming av tiltak og tjenester for funksjonshemmede.

Stortingsmeldingen beskriver verdigrunnlaget for politikken for funksjonshemmede som "et samfunn for alle". Målsettingen i begge planperiodene har vært "full deltaking og likestilling i samfunnet for funksjonshemmede". For å nærme seg denne målsettingen har det vært lagt vekt på å tilrettelegge for at funksjonshemmede skal ha tilgang til samfunnet på lik linje med ikke-

funksjonshemmede. For å komme et skritt videre i politikkutformingen vil det være viktig å sørge for at samfunnet er for alle, slik at det etterhvert blir unødvendig med spesielle løsninger for funksjonshemmede.

- Et samfunn som kan benyttes av funksjonshemmede vil også være godt for alle som ikke er funksjonshemmet enda, sier sosialministeren. Tidligere undersøkelser har vist at "gjennomsnittsnordmannen" vil være funksjonshemmet vel 14 år av livet på grunn av alderdomsutvikling som fører til f.eks. redusert bevegelsesevne, svekket syn og hørsel. De fleste vil derfor nyte godt av at nærmiljø, transportmidler, kulturtiltak, reiselivsbransjen, offentlig informasjon, massemedia o.l. utformes slik at også funksjonshemmede kan benytte tilbudene.

Et viktig prinsipp i handlingsplanene er brukermedvirkning. Det har vært prøvd ut ulike former for brukermedvirkning på ulike nivå, inkludert bruker styring: På individnivå med brukerstyrt personlig assistanse som er en fleksibel måte å organisere praktisk bistand på for sterkt funksjonshemmede som trenger hjelp både i og utenfor hjemmet. På tjenestenivå ved at brukerrepresentanter fra organisasjonene øver innflytelse på oppbygging og organisering av tjenester i nærmiljøet eller i offentlige instanser. På politisk nivå ved utformingen av politikken på ulike nivåer gjennom bl.a. deltakelse i råd for funksjonshemmede i kommuner og fylker. I samarbeid med Kommunenes sentralforbund (KS), det statlige Rådet for funksjonshemmede og funksjonshemmedes organisasjoner er det under utvikling ulike modeller for brukermedvirkning i kommunene.

De vel hundre tiltakene i de to handlingsplanene er stort sett gjennomført som planlagt. 80 av tiltakene som utgjør hovedtyngden av virksomheten består av 381 prosjekter. Nesten 60 prosjekter/tiltak har hittil gått over til ordinær virksomhet. Flere prosjekter/tiltak pågår ut 1997 slik at sluttresultatet kan bli enda bedre. Hovedprinsippet for politikken for funksjonshemmede bygger på sektoransvaret, slik at f.eks. Barne- og familiedepartementet har ansvaret for barn med funksjonshemninger på lik linje med barn uten funksjonshemning, og Samferdselsdepartementet har ansvaret for transport og teletjenester for mennesker både med og uten funksjonshemning.

Bedre datagrunnlag for kunnskap om funksjonshemmedes levekår er ett av satsingsområdene Nye data viser blant annet at yngre tungt funksjonshemmede med behov for tilsyn og/eller pleie har et udekket behov for kommunale tjenester som f.eks. praktisk bistand (hjemmehjelp, personlig assistent o.l.) og støttekontakt. I tillegg har deres pårørende, som yter et meget omfattende og langvarig husholdsomsorg, behov for avlastning. Spørreundersøkelse vedrørende pårørendes omsorgsinnsats for tungt funksjonshemmede under 67 år viser at det er ca. 16 000 personer som gir omsorg i 43 timer eller mer pr. uke til funksjonshemmede i husholdet. Dette tilsvarer ca. halvparten av landets samlede sykehjemsomsorg for eldre. Omsorgsgiverne har ytt langvarig omsorg, ofte mer enn 10 år. Mange får mye privat hjelp til avlastning, særlig gjelder dette yngre funksjonshemmede hvor besteforeldre står for vel en tredjedel av den avlastning som ytes, men også andre slektninger bidrar med avlastning. Flere av undersøkelsene viser at yngre funksjonshemmede er i en helt annen situasjon enn eldre når det gjelder tildeling av offentlige tjenester. Selv om funksjonstapet er like stort, får yngre langt færre tjenester enn eldre. -Pårørende til funksjonshemmede gjør en stor innsats som kommunene må støtte opp om blant annet ved å bedre mulighetene for å få avlastning, sier Solberg.

Handlingsplanene er en oppfølging av FNs verdenshandlingsprogram for funksjonshemmede (1983-1992) og FNs standardregler for like muligheter for funksjonshemmede som Norge sluttet seg til i 1993. Rådet for funksjonshemmede har nylig foretatt en kartleggingsundersøkelser i 7 departementer og i funksjonshemmedes organisasjoner for å vurdere hvor langt man er kommet i gjennomføringen av standardreglene i Norge.

På bakgrunn av denne undersøkelsen, de nye levekårsundersøkelsene og erfaringene fra de to handlingsplanperiodene, fremmes forslag til 3 satsingsområder for planperioden 1998 - 2001:

1. Planlegging og brukermedvirkning.
2. Funksjonshemmedes rettigheter.
3. Et tilgjengelig samfunn.

Innenfor disse områdene vil brukermedvirkning, bevisstgjøring, kompetanseheving og holdningsskapende virksomhet være viktige virkemidler. Det skal rettes spesielt fokus på barn og unge og personer fra språklige minoriteter. Alle tre områdene skal omfatte samarbeid mellom flere departementer og bidra til at sektoransvaret tydeliggjøres.

Stortingsmeldingen blir tilgjelig på Internett (ODIN): http://odin.dep.no/
Den finnes i punktskrift (I- 0881), på lydkasett (I-0882) og i storskrift (I-0883) som kan bestilles fra Statens trykksakekspedisjon.

Kontaktperson: Rådgiver Lisbeth Myhre, tlf. 22 24 85 80, personsøker 967 43 660.

NOEN AV FORSLAGENE I STORTINGSMELDING NR. 34 (1996 -97) RESULTATER OG ERFARINGER FRA REGJERINGENS HANDLINGSPLANER OG VEIEN VIDERE

1. Kompetansesentra for sjeldne og mindre kjente grupper funksjonshemmede.

Trenings- og rådgivningssenter (TRS), Sunnaas sykehus (for 5 diagnosegrupper), videreføres som permanent virksomhet med tilbud for 7 diagnosegrupper fra 1998.

Senter for sjeldne sykdommer og syndromer, Rikshospitalet (for 15 diagnosegrupper) videreføres som permanent virksomhet for 18 diagnosegrupper fra 1998.

Tannhelsekompetansesenter (TAKO), Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (for sjeldne medisinske tilstander som har oralmedisinske spesielle behov) videreføres som permanent virksomhet fra 1998. I handlingsplanperioden har over 200 ulike diagnoser fått tilbud.

2. Kompetanse på informasjonsteknologi (IT) for funksjonshemmede.

SUITE (Sunnaas IT-enhet) for barn, unge og voksne med bevegelseshemninger og/eller hodeskader videreføres som en tredjelinjetjeneste under Rikstrygdeverket, lokalisert på Sunnaas sykehus.

3. Funksjonshemmedes organisasjoners likemannsarbeid.

Midler til likemannsarbeid ble innført som forsøksordning i den første planen og videreført i den andre. Likemannsarbeid er støtte mellom funksjonshemmede med lignende funksjonshemninger og mellom deres pårørende. F.eks. kan foreldre til funksjonshemmede barn lære av hverandre og gi hverandre psykisk støtte i hverdagen, ungdom som er under utdanning eller yrkesrette attføring kan støtte hverandre, voksne funksjonshemmede som har hatt sin funksjonshemning i lang tid kan støtte og oppmuntre andre som nylig er blitt funksjonshemmet eller som er i en fase hvor tilstanden forverrer seg. Midlene foreslås å bli en varig støtteordning til funksjonshemmedes organisasjoner fra 1998.

4. Kartlegging av antall som får avlastningstiltak fra kommunene.

I den første handlingsplanperioden ble det gitt øremerkede midler til styrking av avlastningstiltak. Antall som fikk avlastning økte, men senere undersøkelser viser at det er store udekkede behov. Det foreslås en ny kartlegging av antall mottakere av avlastningstiltak.

5. Brukermedvirkning

Råd for funksjonshemmede i kommuner og fylkeskommuner anbefales som en viktig møteplass mellom politikere, administrasjon og brukerrepresentanter. Økt medvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner i forbindelse med spredning av faglige veiledere og retningslinjer fra sentrale myndigheter. Fortsatt brukerstyring i drift av kompetansesentra for sjeldne og mindre kjente grupper funksjonshemmede ved Rikshospitalet og Sunnaas sykehus. Økt samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner og forskere som driver forskning for funksjonshemmede.

6. Brukerstyrt personlig assistanse

Det har vært innvilget stimuleringstilskudd etter søknad til kommuner som har innvilget personlig assistent til navngitte brukere. Stimuleringsmidlene har blant annet dekket utgifter til arbeidslederkurs for brukere og ekstrautgifter i forbindelse med brukerdeltagelsen knyttet til utlysning og utvelgelse av assistentene. Første året er det gitt kr. 100 000 pr. bruker og de påfølgende år kr. 50 000. I statsbudsjettet for 1998 vil det bli redegjort for hvorledes ordningen skal finansieres og organiseres som en permanent tjenestetype. Foreløpig evaluering viser at dette er en god måte å organisere praktisk bistand for sterkt funksjonshemmede på, og som kan benyttes både i og utenfor hjemmet.

7. Utdanning og opplæring av fagpersonell.

Det vises til at det er begrenset erfaring fra å bruke utdanning og opplæring som virkemiddel for å bedre tjenester og holdninger til funksjonshemmede, men disse er positive og bør få større omfang. Blant annet foreslås undervisningsopplegg rettet mot leger og annet helsepersonell som familier kommer i kontakt med når det stilles vanskelige diagnoser hos barn med medfødte funksjonshemninger.

8. Forskning for funksjonshemmede.

Det foreslås en rekke tiltak for å øke forskningsinnsatsen, bl.a.:

• etablere et sekretariat for å holde oversikt over pågående og utført forskning og stimulere og initiere o.l. til ny forskning.
• opprette faste vitenskapelige stillinger og stipendiatstillinger.
• stimulere funksjonshemmede med høyere utdanning til å forske på forhold av betydning for funksjonshemmede.

9. Levekårsdata for funksjonshemmede

Det er behov for å innhente regelmessige data for funksjonshemmedes levekår. Det må bygges videre på datagrunnlaget som er fremskaffet i planperioden både gjennom de ordinære levekårsundersøkelsene og gjennom spesialundersøkelser.

OVERSIKT OVER HANDLINGSPLANPROSJEKTER I NORDLAND FYLKE

"Vi står han ikkje alltid av":

Bokprosjekt, intervju av mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende. Bokprosjektet var et samarbeid mellom Mental Helse i Lofoten og Voksenpsykiatrisk Poliklinikk, Lofoten sykehus. Intervjuerne ble opplært og finansiert av midler fra Arbeidsmarkedsetaten. Boken ble utgitt i 1994.

Samordning og igangsetting av tiltak for familie med 5 medlemmer med diagnosen Usher syndrom i Evenes kommune:

Usher syndrom er en arvelig tilstand som fører til gradvis tap av syn og hørsel i ung alder. Personer med Usher syndrom har behov for spesiell tilrettelegging i boligen og nærmiljøet for å kunne utnytte gjenværende syn og hørsel lengst mulig. Personene selv og deres nærpersoner må lære kommunikasjon, blant annet tegnspråk. Fordi tilstanden er sjelden er det få som har kompetanse på hvordan tilbudet bør organiseres. I Evenes kommune bor det fem med Usher syndrom og kommunen har gradvis bygget opp kompetanse rundt disse. Erfaringene fra prosjektet spres til andre som arbeider med mennesker med Usher syndrom eller døvblinde.

Blant annet har kommunen tatt ordningen med brukerstyrt personlig assistanse i bruk og det er sørget for fysisk tilrettelegging i nærmiljøet for syns- og hørselshemmede.

Kontaktperson: Prosjektleder Brit Eva Rothli, Evenes kommune, tlf. 77 08 42 70.

Reise- og friluftsliv for funksjonshemmede i Nordland:

Etter initiativ fra Fylkesrådet for funksjonshemmede har det pågått tilrettelegging av reise- og friluftsområder siden 1993. Det er utarbeidet veiledningsmateriell og det er gitt økonomisk støtte fra fylkeskommunen til deler av tilretteleggingen. Det er utgitt en tilgjengelighetsguide med beskrivelser av severdigheter og friluftsopplevelser som er tilgjengelig for alle. Norsk luftfartsenter er et eksempel på en severdighet som er tilrettelagt for både rullestolsbrukere, synshemmede og astma- og allergikere. Prosjektet har deltatt på internasjonale utstillinger og bidratt til positiv markedsføring av fylket som reisemål. Tilretteleggingsarbeidet var en av årsakene til at Nordland fylkeskommune mottok Budstikke-prisen på den internasjonale dagen for funksjonshemmede i 1995 av sosialministeren.

Kontaktperson: Prosjektleder Ann Heidi Hansen, Nordland fylkeskommune, tlf. 75 53 13 12

Fylkesrådet for funksjonshemmede i Nordland, ved Britt S. Olaussen, tlf. 75 53 13 45

Styrking av tilbudet til høreapparatbrukere i Nordland:

Hørselssentralen ved Nordland sentralsykehus og hørselsseksjonen ved Hjelpemiddelsentralen samarbeider om å etablere kontaktpersoner (hørselskontakter) i kommunene for høreapparatbrukere. Hørselskontakter skal være en i kommunehelsetjenesten. Prosjektet etablerer avtaler med kommunene og sørger for nødvendig opplæring av hørselskontaktene som skal være bindeledd mellom høreapparatbrukere, kommunehelsetjenesten, hørselssentralen og hjelpemiddelsentralen. Brukerne sikres oppfølging slik at de får full utnyttelse av tildelte høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Prosjektet har også besøkt alders- og sykehjem i de kommuner hvor de har kommet i gang med etablering av hørselskontakter. Det er forsøkt å lage rutiner for kontroll og vedlikehold av høreapparater hos institusjonsbeboerne.

Kontaktperson: Jan Erik Israelsen, Hørselsentralen Nordland sentralsykehus.

Brukermedvirkning i rehabilitering i Nordland:

Prosjektet utformer og prøver ut modeller for brukermedvirkning i utvikling av rehabiliteringstjenesten i Nordland. Alle kommuner, de 6 lokalsykehusene, Nordland sentralsykehus og fylkeskommunale rehabiliteringsinstitusjoner deltar i utviklingsarbeidet. Det er lokale prosjektgrupper i hvert lokalsykehusområde med representanter fra sykehuset, kommunene og funksjonshemmedes organisasjoner.

Kontaktperson: Prosjektleder Knut Tjeldnes, Nordland fylkeskommune, tlf. 75 53 14 26.

NONITE - Nord-Norges IT-enhet for funksjonshemmede barn og unge:

Informasjonsteknologi åpner nye muligheter for funksjonshemmede både i forhold til alternativ kommunikasjon for de som av ulike årsaker ikke kan snakke og som hjelp til forflytning, omgivelseskontroll m.m. I Nord-Norge utvikles et nettverk av instanser som har delkompetanse på informasjonsteknologi for ulike typer funksjonshemning. Det faglige nettverket dekker både medisin og pedagogikk. Samarbeidspartnere er i Nordland: Hjelpemiddelsentralen, Spesialpedagogisk senter (Hernesveien), Habiliteringsenheten i Bodø, PPT i Vågan.

Kontaktperson: Koordinator for Nordland, Elin Jæger, Spes. ped. senter i Nordland tlf. 75 52 69 13.