Pressemelding

Nr. 5
30.01.97

Piller, prioritering og politikk:

Hva slags refusjonsordninger trenger pasienter og samfunn?

Helseminister Gudmund Hernes ga i november 1995 Blåreseptutvalget i oppdrag å vurdere om dagens refusjonsordning for utgifter til legemidler er hensiktsmessig for pasientene og samfunnet, og å fremme forslag til forbedringer av blåreseptordningen. I dag får han svar gjennom en utredningen professor Jan Grund ved Handelshøyskolen BI har ledet arbeidet med.

Konklusjonen er at dagens refusjonsordninger i hovedsak fungerer godt. Blåreseptordningen sikrer de fleste pasienter lett tilgang til nødvendige legemidler uavhengig av betalingsevne. Samtidig er de totale kostnadene og det totale forskrivningsvolum nøkternt sammenlignet med andre land.

Utvalget har i tillegg til lederen, bestått av leger, representanter for legemiddelindustrien, apotekerne, pasientene og offentlig forvaltning; til sammen 13 medlemmer.

På fem områder er det i følge utvalget behov for forbedringer:

• Enkelte pasientgrupper faller helt eller delvis utenfor blåreseptordningen. Pasienter med sjeldne diagnoser får, i motsetning til pasienter med vanlige diagnoser, ikke dekket utgifter til rimelige legemidler, selv om behandlingen er langvarig. Pasienter med alvorlige sykdommer med behov for kortvarig medikamentell behandling får heller ikke sine utgifter dekket.
• Kriteriene for refusjonsberettigelse er for uklare. De prinsipper som bl.a. ble lagt til grunn i Lønning I-utvalgets innstilling - tilstandens alvorlighet, tiltakets effekt og kostnader - har ikke vært tilstrekkelig vurdert når nye legemidler har blitt tatt opp i ordningen.
• Informasjonen om pasientenes rettigheter, søknadsprosedyrer og praktisering av unntaksbestemmelser er utilstrekkelig.
• Motivasjonen til rasjonell legemiddelbruk er for svak, både i forhold til lege og pasient. Ordningen inneholder i dag få muligheter til kostnadskontroll.
• Den statlige prosessen rundt opptak av nye legemidler på blåreseptlisten er til dels preget av uklare ansvarsforhold mellom Rikstrygdeverket, Statens legemiddelkontroll, Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedepartementet.

Utvalget har utarbeidet strategier for hvordan samfunnet kan få den best mulige bruk av legemidler i fremtiden. Følgende tiltak er spesielt viktige:

• Pasienter med behov for kortvarig behandling av alvorlig sykdom, og pasienter med sjeldne diagnoser som har behov for rimelige legemidler, bør få samme mulighet til å få sine utgifter dekket som pasienter med mer alminnelige langvarige sykdommer.
• Når en legemiddelprodusent søker refusjonsberettigelse for et nytt legemiddel, må myndighetene både vurdere om legemidlet er effektivt i forhold til behandling av pasientens sykdom, om sykdommen er alvorlig og om kostnadene til medikamentet står i et rimelig forhold til den forventede effekt.
• På viktige terapiområder må det opprettes faggrupper som skal "oversette" de generelle prioriteringsprinsippene som utvalget har foreslått, til den kliniske hverdagen. Det første området det bør nedsettes en slik gruppe for, er hjerte-karsykdommer.

Utvalget mener at egenandelen for legemidler på blå resept bør beregnes etter samme sats for alle, med unntak for dem som i dag er helt fritatt fra kravet om egenandel. Utvalget anbefaler også at pasienten får anledning til å bytte til et annet synonympreparat på apoteket, f.eks. dersom det aktuelle legemidlet ikke er på lager. Det bør også opprettes en reseptbasert legemiddelstatistikk som først og fremst skal bidra til å fremme kollegial læring, slik at legene får en best mulig forskrivningspraksis.

Utvalget ønsker at muligheten for å innføre referanseprissystemer, som innebærer at trygden dekker samme beløp for alle legemidler innen en nærmere definert gruppe, bør utredes. Anbefalingene er i stor grad enstemmige, men enkelte av medlemmene har reservasjoner mot enkelte forslag.

Kontaktperson: Utvalgsleder professor Jan Grund, tlf. 67 57 08 31

Vi minner om reglene for bestilling av NOU 1997:7:

Alle statlige institusjoner får det de måtte ønske av eksemplarer fra Statens trykksakekspedisjon.

Ordfører eller rådmenn i kommuner eller fylkeskommuner kan rekvirere ett eksemplar hver fra Statens trykksakekspedisjon. Utover dette må de kjøpe i Akademika AS, Møllergt. 17, telefon 22 11 67 70.

Privatpersoner må kjøpe i Akademika AS.

Statens trykksakekspedisjon, Postboks 8169 Dep., 0034 Oslo, telefaks 22 24 27 86

E-post: X.400:S=ste-bestilling;O=ft;P=dep;A=telemax;C=no

Internett: ste-bestilling@ft.dep.telemax.no