Pressemelding

Nr. 40
19.6.97

Ingen alvorlige helseproblemer av forurensningen på Kola

Forurensningen i Sør-Varanger og på Kola har ikke påført befolkningen alvorlige helseproblemer. Det viser den norsk-russiske helseundersøkelsen som ble startet opp i 1994. Undersøkelsen er støttet av Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet, og er utført i samarbeid med russiske myndigheter.

Helseundersøkelsen avslører ingen alvorlige helseproblemer som kan knyttes til forurensningen verken på norsk elle russisk side av grensen. Først og fremst ble forekomsten av allergi og lungesykdommer, samt helseplager knyttet til nikkel undersøkt.

Like ved den norske grensen, i de russiske byene Nikel og Zapolyarny, er to store nikkelverk i full drift. Disse verkene slipper ut store mengder svoveldioksyd og nikkel, og omfattende forskning viser klare tegn på at forurensningen har skadet miljøet i grenseområdet. Det har vært en økende bekymring i befolkningen for om det kan være farlig for helsen å bo i grenseområdet. Det store lokale miljøengasjementet på norsk side kom klart til uttrykk gjennom aksjonen "Stopp dødsskyene", som hadde hele 4000 deltakere i Sør-Varanger på sitt mest aktive tidlig på 90-tallet.

I tillegg til de omfattende undersøkelser av forrurensningsvirkninger på natur og dyreliv som pågikk, besluttet myndighetene å gjennomføre en helseundersøkelse på begge sider av grensen for å kartlegge mulige helseeffekter av forurensingen. Det ble opprettet en norsk/russisk ekspertgruppe med representanter fra forvaltning og forskning, under den norsk-russiske miljøvernkommisjonen. På norsk side har det faglige ansvaret ligget hos Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, på russisk side hos Kola Research Laboratory for Occupational Health i Kirovsk på Kola.

Hos Sør-Varanger`s befolkning var nikkelnivået i urin svært lavt, lavere enn det som er funnet i andre befolkninger, og dette tyder på at nikkeleksponeringen fra utslippene er liten på norsk side. Nikkelnivåene var dessuten høyere i Tromsø enn i

Sør-Varanger. På russisk side var urin-nikkelnivåene mye høyere både i byene med og uten nikkelindustri. Høyest verdier ble funnet i Nikel, og dette skyldes sannsynligvis at Nikel er mest forurenset. De høye verdiene som ble funnet i sammenlikningsbyene kan imidlertid ikke forklares med industriforurensing, andre eksposisjonskilder for nikkel er mer sannsynlig.

Nikkelallergi forekom hos hele 27,5% av kvinnene i Sør-Varanger, mens bare 7,2 % av kvinnene i Nikel og Zapolyarny hadde nikkelallergi. På begge sider av grensen var hull i ørene en viktig risikofaktor, men en har foreløpig ingen forklaring på den store forskjellen i nikkelallergiforekomst mellom landene. For menn var forekomsten ca. 5% både på norsk og russisk side.

Blodprøvene tyder på at det er noe mer inhalasjonsallergi, dvs. den type allergi som gir astma og høysnue, på russisk side. Denne forskjellen er kun fremtredende i eldre aldersgrupper. Nordmennene oppgir imidlertid mer allergiske plager enn russene. Dette kan ha sammenheng med at man oppfatter sykdommene forskjellig og er mer oppmerksom på allergi på norsk side. Man kan ikke foreløpig trekke noen konklusjoner om forurensningen har økt forekomsten av denne typen allergi verken på russisk eller norsk side.

Selv om russerne oppga å ha mer luftveisplager enn nordmennene, var lungefunksjonen svært god på begge sider av grensen, og negative langtidseffekter av svoveldioksyd på lungefunksjonen synes derfor usannsynlig. Det ble heller ikke funnet noen sammenheng mellom daglige konsentrasjoner av svoveldioksyd i luften og lungefunksjon.

I Sør-Varanger ble alle innbyggere mellom 18 og 69 år invitert til å delta, og ca. 377 personer deltok. I Nikel og Zapolyarny, begge byer med ca. 25 000 innbyggere, ble et utvalg av innbyggerne i den samme aldersgruppen invitert. Til sammen møtte ca. 3 700 personer i de to russiske byene. Deltakelsen var ca. 60% i Sør-Varanger og ca. 50% på russisk side. Undersøkelsen ble gjennomført på samme måte på norsk og russisk side slik at resultatene kan sammenliknes. Alle deltakerne svarte på et spørreskjema, fikk målt lungefunksjon, leverte urinprøve for nikkelbestemmelse og fikk tatt blodprøve for å vurdere allergistatus. Et utvalg ble testet for nikkelallergi. Sammenlikningsstudier ble gjennomført i Tromsø på norsk side og Apatity, Kirovsk og Umba (alle på Kola) på russisk side.

Kontaktpersoner:
Professor Eiliv Lund, Universitetet i Tromsø, tlf. 77 64 48 16, mobiltlf. 94 86 83 22
Førstekonsulent Brita Slettemark, Miljøverndepartementet, tlf. 22 24 60 35
Rådgiver Sissel Lyberg Beckmann, Sosial- og helsedepartementet, tlf. 22 24 87 12