Pressemelding

Nr. 47
04.07.97

Ny lov om helsepersonell

- En ny lov om helsepersonell skal bidra til å frigjøre ressurser til pasientbehandling. Den skal også styrke både pasientenes og helsepersonellets rettssikkerhet. En slik lov bør være felles for alle som jobber i helsevesenet. Den må dessuten bidra til en mer effektiv bruk av ressursene, og sikre at de ulike yrkesgruppenes kompetanse utnyttes bedre, sier statssekretær Kari Paulsrud i Sosial- og helsedepartementet.

Sosial- og helsedepartementet sender nå ut et forslag til lov om helsepersonell på en bred høring, før lovforslaget legges frem for Stortinget våren 1998.

Helsepersonelloven er et juridisk virkemiddel for å bidra til en bedre helsetjeneste. Den skal stimulere til samarbeid og felles holdninger blant helsepersonell, og hensiktsmessig bruk av personellet. Lovforslaget samler, moderniserer og utfyller dagens profesjonslover (bl.a. legeloven, tannlegeloven, psykologloven, sykepleierloven og fysioterapeutloven), i én felles lov. Utgangspunkt for lovforslagets er å stille krav som gjelder for alt helsepersonell uansett arbeidssted, for å ivareta pasienters sikkerhet, personvern og offentlige interesser.

I lovutkastet foreslås en utvidelse av hvilket personell som anses som "helsepersonell". I dag er det kun grupper med offentlig godkjenning eller autorisasjon som er "helsepersonell". Etter lovforslaget vil alle som undersøker, behandler, veileder eller følger opp pasienter i sykehus, kommunehelsetjenesten, tannhelsetjenesten og apotek være helsepersonell, og dermed være regulert av denne loven. I tillegg skal loven omfatte de gruppene som foreslås autorisert.

- I det nye lovutkastet foreslår vi at pasienter og pårørende skal få rett til å klage på helsepersonell ved antatte brudd på lovbestemte plikter. Vi foreslår også et ensartet og forenklet reaksjonssystem med færre reaksjonsformer enn i gjeldende lovgivning. Når det ilegges en reaksjon i form av advarsel eller tilbakekall av autorisasjon foreslås det at helsepersonell skal ha rett til å klage til en uavhengig klagenemnd, kalt Statens helsepersonellnemnd. En undersøkelse Helsetilsynet har foretatt, viser at det med dagens ordning er en viss vilkårlighet i reaksjonsmåten overfor helsepersonell, sier Paulsrud.

Et formål med loven er å unngå regler som hindrer en rasjonell bruk av personell. Helsepersonell som har ansvar for at bestemte oppgaver blir gjort skal i større grad kunne delegere oppgavene til andre. Det gjelder f.eks. plikten til å gi informasjon og til dokumentasjon.

- I lovforslaget stilles det større krav til at pasienten involveres i behandling og oppfølging, enn i gjeldende lovgivning. Dette gjelder bl.a. i tilknytning til informasjon om helsetilstanden, behandlingsalternativer og eventuelt for opplæring til egen omsorgsoppfølging. Vi ønsker også å stille krav til innhenting av samtykke fra pasienten når det er mulig. Med den nye loven vil helsepersonell også få plikt til å gi pasientene innsyn i dokumentasjon, med muligheter for å få rettet eller slettet feil, sier Paulsrud.

Autorisasjon av enkelte grupper er et styringsmiddel for å kunne bidra til sikkerhet og forutsigbarhet for pasienter. Autorisasjon gir rett til tittelbeskyttelse, og den kan tilbakekalles dersom den autoriserte anses uskikket. I lovutkastet foreslås det at tre nye yrkesgrupper kan få autorisasjon. Dette gjelder ambulansepersonell med fagbrev, audiografer og omsorgsarbeidere. Dermed vil 19 yrkesgrupper få autorisasjon/ godkjenning innen helsevesenet.

linkdoc030005-990458#docHøringsnotat - Lov om helsepersonell m.v.

Kontaktpersoner:

fung. avdelingsdirektør Anne Kjersti Befring, tlf. 22 24 85 12
avdelingsdirektør Unn Nicolaisen, tlf. 22 24 87 69
førstekonduelt Constance Ursin, tlf. 22 24 83 95