Pressemelding

Nr. 53
21.08.97

Ny helselovgivning:

Rettsikkerhet og pasientens behov i sentrum

Sosial- og helsedepartementet presenterer i dag fire nye lovforslag; ny lov om pasienterrettigheter, ny lov om psykiatri, ny lov om spesialisthelsetjeneste og ny lov om helsepersonell.

- Dette er den største samlede lovreformen i helsevesenets historie. Lovforslagene representerer et fundament for en effektiv og forsvarlig helsetjeneste som setter rettsikkerhet og pasientens behov i sentrum, sier helseminister Gudmund Hernes. Lovgivning er et viktig virkemiddel i helsepolitikken. Stortingsmeldingene om sykehusene og spesialisthelsetjenesten og om psykiske lidelser og tjenestetilbudene drøftet mål i helsepolitikken. Jeg er derfor fornøyd med å kunne følge opp målene med forslag til nytt og forenklet lovverk for helseområdet.

Helseministeren har tidligere i sommer sendt på høring et utkast til ny lov om helsepersonell m.v. Sammen med utkastet til helsepersonellov vil de lovutkastene som nå sendes ut danne en helhet som dekker vesentlige deler av helselovgivningen. Lovutkastene utgjør et fundament for en effektiv og forsvarlig helsetjeneste som setter rettssikkerheten og pasientens behov i sentrum.

Ny lov om pasientrettigheter

De sentrale pasientrettighetene blir samlet i ett rettslig dokument, noe som klart vil bedre tilgjengeligheten for pasienter og pårørende. Enkelte regler er en videreføring av gjeldende rett, mens andre er nye. Et eksempel på en ny regel er retten til nødvendig helsehjelp på spesialisthelsetjenestens område. Lovforslaget omfatter både den somatiske og den psykiatriske helsetjenesten. Rett til helsehjelp foreslås lovfestet som et rettskrav, som det offentlige må oppfylle uavhengig av økonomi og ressurssituasjonen forøvrig.

Bestemmelsen om rett til helsehjelp er utformet som to ulike alternativer.

• Det ene alternativet foreslår at man skal ha krav på nødvendige kommunehelsetjenester og at ventetidsgarnatien skal være juridisk bindende.
• Det andre forslaget går ut på at man skal ha krav på nødvendige kommunehelsetjenester, og krav på helsehjelp dersom man er alvorlig syk, helsehjelpen vil være effektiv, og kostnadene står i forhold til nytten man har av hjelpen.

Pasienten gis samtidig rett til en gangs fornyet vurdering og utredning i spesialisthelsetjenesten, samt rett til fritt å velge offentlig sykehus innenfor helseregionen. Lovutkastet slår fast at behandlingen skal bygge på pasientens selvbestemmelsesrett, dersom pasienten er i stand til å samtykke. Pasienten skal også så langt der er mulig har rett til å medvirke ved undersøkelse og behandling. Det foreslås å etablere pasientombud i alle fylker, slik at pasientene kan få rådgivning, veiledning, informasjon og hjelp til å fremme klager. For å styrke pasientens rettsstilling foreslås det at pasienten skal få klagerett når det gjelder de sentrale rettighetsbestemmelsene i loven.

linkdoc030005-990546#docHøringsnotat - Lov om pasientrettigheter

Ny lov om rettssikkerhet og særlige tiltak for mennesker under psykisk helsevern (psykiatriloven)

Utkastet til ny psykiatrilov inneholder bare regler som er særskilte for psykiatrien. Lovutkastet inneholder særlig regler om etablering av tvungent psykisk helsevern, gjennomføring av psykisk helsevern samt regler om klage, overprøving og kontroll.

Rettssikkerheten til pasienten skal styrkes ved at det gis klarere regler for kontakten med omverdenen for pasienter på psykiatriske institusjoner. Det foreslås blant annet at det innføres regler om automatisk etterprøving av tvangsgrunnlaget hver tredje måned, selv om det ikke er klaget. Muligheten til å påklage tvangsmessige vedtak til henholdsvis kontrollkommisjonen og fylkeslegen opprettholdes.

Utgangspunktet i lovforslaget er at en person som har fylt 15 årkan tas under frivillig psykisk helsevern på grunnlag av eget samtykke. Dersom en person over 15 år har en alvorlig sinnslidelse og bestemte vilkår er oppfylt, kan vedkommende undergis tvungent psykisk helsevern . Vilkårene er stort sett de samme som i dag.

Tvungent psykisk helsevern kan gis ved døgnopphold i institusjon som er godkjent for dette formålet. Det kan også skje uten døgnopphold i institusjon, der dette er bedre for pasienten. Pasienten kan imidlertid nekte å ta imot behandling hjemme. Det skal lages en behandlingsplan for gjennomføring av det psykiske helsevernet. Pasienten kan behandles med legemidler uten eget samtykke, men kan forøvrig ikke undergis behandlingstiltak som innebærer et alvorlig inngrep overfor pasienten.

linkdoc030005-990577#docHøringsnotat - Lov om rettssikkerhet og særlige tiltak for mennesker under psykisk helsevern (psykiatriloven)

Ny lov om spesialisthelsetjenesten

Ny lov om spesialisthelsetjenesten skal erstatte sykehusloven og de organisatoriske bestemmelsene i lov om psykisk helsevern. Det er foretatt en total teknisk/juridisk revisjon av sykehusloven. Lovutkastet er i stor grad en videreføring av gjeldende rett, men det foreslås også en rekke nye bestemmelser i tråd med Stortingets behandling av stortingsmeldingen om spesialisthelsetjenesten.

De regionale helseutvalgene formaliseres, og helseutvalgene skal på vegne av fylkeskommunene utarbeide regionale helseplaner som staten skal vedta. Det fokuseres i større grad enn tidligere på eiernes og ledernes ansvar for at den tjeneste pasienten mottar er forsvarlig. De statlige styringsmidlene er gjort klarere og mer presise. Krav om godkjenning av sykehus foreslås opprettholdt. Det foreslås i tillegg at departementet kan bestemme i forskrift at andre institusjoner og helsetjenester skal godkjennes.

Lovutkastet følger videre opp flere av forslagene i linkdoc030005-020012#docNOU 1997:2Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus. Det foreslås at sykehus organiseres slik at det er èn ansvarlig leder på alle nivå. For bl.a. å gjøre sykehusoppholdet tryggere for pasientene, gis departementet fullmakt til å bestemme at det skal oppnevnes pasientkontakt. For å synliggjøre forskning, undervisning og opplæring av pasienter og pårørende som viktige oppgaver for et sykehus, foreslås dette lovfestet i tillegg til pasientbehandling.

Det har vært en mangel hittil at man ikke har hatt kvalitativt gode nok data til bruk for styring, finansiering og planlegging av helsetjenesten. Dette er viktig bl. a. for å kunne sikre lik fordeling av helsetjenester. For å oppnå dette foreslås det at departementet kan gjøre unntak fra taushetsplikt og innhente personentydige data som kan danne grunnlag for en utvidelse av Norsk pasientregister. De viktigste endringene når det gjelder finansiering er at funksjonstilskuddet foreslås å gå direkte til regionsykehusene, mens basistilskuddet fortsatt skal gå til fylkeskommunene. Det foreslås dessuten at kapitalutgifter til bygging av psykiatriske sykehus og sykehoteller tilknyttet sykehus, skal refunderes på lik linje med utbygging av somatiske sykehus.

linkdoc030005-990728#docHøringsnotat - Lov om spesialisthelsetjenesten

Kontaktpersoner:

Pasientrettigheter: byråsjef Jan Rune Fagermoen, tlf. 22 24 87 46
Psykiatri: rådgiver Roger Østbøl, tlf. 22 24 87 42
Spesialisthelsetjeneste: rådgiver Anne L. Valle, tlf 22 24 83 65
Helsepersonell: rådgiver Anne Kjerst Befring, tlf 22 24 85 12