Sosialminister Hill-Marta Solberg

Innledning på informasjonsmøte for fylkesmenn og fylkesleger

1. juli - 1997

Først vil jeg ønske fylkesmenn og fylkesleger og representanter fra de ulike embeter velkommen til denne orienteringen som også er starten på et omfattende samarbeid om gjennomføringen av handlingsplanen for eldreomsorgen de neste 4 årene. Jeg vil i den sammenheng minne om det gode samarbeidet og erfaringer som ble etablert mellom fylkesmenn og fylkesleger og sentrale forvaltninger i forbindelse med gjennomføring av HVPU-reformen, og føler meg trygg på at et utvidet samarbeid også innen eldresatsingen kan utvikles på basis av denne tradisjonen.

I forbindelse med St meld nr 50; Handlingsplan for eldreomsorgen Trygghet - respekt -kvalitet, som regjeringen nå har lagt frem og som det brede flertallet i Stortinget har gitt sin oppslutning, har behovet for statlig styring i gjennomføringen av handlingsplaner stått sentralt.

Sterkere statlig styring innebærer bl.a. bruk av økonomiske og juridiske virkemidler, og tiltak for å rekruttere og kvalifisere personell. Kommunal planlegging og utformingen av kommunale handlingsplaner som er politisk godkjent, blir ett av de styringsmidler vi vil ta i bruk i forhold til utvikling, prioritering og resultatoppfølging innenfor eldreomsorgen og pleie- og omsorgssektoren. Sosial- og helsedepartementet ønsker i samarbeid med fylkesmennene og fylkeslegene å utarbeide et enhetlig opplegg for resultatoppfølging.

Det store flertallet i Stortinget som står bak det forliket sosialkomiteen kom frem til, har en felles og sterk motivasjon. Den nasjonale planen er lagt, - nå skal den gjennomføres! Dette innebærer et svært viktig signal til kommunene.

Til tross for sterkere statlig styring skal eldreomsorgen fortsatt være kommunenes ansvar. Vi vet at de kommunale forskjellene vi ser innenfor eldreomsorgen i dag, henger sammen med kommunenes økonomi, helsetilstanden, alderssammensetningen i befolkningen i den enkelte kommune og til en viss grad også dødshyppigheten. Selvsagt har også politiske prioriteringer spilt en rolle.

Den satsingen som nå skal gjennomføres, vil sette kommunene i stand til å bygge ut en verdig eldreomsorg med de lokale tilpasningene som er både viktige og nødvendige her.

Handlingsplanen viser til at det har vært en nedgang i de tradisjonelle tjenestenes kapasitet sett i forhold til antall personer 80 år og eldre. For institusjonenes del er det også et klart behov for standardheving. Nedgangen må imidlertid sees i sammenheng med at kommunene har arbeidet mye med å utvikle innholdet og fleksibiliteten i tjenestene. Satsingen på omsorgsboliger hvor hjemmetjenestene gir pleie og omsorg ut i fra den enkeltes individuelle behov har vært et godt alternativ til institusjonsomsorgen. Det er derfor bekymringsfullt at vi de senere år har hatt nedgang i hjemmetjenestene.

I meldingen legges det frem forslag til en 4-årig handlingsplan med konkrete satsinger. Regjeringen presenterer i handlingsplanen det samlede behovet for offentlige pleie- og omsorgstjenester til eldre, dvs. både tjenester på sykehjemsnivå og hjemmetjenester. Det er gjort et anslag som omfatter heldøgns omsorg og pleie i befolkningen 80 år og eldre - og som også tar hensyn til at det vil være personer under 80 år med omfattende behov for pleie- og omsorg i egnet bolig. Videre er det tatt hensyn til et visst behov for korttidsopphold, samt en viss fortsatt reduksjon i liggetiden på sykehus og økning i enpersonshushold.

Denne behovsanalysen hviler på de best tilgjengelige data, og samsvarer med de vurderinger kommunesektoren har gjort. Men regjeringen vil selvsagt følge utviklingen nøye, slik at vi kan korrigere underveis. Der er naturlig at vi oppsummerer etter to år, når kommunenes planer for hele perioden foreligger. Selvsagt vil vi også evaluere når planperioden er over. Og jeg vil understreke at utbygging av eldresektoren ikke er avsluttet ved denne planperiodens utløp!

Meldinga legger opp til en moderne eldreomsorg. En omsorg der tjenestetilbudet skal tilpasses brukernes behov, og ikke omvendt. Skal vi skape en god eldreomsorg, må vi ta hensyn til de store forskjellene det er i behov. Da holder det ikke å bygge ut store nok sykehjem slik at vi kan tilby alle over en viss alder et enerom. Nei, eldre har rett til å få hjelp i forhold til de behovene de har. Derfor må vi sette sammen et bredt omsorgstilbud. Stortingsmeldingen og Stortingets behandling av denne legger til rette for dette.

For å møte det økende antall eldre de nærmeste årene vil vi legge til rette for å bygge ut bemannede kollektiv for mennesker med senil demens, ved å bygge omsorgsboliger, ved å bygge ut hjemmesykepleie og hjemmehjelp og ikke minst gjennom flere sykehjemsplasser. Vi ønsker også at sykehjemmene skal ha utviklingsmuligheter slik at de kan tilby korttidsplasser, rehabilitering, plasser for mennesker som er i terminalfasen, i tillegg plasser for heldøgns pleie og omsorg av lengre varighet for de som trenger det. Denne differensieringen av omsorgen er nødvendig, også for den gruppen som trenger betydelig pleie og omsorg.

Vi har merket oss at det er ulike oppfatninger blant publikum om hva en omsorgsbolig skal være - Stortinget ba i et romertallsvedtak Regjeringen klargjøre hvilke rettigheter beboere i omsorgsboliger/tilrettelagte boliger har. Forholdet er, som dere vet, at det ikke er noen spesiell lovgivning om omsorgsboliger. Folk som bor i omsorgsboliger har samme rett til tjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven som hjemmeboende. Tilsvarende gjelder husleieloven og boliglovgivningen forøvrig. Innenfor rammene av den vanlige boliglovgivningen kan det avtales spesielle regler for omsorgsboliger, bl.a. klausulering. Disse spørsmålene blir det gjort rede for i et rundskriv om omsorgsboliger som vi sammen med Kommunal- og arbeidsdepartementet vil utgi til høsten.

Med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven vil vi forskriftsfeste en spesifisering og konkretisering av enkeltvedtaket som kommunen gjør i forbindelse med innleggelse i sykehjem eller boform etter kommunehelsetjenesteloven, slik at brukerne og deres pårørende er informert om hva et vedtak om opphold i institusjon faktisk innebærer av tjenester.

Selv om det er de som har behov for omfattende pleie og omsorg vi har vært mest opptatt av i denne meldinga, er forebygging også meget viktig! Dette foregår allerede i dag på flere felt, f.eks gjennom eldresentrene og utbygging av omsorgsboliger. Jeg vil heller ikke unnlate å fremheve den omfattende omsorg som ytes av familie og i nærmiljø.

Eldre er en målgruppe for rehabiliteringsarbeidet i kommunen. Sosial- og helsedepartementet vil i løpet av 1997 fremme en Stortingsmelding om rehabilitering. Rehabiliteringsmeldingen vil gi omtale av rehabiliteringsarbeid på ulike nivå og overfor ulike brukergrupper.

I handlingsplanen sammenfattes det at vi står overfor følgende hovedutfordringer innen eldreomsorg i kommende periode :

1. Å øke tjenestenes kapasitet. Kapasitetsbehovet fordrer utbygging på flere av eldresektorens områder. Den vedtatte handlingsplanen har som mål for de neste 4 årene 6000 flere årsverk i hjemmetjenestene og 7 200 flere omsorgsboliger. 5000 nye plasser med heldøgns pleie og omsorg blir nødvendig for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Disse vil kreve 6000 nye årsverk. Målet om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig fordrer en sterk satsing på hjemmetjenester. Den samme målsettingen krever også fortsatt utbygging av omsorgsboliger. Den forventede økningen i tallet på eldre over 80 år frem mot år 2001, medfører økt behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig.
2. Å bedre kvaliteten. Nærmere 15 000 beboere i alders- og sykehjem deler rom med andre, samtidig som bygningsmassen mange steder er gammel og nedslitt. Det er også nødvendig med tiltak som sikrer kvaliteten på tjenestene for den enkelte bruker. 6000 nye ensengsrom og 4800 enheter for å heve den bygningsmessige standarden ved dagens institusjoner er to av flere konkrete tiltak regjeringen legger opp til for å skape bedre kvalitet.
3. Å sikre brukerne mest mulig likeverdige tilbud på landsbasis. De kommunale forskjellene er et problem i forhold til de nasjonale målsettingene for sektoren, og det vil være nødvendig å iverksette tiltak for å løfte alle kommuner med et for dårlig tilbud opp på et akseptabelt nivå. 1400 plasser med heldøgns pleie og omsorg for å utjevne kommunale forskjeller skal bygges ut for å løfte alle kommuner opp på den anbefalte dekningsgraden. Dermed vil det samlede personellbehovet i perioden 1998-2001 tilsvare 12 030 årsverk, og utbyggingsbehovet innebærer en oppretting av tilsammen 24 400 plasser (i egnet bolig).
4. Å bedre de statlige styringsmidlene. Regjeringen vil altså legge opp til sterkere bruk av finansielle, juridiske og andre statlige virkemidler. For å kunne oppfylle de nasjonale mål for pleie- og omsorgstjenestene, vil kommunene få dekket driftsutgiftene fullt ut. I tillegg vil kommunene få dekket investeringskostnader gjennom en økning av ordningen med oppstartingstilskudd som forhøyes til 375 000 kroner for sykehjemsplass og for omsorgsboliger til 175 000 kroner. Dette skal gjelde for alle som har fått tilsagn etter 1. januar 1997. Kostnad til renter og avdrag dekkes gjennom utvidelse av rammene for kommunenes frie inntekter. Stortinget har også bedt regjeringen om å legge inn en skjønnspott for å kunne utjevne det man mener er helt urimelige utslag ved at enkelte kommuner nettopp er ferdig med store utbygginger innenfor eldreomsorgen.

Dagens låneordninger i Husbanken videreføres også. Utbedringstilskuddet på kroner 60 000 foreslås videreført med en viss økning fra dagens nivå, mens det særskilte tilskuddet ved omgjøring til ensengsrom avvikles fra 1. januar 1998.

Stortinget har bedt Regjeringen i statsbudsjettet for 1998 å legge frem en vurdering av ulike modeller for øremerkede tilskudd som skal sikre alle kommuner midler til drift av alders- og sykehjemsplasser, herunder et generelt driftstilskudd beregnet i forhold til antall eldre over 80 år, og et direkte driftstilskudd til drift av alders- og sykehjemsplasser etter modell av dagens barnehagetilskudd. Jeg ser gjerne at dere i løpet av dagen kommer med innspill til denne vurderingen.

I handlingsplanperioden sett under ett, vil det brukes 10 mrd kroner mer til drift, og det vil bli lagt til rette for investeringer på 19 mrd kroner. I 1998 vil økningen i de samlede driftsutgifter beløpe seg til 1 mrd kroner, økende til 4 mrd kroner i 2001. Investeringskostnadene vil beløpe seg til 4,5 mrd kroner i 1998.

Som sagt vil det bli avsatt et eget beløp på statsbudsjettet til kommuner med det dårligste tilbudet av pleie- og omsorgstjenester. Fylkesvis fordeling av dette øremerkede driftstilskuddet fastsettes på grunnlag av institusjonsdekning for befolkningen 80 år og over. Fylkesmennene i samarbeid med fylkeslegene foretar den kommunevise fordelingen primært ut fra samme kriterium, men der det skal tas med i vurderingen om en godt utbygd hjemmetjeneste i noen grad kompenserer for lav institusjonsdekning. Ytterligere konkretisering av tildelingskriteriene for dette tilskuddet vil bli gitt i statsbudsjettet for 1998.

De store kommunale forskjeller når det gjelder brukerbetaling, er ikke berørt i særlig grad i denne meldinga. Som kjent har vi i vår mottatt Jensenutvalgets innstilling, som tar opp disse spørsmålene på bred basis. De vil bli behandlet på vanlig måte, slik at Stortinget vil få anledning til å komme tilbake til dette.

Kommunene vil fullt ut få dekket merutgiftene i 1998 på vel 2 mrd kroner som følge av handlingsplanen innenfor den foreslåtte rammen for inntektsvekst på omlag 2 prosent fra 1997 til 1998. Av dette foreslås vel 1,7 mrd kroner som øremerkede tilskudd til kommunale pleie- og omsorgstjenester og omlag 210 mill kroner ved en reell styrking av kommunenes frie inntekter. I tillegg foreslås bostøtteordningen styrket med 50 mill. kroner.

Videre er det avsatt tilsammen 22 mill kroner til personelltiltak og administrativ oppfølging, bl.a. til styrking av fylkesmannsembetene. Fylkesmennene vil få en sentral rolle i oppfølgingen av handlingsplanen, herunder yte råd og veiledning til kommunene. Vi har forutsatt at dette må skje i samarbeid med fylkeslegene, som derfor også er invitert til denne konferansen. Dette vil en komme tilbake til senere i dag.

Regjeringen vil også benytte juridiske virkemidler for å nå de nasjonale målene på eldresektoren. Pleie- og omsorgstjenestene reguleres av to lover, kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Dette kan skape problemer når det gjelder ivaretakelse av helhet og fleksibilitet i tjenestene. I de fleste kommunene er f.eks. hjemmesykepleie og hjemmehjelp organisasjonsmessig integrert, mens tjenestene er regulert i hhv. kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Sosial- og helsedepartementet ser det som et behov å gå igjennom de to lovene for å få en best mulig harmonisering slik Stortinget også ber om i et romertallsvedtak. Det er f.eks. hjemmel for forskrift om kvalitet i kommunehelsetjenesteloven, men ikke i sosialtjenesteloven. For å følge opp kvalitetsforskriftene vil det i løpet av 1998 bli fremmet forslag om endringer i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven knyttet til spørsmål om forskriftshjemmel, internkontroll og tilsyn.

Finansieringsansvaret for ulike helsetjenester er i dag ulikt fordelt mellom folketrygden, kommunene og den enkelte bruker avhengig av boform.

Finansieringsordningen bør fungere mest mulig nøytralt slik at det er den enkelte brukers behov for tjenester som er bestemmende for tilbudet. Stortinget har bedt regjeringen om å utrede en likebehandling av betalingsordninger når det gjelder medisiner, hjelpemidler og bostøtte i omsorgsboliger og alders- og sykehjem. Vi har vurdert dette og kommet til at den utredningen som er foretatt av Jensen-utvalget må være tilstrekkelig. Når vi nå sender Jensen-utvalgets utredning ut på høring ber vi spesielt om å få kommentert utvalgets vurderinger og konklusjoner i forhold til denne problemstillingen.

I handlingsplanen legges det opp til at alle med langvarig opphold i institusjon og som ønsker det skal ha ensengsrom. Det vil bli fremmet forslag om å lovfeste kommunenes plikt til å tilby beboere med varig opphold i institusjon og som ønsker det, ensengsrom innen 2003. Stortinget har sluttet seg til dette.

I sosialkomiteens innstilling ber også Stortinget regjeringen medvirke til at alle som har behov for 24-timers pleie, skal ha rett til heldøgns pleie- og omsorgsplass dersom de selv ønsker det.

Videre vil Sosial- og helsedepartementet sende på høring utkast til lov om helsepersonells rettigheter og plikter. Lovutkastet tar sikte på å samle og presisere de reguleringer av helsepersonell som i dag gjelder i helselovgiving. Lovforslaget vil bl.a. omhandle generelle krav til yrkesutøvelsen og spesiell krav og rettigheter for autorisert personell.

Vi vet at det trengs mange flere hender til å klare å yte den nødvendige innsatsen! Komiteinnstillingen viser bred oppslutning om dette. Handlingsplanen legger opp til 12.000 nye årsverk og full statlig finansiering av de 12.000 årsverkene.

Dette vil kreve nye tiltak for å sikre tilgang på nok personell for pleie- og omsorgssektoren. Departementet er i ferd med å avslutte utarbeidelsen av en plan for helse- og omsorgspersonell. Vi trenger nye omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og sykepleiere inn i sektoren, og vi trenger å ta i bruk mer av de personellreservene som allerede fins. Jeg tenker da på de svært mange som arbeider deltid. Vi vil ta i bruk ulike virkemidler for å oppnå dette. Bl.a. vil vi stimulere til at ufaglærte tar fagbrev i omsorgsarbeid etter § 20 i Lov om fagopplæring i arbeidslivet eller gjennom voksenopplæring slik at de får kompetanse og status som omsorgsarbeider eller hjelpepleier. Videre vil vi styrke videreutdanning på høgskolenivå i geriatri, eldreomsorg, psykiatri og miljøarbeid. Vi vil også etablere helsefag innenfor rammen av teknisk fagskole for personell på videregående skoles nivå. Disse tiltakene vil inngå i personellplanen som iverksettes fra 1998.

Den utfordringen eldreomsorgen står overfor i årene som kommer må møtes gjennom en planmessig utvikling av tjenestene. Eldreomsorgen krever stor ressursinnsats fra kommunene, og det er nødvendig med et systematisk planarbeid som grunnlag for å kunne prioritere og utnytte de tilgjengelige ressursene på best mulig måte. Behovene for innsats i eldreomsorgen påvirkes av virksomheten innen andre tjenester, både kommunale og fylkeskommunale. Planlegging blir derfor også et viktig instrument for å styrke samordningen mellom ulike tjenester og sektorer. Videre bør planarbeidet være grunnlaget for kritisk gjennomgang og vurdering av hvordan tjenestetilbudet er egnet til å møte dagens og fremtidens problemer og behov blant kommunenes eldre. Planleggingen skal med andre ord bidra til bedre grunnlag for prioritering av midlene, bedre samordning i forhold til andre tjenester, og samtidig gi grunnlag for faglig utvikling av eldreomsorgens innhold.

Handlingsplan for eldreomsorgen vil gi et betydelig løft for våre eldre. Vi skal i løpet av fire år samlet styrke sektoren med 30 milliarder. Likevel vil ikke alle problemer være løst i denne sektoren.

Da Regjeringen presenterte Handlingsplanen for eldreomsorgen, falt det ulike kommentarer og karakteristikker - alt fra meget godt til bløff. Nå står et nesten samlet Storting bak den eldrepolitikken som skal føres i de neste fire årene, og det er jeg som sagt svært tilfreds med. Nå må vi trekke i lag - stat, fylke og kommune. Et meget bredt flertall har gitt handlingsplanen den tyngde den trenger.