Innføring av fastlegeordning

Rundskriv I-38/97
Vår ref. HA2 ENJ/
Dato. 10.10.97

Rundskrivets innhold

1. Innledning
2. Stortingets behandling
3. Departementets forberedelser
4. Tiltak for tilfredsstillende fordeling av allmennlegene på landsbasis
5. Kommunalt og statlig ansvar for iverksettingen

1 Innledning

Stortinget besluttet ved behandlingen av St meld 23 (1996-97), jfr Innst S nr 215 (1996-97), å innføre en landsomfattende fastlegeordning.

Innføringen av fastlegeordningen innebærer at enhver innbygger vil få tilbud om å bli formelt knyttet til én allmennlege med offentlig avtale. St meld 23 for 1996-97 og Innst S nr 215 for 1996-97 gir en nærmere beskrivelse av ordningen. (Se vedlegg.)

Sosial- og helsedepartementet vil i det videre arbeid dra nytte av erfaringene fra det treårige fastlegeforsøket som ble gjennomført i Trondheim, Lillehammer, Tromsø og Åsnes.

2 Stortingets behandling

Et flertall i Sosialkomitéen gikk inn for at følgende hovedprinsipper skal legges til grunn i fastlegeordningen, jfr Innst. S nr 215:

1. Pasientene kan velge fastlege også uavhengig av kommune- og bydelsgrenser basert på nærmere fastsatte kriterier.
2. Pasienten kan skifte fastlege inntil to ganger pr. år og har rett til ny vurdering hos annen lege enn fastlegen.
3. Pasientene kan stå på liste hos en enkeltlege i egen praksis eller i gruppepraksis.
4. Fastlegen har hovedansvar for pasienten.
5. Legene i fellesskap har ansvar for vikarordninger, legevakt o.l. i samråd med kommunen.
6. Legene skal normalt ikke ha flere enn 2 500 pasienter eller færre enn 500 pasienter på listen. Legene må etter nærmere avtale med kommunen ha mulighet til å begrense listen til 1 500 pasienter.
7. Alle legene som driver allmennpraksis med eller uten avtale når ordningen trer i kraft, skal få mulighet til avtale som fastlege. Det samme gjelder de som midlertidig er ute av arbeid pga. svangerskapspermisjon eller andre permisjoner.
8. Det utarbeides kriterier for anslått legebehov i forhold til folketall, som brukes som utgangspunkt for hvorvidt det kan opprettes flere avtaler i en kommune.
9. Fastlegeordningen finansieres med 30 prosent basistilskudd på grunnlag av antall pasienter på listen og 70 prosent refusjon/egenandel.
10. Alle leger skal ha rett til å sykemelde pasienter, skrive ut trygdeerklæringer, henvise til spesialist og forskrive resepter for alle pasienter.
11. Pasienter skal ha rett til å stå utenfor fastlegeordningen.
12. Det skal være liberal henvisningspraksis ved bl.a. graviditet.
13. Kommunene skal få kompensert alle merutgiftene til fastlegeordningen.

Stortinget fattet følgende romertallsvedtak:

I Stortinget ber Regjeringen ha spesiell oppmerksomhet omkring kommuner med ustabil legedekning og komme tilbake til Stortinget med tiltak som kan bedre en slik situasjon.

II Stortinget ber Regjeringen utarbeide kriterier for hvilke kommuner som skal kunne motta spesielle stimuleringsordninger med sikte på bedre og mer stabil legedekning.

3 Departementets forberedelser

Sosial- og helsedepartementet forbereder nå innføringen av fastlegeordningen i tråd med Stortingets vedtak og flertallsmerknader.

Stortinget har gitt departementet fullmakt til, i samråd med Kommunenes Sentralforbund og andre berørte organisasjoner, å fastsette tidspunkt for oppstart og innføringstakt i ulike kommuner og områder. Departementet tar sikte på at iverksettingen starter ved årsskiftet 1998/1999.

Departementets forberedelser vil også foregå i nært samarbeid med blant andre Kommunenes Sentralforbund, Rikstrygdeverket og Den norske lægeforening.

Landets kommuner vil i senere rundskriv bli orientert om de økonomiske rammebetingelsene, lov-og forskriftsendringer og arbeidet med revisjon av overenskomster og avtaler.

4 Tiltak for tilfredsstillende fordeling av allmennlegene på landsbasis

Sosial- og helsedpartementet vil rette særlig oppmerksomhet mot kommuner med ustabil legedekning og mot tiltak som kan bedre situasjonen til disse kommunene, jfr Stortingets romertallsvedtak I og II. Et forpliktende samarbeid med berørte parter, herunder Den norske Lægeforeningen, vil være sentralt i dette arbeidet.

Etter departementets vurdering er en viktig faktor for å oppnå en god og stabil legedekning i alle landets kommuner knyttet til legenes inntekts- og arbeidsvilkår. Departementet vil legge betydelig vekt på dette bl a gjennom:

• i samarbeid med Den norske lægeforening og Kommunenes Sentralforbund utvikle ordninger som gir den enkelte lege akseptable ansvarsforpliktelser og en akseptabel arbeidsmengde
• å sette basistilskuddet i kommuner med lavt folketall høyere enn i andre kommuner
• vurdere eksisterende stimuleringstiltak og eventuelt iverksette nye som bedrer rekruttering til og stabilitet i legetjenesten i kommuner med rekrutterings- og stabilitetsproblemer
• i samarbeid med KS og Legeforeningen å vurdere tiltak som skal hindre at noen kommuner får en tilstrømming av leger på bekostning av andre kommuner, herunder nøye overvåke aktuelle bevegelser i legemarkedet.

Rundskriv I-34/97 til landets kommuner redegjør for ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell, herunder endringer av folketrygdlovens §§ 5-4, 5-7 og 5-8. Lovendringene innebærer at det fra 01.07.98 ikke lenger utbetales trygderefusjon til privatpraktiserende helsepersonell som ikke har driftsavtale med fylkeskommune eller kommune. Allmennpraktiserende leger uten kommunal driftsavtale vil imidlertid bli unntatt fra den nevnte lovendringen i forskrift våren 1998, fram til fastlegeordningen innføres.

Ved behandlingen av St meld nr 23 har stortingsflertallet uttalt følgende vedrørende fordelingen av allmennleger på landsbasis og for legers mulighet til å få fastlegeavtale:

“Alle leger som driver allmennpraksis med eller uten avtale når ordningen trer i kraft, skal få mulighet til avtale som fastlege. Det samme gjelder de som midlertid er ute av arbeid pga svangerskapspermisjon eller andre permisjoner”.

“Det utarbeides kriterier for anslått legebehov i forhold til folketall, som brukes som utgangspunkt for hvorvidt det kan opprettes flere avtaler i en kommune”.

“ Flertallet vil slik det foreslås i meldingen, understreke at departementet må sette inn de nødvendige virkemidler som hindrer at noen kommuner i innføringsperiden får en tilstrømming av leger på bekostning av andre kommuner. Sentralt her vil være forpliktende samarbeid mellom partene og aktiv bruk av de virkemidler som ULS har til rådighet.”

Den første av de siterte merknadene kan oppfattes slik at alle leger som på innføringstidspunktet har etablert allmennlegepraksis, med eller uten driftsavtale, uten videre skal få tilbud om fastlegeavtale i den kommunen hvor de har etablert seg. En slik tolkning medfører imidlertid en risiko for en tilstrømming av leger til kommuner som fra før har en tilstrekkelig allmennlegedekning, på bekostning av kommuner som har problemer med legedekningen. En ytterligere geografisk sentralisering av allmennlegetilbudet ville stå i klar motstrid til intensjoner og retningslinjer i de øvrige merknader og vedtak fra Stortinget.

Departementet vil på denne bakgrunn legge til grunn at følgende legegrupper skal få tilbud om fastlegeavtale i den kommune der arbeidet utføres:

a) Kommunalt ansatte leger på fastlønn b)Leger som driver allmennpraksis i kombinasjon med annen legevirksomhet utenfor institusjon, f.eks. militærleger og bedriftsleger. c) Leger med allmennpraksis som hovederverv

I tillegg vil departementet legge til grunn følgende prinsipper for det videre arbeid med reformen:

1. Hvis det i tiden fram til innføringstidspunktet viser seg å finne sted en forflytning av leger mellom perifere og sentrale kommuner i et uønsket omfang, vil departementet vurdere å foreslå en siste dato for etablering og rett til fastlegeavtale med kommunen der praksis blir etablert.
2. Eventuelle flyttestrømmer innenfor allmennlegemarkedet skal nøye overvåkes i

samarbeid med Den norske legeforening og Kommunenes Sentralforbund.

Utvalget for legestillinger og stillingsstruktur må vurdere eventuelle søknader fra kommunene om avtalehjemler til leger som ikke har rett til fastlegeavtale, ut fra legedekningen i de respektive kommunene og fordelingen av leger på landsbasis. Departementet vil utarbeide kriterier for vurdering av behov for legehjemler i kommunene.

5 Kommunalt og statlig ansvar for iverksettingen

Departementet vil komme tilbake til kommunene med utfyllende informasjon om planleggingen av reformen og om innføringsprosessen.

På grunnlag av Stortingets vedtak og den foreløpige informasjon som er gitt i dette rundskrivet bør komunene starte arbeidet med å kartlegge behovet for legetjenester i fremtiden og legge en plan for primærlegetilbudet innenfor rammen av en fastlegeordning. Som grunnlag for de kommende forhandlinger om revisjon av avtaleverk m.v. bør også kommunene vurdere hvilke krav som bør stilles til fastlegene for å oppnå gode tjenestetilbud.

Departementet ber kommunene informere allmennlegene i kommunen om innholdet i dette rundskrivet.

Lagt inn 27 oktober 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen