Statsminister Thorbjørn Jagland

Innlegg til Fremtiden 31.desember 1996

Oss og de andre

Samfunn der forskjellene på folk er små er tryggest - for alle. I vårt land har flertallet vokst seg ut av fattigdom. Vi har i fellesskap bygget velferdsstaten. Den er vi alle med på å finansiere over skatteseddelen, og den er vår fremste garantist for at alle skal ha mulighet til gode levekår. Men det er fortsatt noen som faller utenfor. Det er et mindretall som ikke opplever den velstanden flertallet blant oss nyter godt av. Særlig tydelig blir det ved høytider som i jule- og nyttårshelgen.

Dette er noe vi aldri skal godta - og alltid kjempe imot. Vi må ikke komme i en situasjon der vi begynner å dele samfunnet i to: Oss og de andre. Det kan lett skje i et samfunn der det er mindretallet som må løftes. Avstanden kan bli så stor at det går ut over flertallets innlevelsesevne og solidaritet. Det blir for lett å se en annen vei i møte med mennesker som har problemer.

Vi må bruke de samme virkemidlene for å løfte mindretallet som vi i sin tid brukte for å løfte flertallet. Vi må gjøre en ekstra innsats for å gi mulighet til utdanning, arbeid og bolig - til de som trenger det mest. Det skal være et sosialt sikkerhetsnett som sikrer alle tilstrekkelig til livsopphold. Men jeg vil understreke at det ikke er en løsning å betale mennesker for at de på livstid skal bli værende utenfor utdannings- og arbeidsmarkedet. Utdanning og arbeid er ikke bare en vei til inntekt. Det er også en vei til kamerater, fritidsaktiviteter og deltakelse i samfunnslivet forøvrig.

Blant de som har størst problemer er rusmiddelmisbrukerne. For dem hjelper det lite å starte med å tilby utdanning, arbeid og bolig. Det de først og fremst behøver er en mulighet til å slippe løs fra avhengigheten. I dag gjør vi langt fra nok på dette området. Omlag 100 mennesker har mistet livet som en følge av overdoser i Oslo i 1996 - det forteller alt om at dette er et omrøde hvor mye er ugjort. Min påstand er at årsaken ikke først og fremst er mangel på penger. Det er minst like mye mangel på kvalitet, organisering og samarbeid.

Ambisjonen må være å lage behandlingsopplegg som er helhetlige for hver enkelt misbruker. Det må omfatte alt fra motivering og avrusing, via behandling, utdanning og arbeidstrening, til bolig, ettervern og jevnlig oppfølging. Dersom dette skal fungere må det totale ansvaret for hver enkelt misbrukers opplegg plasseres ett sted, og vi må få til et mye bedre samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, etater og behandlingstilbud. Mange rusmisbrukere opplever tilbakefall etter behandling. Til en viss grad må vi akseptere at det er slik - men samtidig må vi bli mye mer kvalitetsbevisste på sammenheng og innhold i opplegget den enkelte skal følge. Slik kan vi jobbe for å få ned antallet tilbakefall.

I programmet som ble vedtatt på Arbeiderpartites landsmøte pekes det også på at det kan være aktuelt å gjøre forsøkene med metadonbehandling permanente og at det for misbrukere som soner langtidsdommer i fengsel, skal være rett og plikt til soningsplanlegging. Det innebærer at kvalifisert personale i samarbeid med den innsatte skal legge opp behandling for rusmisbruk og oppbygging av den enkelts evne til å mestre egen livssituasjon.

Det må være behandlingsopplegg som fungerer for de som har rusproblemer. Men den mest effektive måten å kjempe mot problemene er å drive forebyggende arbeid. Rett før jul møtte jeg Atle Vårvik og Johann Olav Koss fra "Norske toppidrettsutøvere mot Narkotika" (MOT). De mener at forebygging handler om å gi den enkelte unge mot til å si nei. Derfor jobber de i skoleklasser og idrettslag med å skape gode og trygge miljø - bygget på respekt, aksept, samhold og selvsikkerhet. Deres filosofi kan synes enkel og opplagt - men den krever at noen tar ansvar og at noen viser engasjement. At våre toppidrettsutøvre gjør det - er et eksempel til etterfølgelse. I arbeidet mot rus, mot vold, mot kriminalitet og mot forskjellene i samfunnet er vi helt avhengig av samarbeid mellom frivillig og offentlig virksomhet.

Lagt inn 3 februar 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen