Statsminister Thorbjørn Jagland

Redegjørelse i tilknytning til melding av 5.12.1996 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

Stortinget, 16. desember 1996

President,
Jeg har i dag anmodet Stortingets presidentskap om å få gi Stortinget en redegjørelse. Bakgrunnen for dette er meldingen av 5.12.96 fra Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) og behovet for å klargjøre myndighetenes håndtering av de spørsmål som der er omtalt.

På min anmodning har statsråd Anne Holt utarbeidet en skriftlig tilleggsredegjørelse til den redegjørelse hun ga i Stortinget 13. desember 1996. Denne tilleggsredegjørelsen har jeg mottatt i dag. Jeg finner det naturlig å gjengi for Stortinget hele innholdet i denne:

"Jeg viser til min redegjørelse i Stortinget 13.12.96 om meldingen av 05.12.1996 fra Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) om overvåkingstjenestens innhenting av opplysninger fra tidligere DDR.

Jeg vil i tillegg til denne få gi en mer utdypende redegjørelse om de forhold som EOS-utvalget behandler i sin melding . Jeg skal først gi en oversikt over Overvåkingssentralens rolle så langt Justisdepartementet kjenner til dette pr. 16.12. 96. Deretter redegjør jeg for Justisdepartementets rolle i saken frem til Stortingets kontrollutvalgs rapport ble offentliggjort 13.12.96. Dette omfatter spørsmål om når Justisdepartementet ble informert om ulike sider ved saken og hvordan disse opplysningene ble vurdert i departementet.

1. Oversikt over Overvåkingssentralens rolle

I forbindelse med sammenslåingen av de to tyske stater i 1990 ble det opprettet en sentral myndighet i Tyskland som skulle ta hånd om arkivene til DDRs statssikkerhetstjeneste og utenlandsk etterretningstjeneste - de såkalte STASI- arkivene. Det ble samtidig gjort kjent at NATO-landenes sikkerhetstjenester kunne få ut opplysninger fra disse arkivene. Interessen fra allmenheten, forskere og utenlandske myndigheter for innsyn i arkivene har naturlig nok vært stor.

Overvåkingssentralen foretok ingen henvendelse til tyske myndigheter i denne anledning før i juni 1992. Da var daværende overvåkingssjef Jan Grøndahl på besøk hos Bundesamt für Verfassungschutz, som jeg omtaler som Bundesamt i det følgende. Han spurte om hvilke muligheter det var for å få ut opplysninger fra STASI-arkivene, og på hvilken måte dette kunne gjøres. Det har i ettertid framkommet at slike søk måtte knyttes til konkrete navn. Det er uklart for Justisdepartementet om POT allerede på dette tidspunkt ble gjort kjent med dette. Forklaringen fra POT, overfor henholdsvis EOS-utvalget og Justisdepartementet, spriker på dette punkt.

EOS-utvalget legger i sin rapport til Stortinget til grunn at første henvendelse til tyskerne etter dette skjedde 21.01.94. Overfor Justisdepartementet har POT hverken bekreftet eller avkreftet dette. Imidlertid har POT opplyst til departementet at Bundesamt i februar samme år fikk overlevert en navneliste på et fåtall personer. Departementet ble ikke orientert om denne henvendelsen. Heller ikke EOS-utvalget synes å ha vært oppmerksom på dette.

Det ble kort tid etter meddelt muntlig fra tysk side at det ikke forelå noen opplysninger om disse personene. Listen opplyses fra POT å være makulert ved en inkurie.

Overvåkingssentralen sendte 30.06.95 en konkret forespørsel til Bundesamt om opplysninger vedrørende Berge Furre. I brevets overskrift blir han uttrykkelig presentert som medlem av den parlamentariske granskningskommisjon for de hemmelige tjenester. Det er videre vist til omtale i norske massemedier om at kommisjonen hadde vært i Berlin og foretatt undersøkelser i Stasi-arkivet. Overvåkingssentralen ba også om å få opplyst hvilke dokumenter Lund-kommisjonen hadde fått tilgang til. Justisdepartementet fikk først tilgang til selve brevet sist lørdag, den 14.12.96. Departementet var allerede kjent med den delen av brevets innhold som gjaldt Berge Furre. Dette var indirekte kommet fram gjennom oversendelse av korrespondanse mellom POT og EOS-utvalget, journalført i departementet 05.08.96. Det faktum at POT i brevet av 30.06.95 også etterspurte hva Lund-kommisjonen hadde hatt tilgang til under sitt besøk til STASI-arkivene ble ikke kjent for departementet før 22.10.96. Den tidligere henvendelsen om Berge Furre og Lund-kommisjonen ble gjentatt overfor tyske myndigheter 17.08.95. Som et svar på disse henvendelsene skriver tyske myndigheter 30.08.95 at det ikke forelå noen opplysninger om Furre, og at forespørselen ikke ga godt nok grunnlag for å svare når det gjaldt dokumenter til Lund-kommisjonen. POT opplyser til departementet at to tjenestemenn etter invitasjon besøkte Køln i midten av oktober og fikk en redegjørelse for fremgangsmåte med hensyn til forespørsler i STASI-arkivene og at Bundesamt var villig til å bistå. Jeg viser til at dette tilsynelatende var tredje gang POT fikk en slik anvisning på metode for søk i STASI-arkivene.

Den 28.11.95 oversendte POT en forespørsel til tyske myndigheter vedørende ni navn som inkluderte en fornyet forespørsel om Berge Furre. Disse ni navnene var, etter det POT har forklart meg de siste dagene, ikke tilfeldig valgte, men uttrykk for en prioritering av en opprinnelig liste på flere navn.

I løpet av mine undersøkelser i helgen har jeg brakt på det rene at førstestatsadvokat Lasse Qvigstad hadde fått kontakt med en statsadvokat i Tyskland. Denne hadde antydet at man hadde opplysninger av interesse for norske myndigheter i STASI-arkivene. Gjennom Qvigstad ble det avtalt et besøk hos den tyske statsadvokaten, og 4. - 5.12.95 fant dette besøket sted. Under besøket tilbød den tyske statsadvokaten å hjelpe til med å få opplysninger fra STASI-arkivene. Statsadvokaten fikk overlevert navnene på de samme ni personer som Bundesamt allerede hadde fått. Det var med andre ord den fjerde dokumenterte henvendelse knyttet til Berge Furres navn.

Svar på denne henvendelsen fikk Overvåkingssentralen den 21.03.96 under et besøk i Oslo av den tyske statsadvokaten som overleverte et skjema vedrørende Furre, hvor det fremgikk at han hadde deltatt på en anti-atomvåpenkonferanse i DDR 1983/84.

02.05.96 ble det fra Bundesamt meddelt at man ikke hadde funnet opplysninger om Furre og at saken fra deres side var avsluttet ("erledigt").

2. Justisdepartementets rolle i saken

Justisdepartementet har lenge har vært kjent med at Overvåkingssentralen var interessert i opplysninger fra STASI-arkivene, på linje med andre vestlige tjenester. Men departementet har - så langt det har lyktes meg å bringe på det rene - ikke før 11. september 1995 hatt kjennskap til de konkrete undersøkelser som POT gjennomførte.

Overvåkingssjef Østgaard orienterte ekspedisjonssjefen i Justisdepartementets politiavdeling den 11.09.95 om at det ble foretatt undersøkelser i STASI-arkivene. Overvåkingssjefen og ekspedisjonssjefen hevder begge at Berge Furres navn ble nevnt i denne sammenheng. Det ble ikke tatt referat eller nedtegnet notater i forbindelse med møtet. Tidligere statsråd Grete Faremo sier at hun ikke ble informert om innholdet i møtet.

I et rutinemessig møte 18.10.95 med overvåkingssjefen, hvor bl.a. departementsråd Surlien var til stede, ble det gitt en orientering om i alt 17 saker. Det fremgår av møtereferatet at en av disse sakene var en orientering fra Østgaard om at deler av STASI-arkivene var gjort tilgjengelig, og at overvåkingstjenesten hadde sendt representanter for å se på arkivene. Ifølge departementsrådens egne notater fra møtet, sammenholdt med møtereferatet, ble ingen navn nevnt ved denne anledning. Departementsråden kan heller ikke huske at navn ble nevnt. Statsråden ble rutinemessig orientert om møtet i samsvar med dette. Jeg må imidlertid opplyse at ekspedisjonssjefen i politiavdelingen hevder at Berge Furres navn også på dette møtet ble nevnt. Referenten kan ikke huske om navnet var framme under møtet. Jeg har ikke innhentet overvåkingssjefens syn på dette spørsmålet. Statsråd Grete Faremo sier hun ikke fikk noen orientering der noen personnavn ble nevnt.

Først i august 1996 ble sak om innhenting av opplysninger fra DDR- arkivene en egen sak i departementet.

Overvåkingstjenesten orienterte muntlig den 30.07.96, og skriftlig i brev til departementet av 05.08.96 om at EOS-utvalget -under henvisning til oppslag i Dagbladet 24. mai i år - hadde bedt POT om å redegjøre for når og på hvilken måte POT hadde underrettet Justisdepartementet om saken. Denne saken ble i departementet tatt til etterretning. Den 13.08.96 ba EOS-utvalgets sekretær Erik Mo pr. telefon politiavdelingens ekspedisjonssjef om å få opplyst hva som ble sagt i møtet mellom henne og overvåkingssjefen den 11.09.95. Man ble enig om at EOS-utvalget skulle fremsette spørsmålene skriftlig. I brev av samme dag ba så EOS-utvalget om å få skriftlig opplyst hvilke opplysninger som ble gitt på møtet den 11.09.95, og om saken foranlediget noen forføyninger fra departementets side. Ingen navn er nevnt i denne henvendelsen.

Endelig svar ble sendt EOS-utvalget ved brev av 23.09.96. I brevet henvises det til tidligere korrespondanse, og det opplyses at ingen navnelister ble forevist politiavdelingens ekspedisjonssjef i møtet 11.09.95. Svarbrevet omtaler ikke at departementet på dette tidspunkt var kjent med POTs undersøkelser rundt Berge Furre.

Den 22.10.96 - tre dager før regjeringsskiftet - mottok departementet kopi av brev fra EOS-utvalget til POT av 17.10.96. Som vedlegg fulgte utvalgets notat av 15.10.96 om utvalgets behandling av DDR-saken. En avdelingsdirektør i politiavdelingen orienterte departementsråd Surlien 24.10.96 om saken. Det var forsøkt innhentet opplysninger om en annen person enn Berge Furre. I tillegg ble departementet for første gang kjent med at POT også hadde forsøkt å innhente opplysninger om hvilke dokumenter Lund-kommisjonen hadde fått tilgang til.

Saken ble framlagt for departementsråd Surlien den 13.11.96 vedlagt kopi av POT`s uttalelse til EOS-utvalgets notat av 15.10.96. POT anfører her at det dreier seg om etterforskning, og at POT hadde holdt overordnet påtalemyndighet orientert. Begge deler var for departementet en helt ny opplysning, så langt jeg kan se. Departementsråden orienterte meg samme dag. Etter en nøye vurdering kom jeg til at det ville være uriktig av meg å gripe inn overfor POT i en sak som var under undersøkelse av Stortingets eget kontrollorgan. Jeg hadde det klare inntrykk at realiteten i saken var avsluttet, og at kontrolloppdraget således dreide seg om tidligere forhold i POT. Dette inntrykket ble ikke rokket ved før overvåkingssjefen og 1. statsadvokaten hadde sin pressekonferanse sist fredag. Jeg ba imidlertid etter redegjørelsen den 13.11.96 om å bli holdt løpende orientert om EOS-utvalgets videre behandling av saken.

Utkast til EOS-utvalgets uttalelse ble mottatt i departementet den 06.12.96. Jeg ble av departementsråden orientert om morgenen samme dag og også forelagt et følgebrev fra EOS-utvalget der POT ble bedt om innen ett døgn å avgradere dokumentet.

Departementet konkluderte nå som tidligere med at POT og Statsadvokaten først måtte håndtere saken ferdig. Jeg fant POTs ønske om fristutsettelse rimelig, men ga sterkt uttrykk for at denne måtte være meget kortvarig. Om kvelden 11.12.96 ble jeg muntlig orientert om at POT hadde svart utvalget negativt på spørsmålet om avgradering. Jeg ba om å få meg forelagt det skriftlige materialet og fikk se dette 12.12.96. Dagen etter ble de nødvendige dokumenter avgradert, etter avgjørelse av 1.statsadvokat Qvigstad.

3. POTs etterforskning

I EOS-utvalgets rapport drøftes hjemmelsgrunnlaget for innhenting av opplysninger om Berge Furre m.fl.

Denne diskusjonen er det ikke riktig av meg å gå inn i.

Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad har redegjort for at de ovennevnte tiltak er å anse som etterforskning. Dette hører inn under påtalemyndighetens ansvarsområde. Vi har en lang og sikker tradisjon for at vurderinger av denne art ikke skal styres av politiske myndigheter.

Riksadvokaten har gitt uttrykk for samme vurdering.

Utfra de samme betraktninger mener jeg meg avskåret fra å vurdere selve grunnlaget for innledningen av etterforskingen mot Berge Furre.

Imidlertid vil jeg påpeke at denne saken viser at forholdet mellom straffeprosessloven og overvåkingsinstruksen bør avklares nærmere.

Kritikken fra EOS-utvalget retter seg mot overvåkingstjenestens forsøk på å innhente informasjon om Lund-kommisjonens undersøkelser i STASI-arkivene. Når det gjelder dette forholdet, er det alminnelig enighet om at man her ikke snakker om etterforskning.

Justisdepartementet var, såvidt jeg kan bringe på det rene, ikke informert om denne siden av saken før vi fikk oversendt EOS-utvalgets brev til overvåkingssjefen av 17. oktober 1996, her ihende den 22.10.96.

Overvåkingstjenestens henvendelse til Bundesamt vedrørende Lundkommisjonens undersøkelser, kan ikke sies å være noen påtalemessig avgjørelse. Ansvaret for tiltaket må ligge hos overvåkingssjefen. Denne tjenestehandling ligger dermed innenfor departementets ansvarsområde.

Jeg hadde i går et møte med overvåkingssjef Hans Olav Østgaard. Vi ble enige om at det i den foreliggende situasjon var best at han stilte sin stilling som overvåkingssjef til disposisjon fra arbeidstidens utløp i dag. Østgaard vil inntil videre ikke gjeninntre i sin stilling som ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, men stilles til disposisjon for andre oppgaver i departementet.

Når det gjelder den omtalte etterforskningen av Berge Furre og andre, samt POTs undersøkelser vis a vis STASI-arkivet forøvrig, viser jeg til melding fra førstestatsadvokaten i Oslo i dag. Undersøkelsene som denne saken handler om er opphørt, og alle norske anmodninger overfor tyske myndigheter i sakens anledning er trukket tilbake med øyeblikkelig virkning."

President,

Jeg mener det som fremgår av justisministerens redegjørelse er ytterst alvorlig. Jeg har tillit til at statsråd Faremo har gitt korrekt informasjon til meg. Statsråd Faremo tar imidlertid det konstitusjonelle ansvar for departementets håndtering av denne saken. Hun har i dag innlevert sin avskjedssøknad. Jeg har akseptert denne.

President,

Alle må kunne føle seg sikre på at vi har et troverdig overvåkningspoliti, som opererer innenfor rammen av norsk lov og som fullt ut respekterer våre demokratiske tradisjoner og institusjoner.

Etter fremleggelsen av Lund-kommisjonens rapport ga daværende statsminister Gro Harlem Brundtland uttrykk for at det var behov for å foreta en ny gjennomgang av de hemmelige tjenesters organisering. Hun ga også uttrykk for at det var behov for nøye å vurdere det regelverk som gjelder for de hemmelige tjenester og kontrollen med dem. En slik samlet gjennomgang tok en sikte på å gjennomføre så snart Stortinget hadde ferdigbehandlet Lund-kommisjonens rapport.

På grunnlag av det som har framkommet de siste dagene mener jeg det er behov for straks å starte opp en slik gjennomgang. Dette bør gjøres til tross for at Stortinget ennå ikke har avsluttet sitt arbeid med Lund-kommisjonens rapport. Jeg vil derfor snarest ta kontakt med de parlamentariske ledere i Stortinget for å drøfte hvordan arbeidet med en slik gjennomgang kan organiseres, uten at det skal komme i konflikt med Stortingets behandling av Lund-kommisjonens rapport.

Lagt inn 19 desember 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen