Åpning av bioenergistudiet

Statsminister Thorbjørn Jagland

Med forbehold om endringer

Åpning av bioenergistudiet

Brandbu, 27. august 1997

Et indianerordtak lyder slik:

Først når det siste tre er felt og den siste fisk er fanget - finner den hvite mann ut at han ikke kan spise penger.

Ordtak illustrerer godt den største utfordringen alle mennesker i alle land står ovenfor på terskelen til et nytt årtusen - nemlig å bringe produksjon og forbruk i verden i samsvar med det naturen tåler.

Skal vi klare det må vi forurense mindre, vi må forbruke mindre - og vi må gjenbruke mer.

I Norge har vi kommet et stykke på vei:

• På avfallssektoren tar vi stadig nye steg. Kildesortering står på dagsorden i landets kommuner. Forbrukerne er blitt mer bevisste.
• Vi tar vare på natur og artsmangfold. Samla plan for vassdrag er på plass. Nasjonalparkene er utvidet. Barskogvern innført og utvidet. Rovdyrvernet forankret.
• Forurensende utslipp er kraftig redusert. Det gjelder svovel som gir sur nedbør. Og det gjelder utslipp som skader ozonlaget.

Teknologiske nyvinninger hjelper oss på vei. Ved å jobbe på lag med industrien, med bedrifter og med kommuner har vi fått fram teknologiendringer som gir miljøgevinster, sikrer arbeidsplasser og økonomisk bærekraft.

Så et stykke har vi kommet .

Men ser vi oss tilbake - ser vi også at det er langt fram. Det forhandles nå om en internasjonal klima-avtale. I desember skal mye være på plass. Mitt håp er at vi får til en slik avtale. Det er helt nødvendig for framtida vår. I motsetning til partiet som nå er det nest størst på meningsmålingene - tar jeg det FNs klimapanel sier svært alvorlig. Vi må redusere utslippene av CO2 og andre klimagasser kraftig, for å unngå dramatiske klimaendringer på kloden.

En klima-avtale vil komme. Uansett hvordan den innrettes vil den stille strenge krav også til Norge. Det betyr at vi må gjøre endringer på viktige sektorer i samfunnet. Størst betydning har energisektoren.

Norge er en energinasjon. Vannkraften, oljen og gassen har bidratt sterkt til å gjøre oss til et rikt land - og et rikt folk.

Men å være en energinasjon er ikke uten miljøkostnader. Utvinning av olje og gass gir utslipp som trekker kraftig ned i våre klimaregnskap. Vannkraften forsyner oss med ren kraft. Norge er det land i OECD som har den største andelen av fornybare energikilder i sitt energisystem. Men vi vet alle at natur- og miljøhensyn også er viktige argumenter for ikke å bygge ut vassdrag og elver.

Regjeringens mål er at Norge skal være både energi- og miljønasjon. Det krever forskning, det krever kunnskapsbygging, det krever utvikling av ny teknologi - og det krever nye ideer.

Norge skal være helt i verdenstoppen i miljøteknologi både når det gjelder:

• utvinning av olje og gass og
• utvikling av fornybar energi

Arbeiderpartiet har programfestet at vi i Norge i et normalår skal produsere el. tilsvarende vårt forbruk - ved hjelp av fornybare energikilder.

Som jeg tidligere nevnte hjelper vannkraften oss langt på vei med dette. Men i årene som kommer kan vi ikke bare satse på vann. Vi må også utvikle andre fornybare energikilder - som bio-, vind- og solenergi, samt varmepumper. I framtida er det helt klart at disse kildene må stå for en større andel av energiproduksjonen.

Regjeringen har valgt å satse mest på bioenergi. Bioenergi dekker i dag om lag 12 twh. Med dagens teknologi er bio den av de nye fornybare energikildene som best kan konkurrere prismessig med elektrisitet og olje til oppvarming.

I stortingsmeldingen om miljøpolitikk som vi la fram rett før sommerferien setter vi som mål å øke bruken av bioenergi og vannbåren varme med om lag 5 twh de neste 5-10 årene.

På årets budsjett er det satset 50 mill. kr. på dette. Satsingen skal følges opp - også i årene som kommer.

Målet for satsingen er å utvikle et marked for bioenergi - ved å sikre forpliktende deltakelse fra aktører på tilgangs-, transport-. omdannings- og forbrukssida. Antallet søknader tyder på at det er stor interesse for dette ute i landet. Det er ikke minst synlig her på Hadeland.

En svært viktig side av satsingen må være utvikling av kunnskap.

Her ved Høgskolen tar dere dette på alvor. Dere går fra prat til praksis i arbeidet for gjenbruk - og fornybare energikilder - ved å utvikle en helt ny videreutdanning innen bioenergi. Dette er ikke bare det første bioenergistudiet i Norge. Det er det første bioenergistudiet i Norden.

Dere som er de første studentene vil få bredt sammensatt kunnskap - om hvordan biomasse, avfall, biogass og andre fornybare energiformer kan utnyttes til energiformål. I tillegg vil emner som ressurs-og energipolitikk, samfunnsøkonomi og miljøspørsmål stå sentralt. Dere får framtidas kompetanse. Jeg tror jeg her og nå kan garantere dere jobb etter endt studie. Ihvertfall hvis den satsingen vi tar sikte på - blir gjennomført.

Også på en annet område vet jeg at dere her på Brandbu brøyter nytt land. Dere bygger på samarbeid. Et samarbeid som går ut over høgskolens vegger - blant annet med Energigården og den kompetansen som ligger der. Samt at dere kommuniserer nært her fra Brandbu til Høgskolen på Gjøvik. En kontakt det er aktuelt å ta i bruk nye muligheter til fjernundervisning for å styrke.

Dere er for meg et prakteksempel på all den kreativitet, pågangsmot og innsatsvilje jeg vet finnes rundt om i landet vårt.

Jeg ønsker dere lykke til i det videre arbeidet -
og erklærer det første bioenergistudiet i Norden for åpnet.

Lagt inn 27 august 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen