Statsminister Thorbjørn Jagland

Åpning av Oslo Kammermusikkfestival

Universitetets Aula, 8. august 1997

Kjære musikkvenner,

Det er en ære å bli bedt om å åpne årets kammermusikkfestival i Oslo. Jeg har en mistanke om at invitasjonen ikke skyldes at jeg har utmerket meg som en fagmann på dette området. Heller er jeg satt til å representere alle de alminnelige borgere i landet - alle de som uten å være eksperter, allikevel er velvillige og nysgjerrige.

Norge har etterhvert fått mange flotte festivaler. Fra jazzfestivaler via kammermusikk og Folkemusikkdager - til rock og techno-arrangementer. Et viktig mål for Regjeringens kulturpolitikk er å bidra til bevegelse fra sofakroken til våre felles rom. Festivalene er et viktig bidrag i denne sammenhengen. De gjør kulturlivet vårt rikere. De er noe å være stolte av.

Festivalene har blitt til, og de holdes i live, av virkelige ildsjeler. Når kammermusikkfestival nå arrangeres i Oslo på 9. året, ligger det en enorm innsats bak. Arrangører og initiativtakere bak Oslo kammermusikkfestival fortjener stor takk. Og jeg er sikker på at jeg har alle med meg når jeg retter en særlig takk for initiativet som ble tatt av Arve Tellefsen. Han har skapt en ny tradisjon. Han er ikke bare en kunster vi alle føler at vi har et personlig forhold til. Han er også ildsjelen som tenner glød og nører flamme hos så mange andre.

Kammermusikk er musikk i det lille format. Det gjør musikken krevende - først og fremst for komponist og musikere. Musikk framført av så få utøvere blir mer "gjennomsiktig" enn musikk i det store format. Ingen mislyd kan druknes i et stort lydhav. Men med sin nærhet til tilhøreren setter kammermusikken også krav til oss som lyttere. Det kreves at vi er med fra første tone. At vi åpner opp for musikken og lever oss inn i den.

Den fysiske nærheten mellom utøvere og lyttere skaper en intimitet som er spesiell for kammermusikken. Du blir del av en musikkopplevelse, og får nesten en eierfølelse til det som spilles. Du får mer enn et minne for en kveld.

Åpner du for opplevelsene andre tilbyr deg, åpner du også for muligheten til å oppdage teiger der det kan skyte nye skudd i ditt eget sinn. Dere som er profesjonelle lar oss amatører få del i det beste dere velger. Ved det får vi alle vekket følelser og skjerpet smak og sans for opplevelser vi ikke visste om før vi fikk dem.

Ved musikkfestivaler som denne blir jeg også slått av at musikere som spiller sammen gir oss det beste bildet for solidaritet. Ikke bare fordi solister og ensemble forener enkeltprestasjonen og fellesinnsatsen - og der begge deler er forutsetninger for hverandre. Men også fordi det musikere framfører - det framfører de faktisk for oss.

Årets festival satser særlig på amerikansk kammermusikk. Vi skal få høre en rekke verk fra dette århundrets USA. De forteller om den glede musikkelskere verden over har av nettopp kammermusikk. Jubilerende europeiske mestere bidrar til å sette festivalen inn i den naturlige historiske ramme. For ikke å glemme norske komponister og utøvere som står på årets program.

Ekstra morsomt for meg er det selvsagt at en av Regjeringens medlemmer deltar i festivalen som utøver. Gudmund Hernes er en mann med flere talenter enn de han til daglig har nytte av som helseminister. Moro er det også at vi gjennom festivaldagene får mulighet til å bli kjent med så mange unge talentfulle utøvere. De er av både norsk og utenlandsk opprinnelse. Og det er med stor tilfredshet jeg ser at det gror godt i norsk musikkliv.

En viktig årsak til det er utvilsomt de kommunale musikk-skolene. Selv tilhører jeg en generasjon som fikk lite musikkundervisning. Det begrenset seg til sangen på skolen - og musikk-korpset - selvfølgelig. Med musikk-skolene oppnår vi å føre stadig flere unge inn i musikkens verden som utøvere. Og vi har hatt dem lenge nok nå til ikke bare å få fram bredden og massen. De gir oss også en strøm av nye talenter. Talenter som i neste omgang er forbilder for de som kommer etter. De setter standarder for kvalitet for oss alle. En ting kan jeg love klart og tydelig - musikk-skolene skal det fortsatt satses godt på. De bør være en inspirasjon til å lage tilsvarende tilbud om aktivitet for de yngste innenfor også andre kunstformer.

Med sitt programvalg viser Oslo kammermusikkfestival at kammermusikk ikke er noe som hører fortiden til. Kammermusikken lever. Dens verdi er uavhengig av tid og sted. Noe som gjør at den går i arv fra en generasjon til den neste. Også i vår teknologiske og databaserte hverdag har den stor livskraft.

Mennesket har til alle tider gledet seg over musikk. Ja mer enn det, til alle tider har mennesket hatt behov for musikk for å uttrykke stemninger og følelser, takknemlighet og savn, glede og sorg. Vi er ikke annerledes i dag. Vi trenger musikken, i alle varianter, i alle former, ja, kanskje mer nå enn noensinne. Hverdagen vår er preget av stort tempo og hyppige skifter. Informasjonskanalene bombarderer oss med inntrykk. Det blir liten tid til innlevelse og ettertanke. Da er det godt å komme til et konsert-lokale, kunne sette seg ned, lytte og finne roen.

Kunsten og kulturen har til alle tider bidratt i menneskets streben etter å skape sin identitet. Enten vi er utøvere eller publikum bidrar musikk, bilder og drama til å gi oss forankring i et fellesskap, til å se historie og tradisjon. Men det gir oss også nye ideer, ny innsikt og nye opplevelser. Kammermusikken lar seg ikke forandre, uansett hvilken tidsalder man lever i. Men det den gir hver enkelt av oss av personlige opplevelser og tolkninger kan skifte - avhengig av tiden vi lever i.

Denne festivalen har stor betydning for formidling av kammermusikk til den oppvoksende generasjon. Barn og unge er et satsingsområde i Regjeringens kulturpolitikk. Skal vi lykkes i å få de yngste med i et bredt og aktivt kulturliv, er det nødvendig at de som har ansvar for de ulike arrangementer landet over, følger dette opp i sin planlegging og sitt programvalg. Det er gjort her, noe jeg tror gir oss en enda bedre festival.

Til slutt takker jeg igjen alle som har vært med på å bygge opp Oslo kammermusikkfestival, alle som har ansvar for årets festival og som deltar i gjennomføringen. Det gjelder også publikum.

Med dette erklærer jeg Oslo kammermusikkfestival 1997 for åpnet.

Lagt inn 13 august 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen