Med forbehold om endringer

Statsminister Thorbjørn Jagland

Åpningen av Nordisk Råds kulturkonferanse

Stortinget, 3. mars 1997

President,

Tidlig på 1990-tallet besluttet de nordiske regjeringene å gi økt prioritet til det nordiske kultursamarbeidet. Det ble satt som mål at tiltak innen områdene kultur og utdanning skulle dekke omlag halvparten av vårt felles budsjett. Det målet har vi holdt fast ved, og det vil også bli retningsgivende for det forslaget ministerrådet under norsk formannskap vil fremme for 1998-budsjettet.

I begynnelsen var det røster som hevdet at økt satsing på kultur viste at nordisk samarbeidet var i ferd med å bli tømt for innhold. Kultur ble for lett, ble det hevdet. At kultur vokste i betydning, skulle bety at samarbeidet ble mindre viktig.

I dag tror jeg det er bred enighet om at det var et klokt valg å sette kultur i sentrum. Ikke fordi halvparten av et beskjedent nordisk budsjett betyr den store forskjellen. Men fordi utfordringene vi møter på det brede kulturområdet er så viktige - ja på mange måter så overveldende. Stadig flere ser at den kulturelle faktoren er avgjørende for å sikre våre samfunn stabilitet, tilhørighet og trygghet i en verden der forandringene skjer raskere, der teknologien ikke kjenner grenser og der vi søker etter en dypere mening bortenfor materiell vekst og sprengte tidsbudsjetter.

Derfor kom også forslaget om å sette kultur i fokus for en av de planlagte temakonferansene. Jeg vil berømme Nordisk Råd for å ha svart raskt på denne utfordringen ved å gjøre nordisk kultur til hovedsak ved denne andre temakonferansen i Rådets historie. Det er et viktig og riktig valg, og det er en ære for Norge å kunne være vertskap for konferansen.

Globalisering er blitt et stikkord for vår tid. Det beskriver kreftene som virker i en åpen og felles verdensøkonomi der alt kan produseres hvor som helst og når som helst og der informasjonen flyter fritt og uten tidstap.

Det er globaliseringens mange virkninger som får oss til å tenke på en nordisk kultur under internasjonalt press. Vi kjenner stikkordene som også vil stå sentralt her i dag; press mot små språkkretser, kommersialisering av kulturen, informasjonsteknologiens muligheter og utfordringer og framveksten av det flerkulturelle Norden.

Når vi allikevel samles i en nordisk krets er ikke det for å vise hvor utsatte vi er - men for å trekke veksler på det vi kan få til sammen. Jeg vil mene at vi gjør det fra en styrkeposisjon. Vi gjør det fordi vi oppfatter at den nordiske kretsen gir mening og nære fellesreferanser for Nordens befolkning.

Om globaliseringen har bundet markedene sammen, så har ikke det automatisk svekket de nasjonale eller regionale kulturene. Tvert i mot kan mye tale for at de blir mer framtredende fordi kulturen i enda sterkere grad blir bæreren av identitet og tilhørighet. I allefall blir kulturen et viktigere redskap for å bidra til at våre samfunn forblir åpne, tolerante og nyskapende.

Dette har vært en inspirasjon for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd. Å bidra til den nordiske felleskulturen er en rød tråd i formannskapets program for 1997. Vi ønsker å bidra til at vi får flere arenaer for kontakt og samarbeid, slik at kultursamarbeidet får albuerom.

Vi ønsker å stimulere til økt utveksling i Norden - og mellom Norden og nærområdene, særlig blant unge mennesker som kanskje er de fremste kulturbærerne. Vi vil gi en ekstra stimulans til økt samarbeid mellom de frivillige organisasjonene. Igjen skal det skje i Norden - og mellom Norden og nærområdene.

Vi tror utveksling er en nøkkelfaktor. Vi tror det nordiske nettverket mellom mennesker, organisasjoner, bedrifter og politiske partier er selve limet i det nordiske samarbeidet og i det nordiske fellesskapet. Det er dette nettverket vi vil gi et bidrag til.

Vi må ta vare på de fellesarenaene vi har - på festivalkulturen, klasseutveksling, brevskrivingen og vennskapskommunene. Og vi må utvikle nye - i de nye informasjons-og kunnskapsnettverkene. Vi vil bl.a. vurdere hvordan vi kan bruke informasjonsteknologien i formidling av og informasjon om nordisk kunst og kultur.

Vi kan ikke skape kulturell tilhørighet gjennom planer og prosjekter ovenfra. Vi er avhengig av at dette bygges og får vokse nedenfra. Men vi kan bidra til at dette skjer. På regjeringssiden arbeider vi nå med et program for samarbeid mellom Ministerrådet og de frivillige organisasjonene. Vi har merket oss at Rådet ønsker et slikt program og vi vil legge det fram for Rådet til høsten.

I Ministerrådet tar vi skritt for å gi ekstra stimulans til programmene for ungdomsutveksling. I 1998-budsjettet vil vi ytterligere styrke utvekslingsprogrammene og gi en oppmuntring til de organisasjonene som tar nye samarbeidsinitiativ, særlig i forhold til nærområdene. Dette er en langsiktig investering i forhold til nærområdene. Kan vi får nettverkene mellom de sivile samfunn til å vokse har vi lagt et varig grunnlag for kontakt og samarbeid med Russland og de baltiske stater.

President,

Informasjonsteknologien kan oppfattes som en trussel. Det heter at Internett truer de små språkene. Bruk av den nye teknologien plasserer studenter og lærere i fremmedspråklige omgivelser. Alle mulighetene den nye teknologien bringer har som sidevirkning at de samtidig representerer en betydelig utfordring for nasjonal og nordisk kultur.

Likevel er det slik vi møter virkeligheten, og jeg tror vi skal møte den med et åpent sinn. Det er også en del av nordisk kultur at vi aldri har hatt komplekser for å kommunisere på engelsk. Andre europeiske land vedtar lover for å begrense Internett, fordi engelsk er så dominerende.

Det kan ikke være vår linje. Vår linje må være å ta den nye teknologien i bruk - ved å trekke unge mennesker med - og ved å gi alle lik mulighet til å bli fortrolig med mulighetene og utfordringene. Med den linjen tror jeg vi både kan håndtere fremmedspråkene og skape nett og programvare i nordisk språkdrakt.

President,

Historikeren Eric Hobsbawm oppsummerer sitt historieverk om det 20. århundre ved å trekke fram globaliseringen som et av dette århundres største kulturelle omveltninger. Han peker på de store tekniske nyvinningene, særlig på kommunikasjons- og informasjonsområdet. Det mest slående kjennetegn ved utviklingen er likevel det han kaller offentlige institusjoner og vår kollektive adferds manglende evne til å forsone oss med forandringene.

Men, skriver han, det er bemerkelsesverdig å notere hvordan vi hver for oss synes å tilpasse oss den nye teknologien - enten det handler om elektronisk post, satellitt kommunikasjon eller muligheten til å reise kloden rundt.

Det er i denne verden av oppsplitting og individualisering at kulturen må tjene som både ramme og samlende faktor. Jeg tror Norden har forutsetninger til å utvikle institusjoner og tjenestetilbud som skaper de nødvendige fellesskapsbånd som kan bevare og utvikle en felles kulturell tilhørighet.

Markedet er internasjonalt og betjener seg i stor grad av andre språk og uttrykk enn de nordiske. Markedet alene kan ikke klare det løftet det er å sikre kulturelle aktiviteter. Vi trenger et fortsatt løft fra fellesskapet, det nasjonale, det nordiske, det europeiske og det globale slik nærværet av UNESCOs president her i dag illustrerer.

En slik bred tilnærming er det enighet om i Norden - også det er en del av vår kultur. Vi må - og vi kan - bevare den nordiske kretsen som en åpen kulturkrets, åpen mot det Europa vi alle er en del av og åpen mot resten av verden.

Vi må - og vi kan - utvikle fellesnevnere i den flerkulturelle rammen som vi nå alle lever i. Samfunn som er seg selv nok møter en større trussel fra egen følelse av fortreffelighet enn fra de verdier andre kulturer bringer med seg.

Vi er i dag alle flerkulturelle samfunn. Vi møter denne utfordringen på lokalt nivå, der mennesker treffes. Men våre erfaringer er ofte de samme - og de bør vi dele i den nordiske familien.

Denne konferansen gir anledning til å dele erfaringer. Og utover i uken slipper kulturens egne uttrykk til gjennom de mange aktivitetene som inngår i kulturfestivalen "Vi i Norden". Det er mye å se fram til.

linkdoc032005-990012#docMer om Nordisk Ministerråd på ODIN

Lagt inn 3 mars 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen