Statsminister Thorbjørn Jagland

Med forbehold om endringer

Arbeiderpartiets valgkampåpning

Hamar, 23. august 1997

15. september går vi til det siste Stortingsvalget i dette århundre.

Vi skal velge et Storting som hver dag i fire år framover skal ta beslutninger om økonomi, miljø, helse, utdanning, velferd og Norges plass i det internasjonale samfunn. Vi skal velge en framtid for oss selv. Men også et ansikt utad.

På valgdagen vil også verden se mot Norge. Hvor går det landet som i dag har Europas - ja kanskje verdens beste økonomi? Hvilken visjon har det norske folk ved et århundreskifte - det folket som gikk inn i det 20. århundre uten nasjonal selvstendighet og som et av Europas aller fattigste land? Landet som har hatt det største velferdsløftet av alle.

De ser mot Norge i Sarajevo. Jeg vet det fordi jeg møtte menneskene der for to uker siden.

Jeg vet at 17 år gamle Mirza vil følge med. Sammen med moren og faren var han bosnisk flyktning i Sandnes i tre år. Han lærte flytende norsk. Nå er han tilbake i Sarajevo og må leve med den nagende tvilen. Har han en framtid? Får han utdanning - får han jobb? Må han gå i en ny krig?

Mirza har to store gleder i livet; å gå på ski og å spille fotball. Men ski kan han bare glemme - for skogene omkring ble minelagt av serberne under krigen. Han kan spille fotball. Men spretter ballen over gjerdet kan han ikke hente ballen. For også der ligger det miner.

Mirza vet at det Norge han kjenner vil hjelpe. Vi har 750 kvinner og menn i NATO-styrken som holder krigen unna for å gi freden en sjanse. Vi er fjerde største bidragsyter av humanitær hjelp til Bosnia. Gjennom Norsk Folkehjelp rydder vi flere miner enn noen andre.

Er Bosnia langt borte? Angår det oss? Er det verd å bruke tid og penger på?

Jeg mener det. Første verdenskrig begynte med et skudd i Sarajevo. I dagens Europa må vi vite bedre. I det nye Europa er Bosnia vårt naboland. Også etter 15. september.

De ser også mot Norge i Murmansk og Nikkel. I Nikkel - bare 30 kilometer fra norskegrensen er gjennomsnittlig levealder 46 år. Barna begynner på skolen med kroniske lungeskader. Skogen er svidd av. Ikke av brann, men av svovelutslipp.

Jeg gjentar; 30 kilometer fra norskegrensen og like ved en av våre nasjonalparker. Noen kilometer lenger øst ligger atomavfallet og de rustne atomubåtene.

Verden vil se mot Norge og mange vil spørre; vil vi kjenne Norge igjen etter valget?

Da jeg besøkte Sarajevo var det et av Fremskrittspartiets slagord som kvernet rundt i hodet mitt: - La oss være snille mot de hjemme før vi er snille mot de ute!

Det er ikke dette som er problemstillingen.

Valget handler om vi skal være solidariske både mot de hjemme og ute. Det er et spørsmål om holdning og samfunnssyn.

Vi møter et regjeringsalternativ som vil snauklippe Norges samarbeidsbånd til Europa. Vi møter et Fremskrittsparti på frammarsj som vil vende de svakeste ryggen både hjemme og ute.

Da må arbeiderbevegelsen mobilisere. I går skrev Aftenposten: Skal det likevel gå Arbeiderpartiets vei? Ja, vi kan vinne. Jeg vil be alle om å jobbe maksimalt. Da vinner vi enda en gang.

Arbeiderpartiet er en bevegelse som bygger på fellesskap. Vi må gjøre ting sammen. Denne tanke går lenger tilbake enn arbeiderbevegelsen. Men vår bevegelse videreførte denne eldgamle lærdom inn i vårt århundre - det som nå snart tar slutt.

I det 21. århundre vil vi ha behov for enda mer fellesskap; lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det er mot denne bakgrunn Arbeiderpartiet må ta kampen mot det nye høyre som vil avvikle solidariteten både nasjonalt og internasjonalt.

Hvis dette skulle vinne fram skaper vi et helt annet Norge.

La det være helt klart. Arbeiderpartiet vil bygge på det våre forgjengere skapte: Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli, Odvar Nordli, Reiulf Steen og Gro Harlem Brundtland.

Nå står en ny generasjon sosialdemokrater klar til å føre Norge inn i et nytt årtusen. Med den samme troen på solidaritet, frihet og likhet.

Og vi vil gjøre det på samme måten som våre forgjengere: Bygge, skritt for skritt. Sette det ene benet foran det andre.

Vårt program er følgende:

• Skape en eldreomsorg og et helsevesen som gir trygghet for alle. Dette må vi ha på plass innen årtusenskiftet.
• Fortsette satsingen på utdanning for barn og ungdom og starte oppbyggingen av en bred etterutdanningsreform for alle voksne slik at vi kan møte det 21. århundre enda bedre rustet kunnskapsmessig.
• Møte det nye århundret med den best mulige teknologien på alle områder slik at vi kan klare miljøkravene. Norge skal være både en miljønasjon og en industri- og energinasjon.
• Satse systematisk på kultur og frivillig aktivitet over hele landet.

Omsorg, kunnskap, miljø og kultur. Dette er de største og beste monumentene Norge kan reise i forbindelse med at vi runder et tusenårsskifte og vi feirer l00-årsjubileet for vår selvstendighet i 2005.

Men for at vi skal klare dette må følgende være på plass.

En trygg økonomi. Derfor sier vi fortsatt lave renter og gode tider.

Lars Sponheim sa i sommer at han fikk bakoversveis av alle overbudene i Stortinget i vår. Kjell Magne Bondevik sa at også han angrer på alle påplussingene han var med på. Det er fint, men de sto i spissen for dem.

En ting kan jeg si: Vi kommer alle til å få bakoversveis hvis de får styre landet.

Se hva vi har fått til:

• Ledigheten er på vei ned. Den er den laveste i Europa. Aldri før har så mange vært i arbeid. Men det blir ingen pause i kampen mot arbeidsledigheten. Derfor må vi videreføre lave renter og priser.
• Vi har fått avtalefestet pensjon ned til 62 år.
• Kjøpekraften har økt hvert år.
• Satsingen på utdanning vekker internasjonal oppsikt.

Vi unner oss mer, mer enn noensinne på helse, eldreomsorg, utdanning og folketrygd.

Noen snakker om at vi har vunnet i Lotto i form av økte oljeinntekter. Vi vet hva som skjer med enkelte som får en stor Lotto-gevinst. De legger seg til et forbruk og en sløsing som gjør at gevinsten blir mer til skade enn til gavn. De trenger en ny Lotto-gevinst hvert år. Det kan ingen kalkulere med. I hvertfall ikke en regjering. Hva skal vi ta bort fra folk hvis ikke Lotto-rekka går inn neste år - altså hvis oljeprisen skulle gå ned? Skal vi trekke tilbake alle de åpne sjekkene som nå skrives ut?

Olje er ingen forsikring mot alt som kan skje i framtida. Oljepengene utgjør bare 15% av landets inntekter. Derfor må vi ta vare på de resterende 85%.

På 70- og 80-tallet tapte Norge 200.000 industriarbeidsplasser. Høye renter og priser slo bein under arbeidsplassene.

Jeg kan derfor si dere: Arbeiderpartiet skal stå som garantisten for en ansvarlig økonomisk politikk. Vi vil ikke tilbake til en situasjon der bedriftene og arbeidsplassene blir konkurrert ut.

Hvis de andre partiene vinner fram med alle de kjekke sjekkene som nå skrives ut, må de selv ta ansvaret for det. La dem da komme inn i regjeringskontorene. I løpet av få dager vil de se at enten må de løpe fra valgløftene. Eller gjennomføre dem, men kjøre landet rett ut i renteøkning og prisstigning.

Den andre forutsetningen for vårt program er å sikre Norges internasjonale forankring.

Verden er i rask forandring. NATO utvider seg østover. EU gjør det samme. Alle land veves tettere og tettere sammen.

Mye av vår nasjonale identitet og stolthet er knyttet til Norge som seiler på alle hav, Norge som deltaker i NATO, i europeisk samarbeid, som en av de sterkeste støttespillerne for FN, for fredsmegling.

Og vår velferd bygger på at vi kan selge våre varer på internasjonale markeder.

Hva svarer de andre partiene?

• SV sier, meld Norge ut av NATO
• Senterpartiet sier, meld Norge ut av EØS
• Sentrumsalternativet sier, si opp Schengen-avtalen
• Høyre sier, kutt i bistandsmidlene
• Fremskrittspartiet sier, kutt enda mer og si opp støtten til FN.

Arbeiderpartiet har tatt ansvaret for Norges utenrikspolitiske forankring. Det vil vi fortsette å gjøre. Ja til en aktiv utenrikspolitikk.

Ansvarlig økonomi. Utenrikspolitisk forankring.

Dessuten: En sterk regjering. I dag har ikke Arbeiderpartiet noe grunnlag for sin regjering i Stortinget. Det har forsvunnet fordi alle de andre partiene sier de vil ha en ny kurs og en ny regjering. Hvis de får økende oppslutning må de danne regjering. Det kan ikke være uklarhet om regjeringen. Regjeringen må ha en klar støtte i folket og i Stortinget.

Derfor: Vær med å sikre Arbeiderpartiet et sterkt mandat. Da kan vi klare å gjennomføre mye.

Arbeiderpartiet legger i dag fram et program for Norge inn i det 21. århundre.

Fire oppgaver for å møte et nytt århundre.

1. Helse og eldre

Den aller viktigste oppgaven er eldre og helse. Vi bruker allerede enorme ressurser på dette. Men behovet er enda større.

Derfor skal vi i de neste fire år satse 30 milliarder kroner ekstra på omsorg for eldre. Dette er foreslått for Stortinget - og vedtatt. Vi skal gi hjelp og pleie til de som trenger det. Tilbudet skal bli bedre enten du vil bo hjemme og behøver hjemmehjelp, i en omsorgsbolig eller på et sykehjem. Ønsker du ditt eget rom skal du få tilbud om det. Og vi vil gi pensjonister med lave inntekter og høye boutgifter et ekstra løft. Bostøtten skal økes ytterligere.

Vi gjør det klart; turen er nå kommet til de eldre. Vårt mål er at alle skal kunne legge nye gode år til livet etter pensjonsalder.

Vi har fått igjennom store reformer i vårt helsevesen:

• Fastlege for alle.
• Pasienten skal få rett til å velge behandling på sykehus i et annet fylke dersom eget fylke ikke kan tilby behandling.
• Innsatsstyrt finansiering som betyr at sykehusene får mer penger jo flere de behandler.
• Vi må organisere bedre. Ullevål sykehus har delt opp ortopedisk avdeling i to. Antallet operasjoner har økt fra 250 til 2.l50.
  Sykehusene får gjort mer når de gjør slik helseministeren sier - organisere bedre.

2. Et kunnskapsløft for hele Norge

Vi lever i kunnskapens tidsalder. Derfor må vi gjøre et nasjonalt løft for utdanning og kunnskap.

Vi har en enkel visjon for neste århundre; alle 7-åringer skal kunne lese, alle 12-åringer skal ha adgang til PC og datanettverket, alle 16-åringer skal ha rett til videregående utdanning og alle mellom 19 og 80 skal ha adgang til livslang læring.

Bak oss på 90-tallet har vi gjennomført noen av de største utdanningsreformene i dette århundre. Det er allerede flere unge som tar høyere utdanning enn noensinne i norsk historie. Det har vært en investering for framtida.

Nå må vi utvide perspektivet. Teknologien skiftes ut mens vi er i den samme jobben. Fortsatt skal det satses store ressurser på utdanning for de unge - gjennom bedre studiefinansiering og nye skoleplasser. Vi lager ordninger som gjør skolebøkene billigere og vi vil bygge flere studentboliger.

Og nå kommer turen til de voksne. Folk i alle aldre skal tilbys ny kunnskap - oppdatert kunnskap. For å gjøre jobben mer interessant. For å gjøre arbeidsplassen tryggere.

De andre partiene sier vi har ikke råd. Jeg spør, når har Norge tapt på å satse på utdanning? Vi har ikke råd til å la være. De borgerlige partiene hadde råd til å gi rederne 1 milliard i skattelettelse og selvstendige næringsdrivende som tjener 1 million, en skattelettelse tilsvarende en minstepensjon. Dette skaper ikke noe nytt. Mer kunnskap til flere skaper framtida vår.

I Storbritannia sa Tony Blair på spørsmål om hvordan han ville avskaffe arbeidsløsheten blant ungdom at han ville gjøre tre ting: Utdanning, utdanning, utdanning. Jeg vil legge til tre ting: Rettferdig fordeling, rettferdig fordeling, rettferdig fordeling av kunnskap.

Dette er veien til arbeid og velferd.

3. Den nye miljø- og industrinasjonen

Norge er en industri- og energinasjon. Det kommer heldigvis en internasjonal klimaavtale for å redde kloden mot oppvarming. Denne må Norge leve opp til. Vi må kunne kombinere det å være miljønasjon med å være en moderne industri- og energinasjon. Derfor vil vi styrke og konsentrere forskningen om klimaproblemene for å få fram den best mulige teknologien på alle områder. Vi vil opprette et miljøfond for å hjelpe bedriftene til å ta i bruk denne teknologien. Vi vil ha fram mer fornybar energi.

Arbeiderpartiet sto bak oppbyggingen av etterkrigstidas industri-Norge. Nå tar vi ansvaret for industri- og næringsliv inn i en ny virkelighet der hensynet til miljøet må komme først.

Vi setter statens penger inn i investeringer i næringslivet. Dermed sikrer vi stabilt eierskap og ny verdiskaping. Og vi bidrar til at industrien kan være med ute på de internasjonale markedene.

Arbeiderpartiet deler ikke Norge opp i privat og stat. Arbeiderpartiet tar ansvar for å utvikle et nødvendig partnerskap mellom næringsliv, stat og fagbevegelse. Norge er som et hus der alle må bidra. Det norske hus, en del av den globale landsby der vi alle er avhengig av hverandre. Dette er en politikk for nasjonalt lederskap for det å regjere.

4. Ny giv for kultur og idrett

Vi er en nasjon rik på penger, derfor må vi ikke bli fattige på verdier. Idrettsliv, folkeliv og kulturliv skal være like viktig som næringsliv.

Idrett og kultur skapes ikke av en regjering. Det vokser fram fra folkets engasjement. Men engasjementet trenger støtte. Det trenger gode arbeids- og vekstvilkår.

Høyre og Fremskrittspartiet sier at staten syr puter under armene på folk og hindrer at folk selv tar ansvar. Hvilket samfunn befinner de seg i? Aldri tidligere har barn, ungdom, foreldre og eldre vært så aktive. Stat og kommune støtter opp om det gjennom bevilgningene.

Vi vil øke disse bevilgningene og dermed gjøre et godt samfunn enda rikere på samhold, medmenneskelighet og engasjement.

Vi vil gjøre det lettere å drive frivillige organisasjoner. Lag, korps og klubber skal kunne betale instruktører, ledere og trenere uten å betale arbeidsgiveravgift. De skal kunne tjene mer uten å betale moms. Etter hvert skal all inntekt av statlige spill gå til kultur og idrett, slik at både den profesjonelle og frivillige aktiviteten i Norge får enda bedre vilkår.

Vi har sagt at eldre og helse kommer først. Det betyr at vi ikke skal bygge ny opera nå. Men vi skal bygge - både opera og andre sårt tiltrengte bygg til våre nasjonale kulturinstitusjoner. Men vi må ha øye for rekkefølgen. At de viktigste jobbene kommer først.

Så la meg oppsummere.

Vi skal unne oss mye. Vi har nemlig råd til det. Selv i vårt land er det mange udekte behov. Arbeiderpartiet har hatt regjeringsansvar i 10 år. Den jobben står seg godt. Men vi blir ikke selvtilfredse. Det er mange uløste oppgaver. Det er mye som kan gjøres bedre. Og vi vil hele tiden ha viljen til å tenke nytt, gå nye veier.

Før dette valget sier vi klart i fra: Vi møter det nye århundre på samme måte som vi taklet det gamle: Bygge skritt for skritt.

Fire hovedoppgaver: Eldre og helse først. Et kunnskapsløft for hele Norge. Den nye miljø- og industrinasjonen skal skapes. Ny giv for kultur og idrett.

Alt i tur og orden.

Jeg vil be alle Arbeiderpartiets venner om å stå rake i ryggen

• Mot det nye Høyre.
• Nei til et nytt og ukjent velferdssystem.
• Forbedre det systemet vi kjenner.
• Nei til å bli tvunget av et stortingsflertall til å drive landet inn i ny pris- og renteoppgang.
• Ja til ansvarlig og langsiktig styring.
• Ja til arbeidshesten i norsk politikk. Bruk hvert minutt til å vinne det løpet som nå er i gang. Alle de andre partiene er imot oss. Men vi har klart det mange ganger før. Vi skal gjøre det enda en gang.

Lagt inn 27 august 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen