Statsminister Thorbjørn Jagland

Med forbehold om endringer

Debatt med Jan Petersen

Håndverkeren, Oslo, 23. april 1997

Foran valget i 1993 beskyldte alle Arbeiderpartiet for ikke å ville gjøre noe med arbeidsledigheten. Vi sa vi skulle klare å presse ledigheten tilbake med en fast økonomisk politikk. Ledigheten går tilbake og vi mener nå at vi kan få full sysselsetting raskere enn planlagt.

Fordi jobb nr. 1 har vært å presse ledigheten tilbake, har vi ikke kunnet satse på alle andre fronter. Vi har måttet gjøre klare valg slik at vi kunne få priser og renter under kontroll. Dette var en forutsetning for å skape grunnlag for investeringer og vekst i antall arbeidsplasser.

Nå har vi klart det - og vi kan ta nye løft. Det skal komme for eldre og helse. Men vi kan ikke da satse mer på alle andre områder. Da får vi pris- og renteoppgang igjen. Det blir akkurat som foran valget i 1993: Da lovte vi at kampen mot arbeidsledigheten skulle være jobb nr. 1. Det holdt vi. Nå lover vi at eldre og helse skal komme først. Det skal vi holde.

Dette står i skarp kontrast til de andre partiene som nå vil ha mer til alt. Denne våren har vært et kappløp med overbud som savner sidestykke. Mer uansett hva Regjeringen foreslår. Det vil være gjennomgangsmelodien helt fram til Stortinget oppløses i juni.

Høyre er med på galeien. Ikke nok med det, Høyre vil ha skattelettelser for 18 milliarder kroner.

Spørsmålet blir: Må Norge lære enda en gang? Det var jo slik Norge kom inn i krise i 1986 med rente-og prisoppgang og økende arbeidsledighet. Den gang var den borgerlige regjering ikke i stand til å styre unna krisen fordi alle regjeringspartienes hjertesaker skulle tilgodesees. Helheten ble skadelidende.

Petersen hevder at skattelettelsene kan dekkes inn ved å kutte i sykelønnsordningen, ved å avskaffe pressestøtten og kutte u-hjelpen. Disse kuttene rekker ikke til å dekke 18 milliarder kr. i skattelettelser. Den samlede pressestøtten er på 270 millioner. Kuttene som Høyre har foreslått i sykelønn og u-hjelp er på 4 milliarder. Hvor henter dere resten fra? Det er ikke nok å stå opp om morgenen, dere må også kunne regne, hvis dere skal sitte i regjering.

Høyres manglende evne til å gjøre valg, og til nok en gang å satse på skattelettelser står i skarp kontrast til hva det moderne industrisamfunn trenger.

• Det er nødvendig med lave renter og lav prisstigning. I en internasjonal økonomi vil høy prisstigning gi tap av arbeidsplasser. Høye renter hindrer investeringer. Derfor er bud nr. 1 og holde orden på økonomien.
• Skal vi fortsatt være en moderne industrinasjon må vi bygge ut datanettverk, satse på utdanning, etterutdanning og få fram ny teknologi. Vi må bruke samfunnets midler på dette, ikke på skattelettelser til de som har mye fra før.
• Industrien har også behov for stabil og langsiktig kapital. Dette må til for å sikre nasjonalt eierskap og langsiktige investeringer. Staten har slik kapital. Hvorfor skal ikke den brukes til produktive investeringer som sikrer langsiktighet, tålmodighet og stabilitet? Høyres oppkonstruerte motsetning mellom stat og privat er meningsløs i det nye industrisamfunnet. Norsk Hydro, der privat og statlig kapital har inngått et partnerskap, er Norges mest suksessrike bedrift. Derfor er det bedrøvelig å se at Høyre vil selge ut statens andeler i industri og finansvirksomhet og privatisere statlige selskaper. Det er dobbelt ille, fordi disse eierposisjonene også gir store inntekter til fellesskapet. Hvilken privat eier ville ha solgt seg ut av lukrative forretninger? Høyre kan ikke drive butikk heller.
• Men framfor alt vil jeg peke på dette: Det moderne og kompliserte industrisamfunn kan ikke fungere med Høyres negative syn på fellesskap og samhandling. Vi lever i nettverkenes tid. Det er ikke bare datanettverk som knytter samfunnet sammen. Nye bånd skapes mellom mennesker, mellom bedrifter og samfunn, mellom stat og kapital, mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, mellom staten og partene i arbeidslivet. Kort sagt! Det 21. århundre vil bli sosialdemokratiets fordi vår ideologi går ut på å fremme samarbeid, solidaritet og fellesskap. Vi lever i samrådets tidsalder, ikke i egoismens tidsalder. Vi må som samfunn gjøre et slikt verdivalg. Samråderett eller egoisme.

Denne linjen har gitt gode resultater. Solidaritetsalternativet er en kontrakt mellom regjeringen, arbeidsgivere og arbeidstakere. Partene har forpliktet seg til å holde lønninger og priser under kontroll. Regjeringen har forpliktet seg til å satse på nye arbeidsplasser i offentlig sektor, på utdanning for ungdommen og arbeidsmarkedsopplæring for de som faller utenfor.

• Det er skapt 120.000 nye arbeidsplasser siden 1994.
• Lønnstakerne har fått en reallønnsøkning på 6 prosent siden 1993.
• Prisstigningen er lav. Rentene er lave.
• Arbeidstakerne har fått fleksibel pensjonsalder fra 62 år.
• Industrien og næringslivet går så det suser. Industrisysselsettingen øker for første gang på mange, mange år.
• Norge har flere studieplasser innen høyere utdanning enn noe annet land takket være at det er blitt 45.000 nye studieplasser siden 1990.

Hadde vi fått til dette med Høyres opplegg?

• Kutt i sykelønnsordningen
• Kutt i dagpengene
• Fjerning av fradragsretten for fagforeningskontingenten
• Nei til statlig bidrag til den avtalefestede pensjon
• Og milliardkutt i arbeidsmarkedstiltakene. Det nye Høyre-byrådet i Oslo prøvde på dette, men måtte trekke forslaget tilbake fordi det ville få for dramatiske konsekvenser for de svakeste på arbeidsmarkedet.

Lær av dette. Trekk tilbake de lønnstakerfiendtlige forslagene.

En av de beste tradisjoner vi har i Norge, er sosial harmoni og stabilitet i arbeidsmarkedet. Høyres ledere harselerer ofte med at jeg har et for godt forhold til fagbevegelsen. Jeg er stolt av fagbevegelsen og den vanlige arbeidsmann og -kvinne. De har tatt ansvar, mens Høyre har sittet på sidelinjen med en uansvarlig overbudspolitikk.

Solidaritet står ikke i motsetning til valgfrihet. Vi er enige med Høyre-ordføreren som sa til en avis under Høyres landsmøte at valgfrihet først og fremst er knyttet til gode offentlige tjenester. Høyre vil ha valgfrihet gjennom kontantstøtte til småbarnsforeldre. Men realiteten er at Høyre ikke kan satse på både kontantstøtte og barnehager. I årets budsjett foreslo Høyre å ta 300 millioner av driftstilskuddet til barnehagene for å finansiere kontantstøtte. Det blir mindre valgfrihet for de som får dyrere barnehage.

I Stavanger har et borgerlig flertall innført en prøveordning med kontantstøtte. Nå er midlene begrenset, noe Høyre & Co har løst ved å plukke ut de heldige familiene som får kontantstøtte gjennom loddtrekning. Du snakker om valgfrihet? Valgfrihet for de som vinner i loddtreningen. Loddtrekningen har ført til at familier med en samlet inntekt på opp mot kr. 700.000 mottar 2.000 kr i måneden i kontantstøtte. Samtidig har man vedtatt å legge ned 310 barnehageplasser innen 1998. Dette til tross for at Stavanger allerede mangler omlag 1300 barnehageplasser. Dessuten har man fjernet friplassordningen for familier med årsinntekt under kr. 100.000.

Dette har vi stemt imot. Vi har også gått imot fjerning av støtten til skolefritidsordningen i Oslo, som i enkelte bydeler kan påføre unge familier med lav inntekt et prishopp på opp mot 300 prosent.

Er dette valgfrihet, Jan Petersen?

Arbeiderpartiet vil i neste periode prioritere et stort løft for omsorgssektoren (eldre, helse og barnehage). Vi vil slå ring om og forbedre skolereformene, og vi vil at staten skal bidra til å bygge opp en bred etterutdanningsreform fra 1998.

Dette mener vi vil gi oss et bedre liv og et mer solidarisk samfunn.

Hvorfor vil ikke Høyre at staten skal bidra til en bred etterutdanningsreform som sikrer etterutdanning til alle? Ser vi her nok en gang Høyres motstand mot skolereformer som sprer kunnskaper ut til hele folket. Hva er det som får deg til å tro at etterutdanning vil komme alle til gode hvis alt skal baseres på bedriftsvise avtaler. Problemet i dag er jo at de som har mest utdanning fra før også får mest etterutdanning. Dette vil forsterke seg hvis vi ikke får til ordninger for de med liten grunnutdanning. Da må vi bygge ut tilbud og stipendordninger for dem. Derfor vil vi ha et utdanningsfond som staten og partene i arbeidslivet skyter penger inn i, og alle skal ha sin konto i dette fondet med en lovfestet rett til å ta utdanning.

Dette er valgfrihet, Jan Petersen. Og det er utjamningspolitikk. Fordeling er politikkens viktigste og egentlige virkeområde.

Fordele rettferdig har løftet samfunnet opp. Nå må vi fordele kunnskapen rettferdig - det er den største utfordringen vi står overfor. Bare da kan vi sørge for at alle kan bruke den nye teknologien og bare da kan samfunnet få full effekt av den nye teknologien.

Til slutt: Vi må arbeide for de samme verdier i det internasjonale samfunn som vi har hatt nasjonalt. Det som trengs internasjonalt er i virkeligheten en sterk offentlig sektor. Et sterkere FN med større myndighet bl.a. som en motvekt mot de internasjonale kapitalkreftene. Vi må få til utjamning gjennom overføring av teknologi og kunnskap. Vi må få sterkere internasjonale avtaler for å redde miljøet. Avtalene må bygge på byrdefordeling og kostnadseffektivitet. Og det må komme sterkere virkemidler og mer forpliktende aksjoner mot brudd på menneskerettighetene og FN-pakten. Den omseggripende politiske og religiøse fundamentalismen er antakelig det mest truende for livet på kloden i framtida, fordi den før eller siden kan utløse et nytt ragnarokk à la nazismen. Fundamentalismen i Iran og nynazismen her hjemme er to sider av samme sak. Derfor burde presteregimet i Iran vært utsatt for en tilsvarende aksjon fra FN's side som apartheidpolitikken i Sør-Afrika ble. Jeg tror ikke det nytter med dialog med et regime som vil myrde folk som skriver bøker.

Vi trenger en sterkere overordnet internasjonal myndighet. Den må finansieres. Vi støtter forslaget om å legge en avgift på valutatransaksjoner for å finansiere et sterkere FN. Eller en flyseteavgift. Bare en liten avgift ville kunne finansiere hele FN's virksomhet.

Jeg vil spørre Høyre: Vil dere være skattenekterparti også på det internasjonale plan? Kan vi skape bedre forhold på kloden ved å kutte i bevilgningene til FN slik Høyre foreslår på inneværende års budsjett.

Etter vår oppfatning finnes det ikke noen annen mulighet enn at det 21. århundre må bli solidaritetens og ikke egoismens århundre - nasjonalt som internasjonalt.

Lagt inn 24 april 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen