Statsminister Thorbjørn Jagland

Debatt om Langtidsprogrammet

Stortinget, 3. juni 1997

President,

Tirsdag skrev NATO-landene og Russland under på Grunnakten om et samarbeid som åpner for utvidelse av NATO østover og som gir Russland innflytelse over den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa. Dermed kan vi si at en ny epoke begynner i vår verdensdel.

I år vil også EU starte forhandlingene om opptak av nye medlemmer. Dette vil bl.a. bety at EØS blir utvidet slik at også Norge blir en del av et enda større europeisk marked.

Det er ikke til å komme bort fra at EU og NATO sammen er i ferd med å skape et Europa vi aldri tidligere har opplevd, fordi det blir et samarbeidende Europa. En ny epoke begynner.

Det er nesten ikke til å tro at svaret fra SV er: Meld Norge ut av NATO og EØS.

Og hva er det borgerlige regjeringsalternativets svar? Jo, tvil og motvillighet: Melde Norge ut av Schengen-samarbeidet, og aktivt bruke veto mot EØS-lover. Er det klokt, president, å proklamere en slik linje overfor et samarbeid som snart vil omfatte 20 land?

Senterpartiet som er imot EØS har fått de to andre partiene til å gjøre vetolinjen til en hovedlinje.

Dette er et opplegg for å melde Norge ut. Vi vil at Norge skal være en troverdig deltaker i europeisk samarbeid.

En regjering med et tvilende og motvillig utgangspunkt vil få store problemer med å ivareta norske interesser.

Utenrikspolitikken og forankringen i det europeiske samarbeidet har alltid vært et viktig fundament for Norge. For en liten nasjon blir forankring i internasjonale markeder og deltakelse i utenrikspolitiske avgjørelser enda viktigere enn tidligere. Det er bl.a. et ubestridelig faktum at de landene som har sterkest vekst bl.a. i den kunnskapsbaserte industrien, er det landene som har åpnet seg mest for omverdenen.

En annen del av fundamentet for Det norske Hus er sysselsettingen. Derfor har Regjeringens jobb nr. 1 vært å få ledigheten ned. Vi har holdt hva vi lovte. I forrige uke viste tallene at vi nå har den laveste ledigheten på ni år, og den er den laveste i Europa. Det blir skapt 168.000 nye arbeidsplasser fra 1993 til 1997.

Jeg la merke til, president, at Anne E. Lahnstein sa i sitt innlegg at alt hadde vært så bra tidligere i Norge, både når det gjelder fordeling og velferd. Arbeiderpartiet har hatt regjeringsmakt i størstedelen av den tiden alt var så bra. Men Senterpartiet var hele denne tiden mot Arbeiderpartiets politikk. Det er bare de ti siste årene Senterpartiet har foretrukket en Arbeiderpartiregjering, men i denne perioden skal vi i følge henne ha ødelagt det norske velferdssamfunn.

Dette blir like usammenhengende som når Senterpartiets oppskrift på å komme i regjeringskontorene er først å kaste Arbeiderpartiet og så be oss støtte dem. Mens Kr.F. og Venstre vil ha støtte fra Høyre, men når Høyre ber om å få støtte deler av sentrumspartienes innstilling til langstidsprogrammet, får de ikke lov. Det er ikke mulig å skjønne dette.

President,

Yrkesdeltakelsen i Norge aldri har vært høyere enn nå. Det har aldri tidligere jobbet så mange i offentlig omsorg.

Men vi har ikke nådd langt nok. Det blir ingen pause i kampen mot ledigheten. Alle trengs i byggingen av velferdssamfunnet. Skal vi kunne fortsette denne kampen, er det avgjørende å kunne holde lave renter og priser. Jeg vil derfor advare mot den linje som det borgerlige regjeringsalternativet har lagt seg på med å bruke mer oljepenger. Dette må føre til økende priser og renter. Like alvorlig er det at man igjen starter med å smuldre opp skattesystemet ved å dele ut skatteprivilegier til enkeltgrupper og næringer. Da beveger vi oss på ny inn i usunne forhold med skattemotiverte investeringer i stedet for investeringer som gir varige arbeidsplasser.

Overbud kombinert med igjen å gi skatteprivilegier til de som tjener mye fører oss bort fra solidaritetsalternativet som har ført til at næringslivet går svært bra og at sysselsettingen øker sterkt.

Arbeiderpartiet vil understreke at det fortsatt er nødvendig å drive omfordelingspolitikk - ikke utdelingspolitikk som de borgerlige partiene driver med.

Arbeiderpartiet legger opp til ekstra grep på 2 områder. Det gjelder

• eldre og helse
• de dårligst stilte i samfunnet.

Regjeringen har lagt på bordet penger og opplegg for tidenes største satsing på eldreomsorgen - 30 milliarder over en fireårsperiode. Alle ledd i eldreomsorgen skal rustes opp.

President,

I 1993 lovte Arbeiderpartiet å få arbeidsledigheten ned. Vi satte alle virkemidler inn på det. Vi har holdt hva vi lovte. Nå lover vi et krafttak for de eldre. Vi skal holde også dette.

Men da må vi klare full barnehagedekning. For alle som vil jobbe må få mulighet til å jobbe. Barnehager er også helt avgjørende for å sikre en trygg oppvekst og utjamne forskjeller barn imellom. Full barnehagedekning innen år 2000 vil kreve 40.000 nye barnehageplasser. Den jobben legger Arbeiderpartiet opp til å klare.

Og vi skal gjøre noe for de dårligst stilte. Da må vi ta fra de som har mest. Jeg vet hvor jeg skulle brukt milliarden i skattelettelse til rederne som de borgerlige partiene tvang igjennom her i Stortinget. Jeg vet hva det går på bekostning av når det nå synes å være et flertall på Stortinget for å forandre delingsmodellen. Slik at de med en inntekt på 1 million får en skattelettelse på 100.000 kroner.

Velferden er avhengig av et trygt økonomisk fundament. Men vi er like avhengig av et trygt økologisk fundament. Mye av rikdommen vår er bygget opp på energi enten det er fra vannkraften eller fra olje og gass.

Norge må derfor klare å være både energi- og miljønasjon. Det hjelper ikke å være rik hvis naturen ødelegges. Men det er heller ikke mulig å legge om i en mer bærekraftig retning - dersom vi ikke skjeler til velferden og sysselsettingen.

Derfor har vi lagt opp til målrettet miljøforskning som kan bidra til rene løsninger som kan møte dagens og framtidas energibehov.

Derfor vil vi ha et miljøfond som skal hjelpe bedrifter til å investere i miljøteknologi.

Regjeringens mål er at Norge skal være blant de beste i verden på teknologi knyttet til vannkraften, olje og gass og bioenergi og andre fornybare energikilder.

Vi må også investere i framtiden gjennom etter- og videreutdanning. Det har aldri vært forbundet med tap at vi i Norge satser på utdanning. Det er ett av Norges fortrinn at vi har evnet å løfte alle opp på et høyere kunnskapsnivå. Nå er det de voksnes tur. Det er overraskende at man i debatten i formiddag har diskutert som om etterutdanning vil fortrenge velferd. I så fall setter man seg på sidelinjen av alt som foregår i alle andre land der utdanning og etterutdanning sees på som veien til framtida.

I framtida vil kunnskapen være den viktigste produksjonsfaktoren. Kunnskap og fagopplæring er viktig i alle sammenhenger.

Derfor er dette også et spørsmål om fordeling. Kunnskaps- og informasjonssamfunnet kan bli mer demokratisk og mer rettferdig - men det kan også bli det motsatte, hvis vi ikke gir alle mulighet til å få tilgang til kunnskap og fagopplæring. Etter- og videreutdanningsreformen må gi større mulighet til utdanning i voksen alder - for de som har minst fra før.

Høyre skriver i sine merknader at Arbeiderpartiets modell er "en modell som først og fremst sikrer retten til fravær fra arbeidet". Dette er en flåsete og nedlatende holdning overfor landets lønnstakere. De som i voksen alder er opptatt av å skaffe seg mer kunnskap og utdanning er jo nettopp opptatt av å kunne mestre arbeidet sitt bedre, ikke være borte fra jobben.

President,

Arbeiderpartiet vil gjøre klare valg i velferdspolitikken. Vi setter eldre og helse først. Derfor vil vi ha full barnehagedekning slik at alle som vil jobbe kan få jobbe. Vi trenger 12.000 flere årsverk bare i eldresektoren.

Vi velger dette i stedet for skattelettelse til de rike og kontantstøtte.

Dessuten tar vi ansvar for verdiskapningen:

• Ved å satse på utdanning og etterutdanning
• Ved å sikre Norge som energinasjon ved å få fram ny teknologi og sette industrien i stand til å ta den i bruk
• Ved å skape et partnerskap mellom statlig og privat kapital for å sikre stabil og langsiktig kapital til næringslivet.

President,

Arbeiderpartiet vil utløse ny menneskelig energi - det 21. århundres viktigste energi - og fortsette å ta i bruk den gamle energien - den elektriske kraften, oljen og gassen - på en moderne måte.

For å klare dette må vi sikre Norge en plass i det nye Europa.

Og President,

Dette må vi ikke motvillig være med på, men av full kraft delta i. Vi lever i en internasjonal tid. Det kan bli skjebnesvangert for Norge å velge en nølende linje som det borgerlige regjeringsalternativet legger opp til.

Den som ikke forstår at Norge må ta sitt ansvar og kreve sin plass i det nye Europa bør ikke komme i ledelsen av nasjonen.

Lagt inn 5 juni 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen