Statsminister Thorbjørn Jagland

Med forbehold om endringer

Debatten med Jan Petersen

Bergen, 25. august 1997

Dette valget dreier seg om to fundamentale spørsmål for Norge:

• Skal det være mulig å føre videre en ansvarlig økonomisk politikk - som sikrer fortsatt lave renter og gode tider.
• Skal vi bygge videre på det velferdssamfunnet vi har skapt - eller skal vi prøve noe helt nytt i form av privatisering og såkalt stykkprisfinansiering av velferden.

Jeg synes Høyre har sviktet i forhold til begge disse dimensjonene.

Fremskrittspartiet og sentrumspartiene har forsøkt å innbille folk at Norge har en uendelig stor pengebinge, som vi bare kan øse av for å løse alle problemer over natta. Noe av det som har skuffet meg mest det siste året, er at Høyre ikke har stått opp mot dette. I stedet har partiet lagt seg på ryggen og vært med på "mer til alt politikken". Skattelettelsene har haglet i Stortinget. 1 milliard i skattelette til rederne. Skattelettelser tilsvarende en minstepensjon til selvstendig næringsdrivende som tjener en million.

Alt dette i en tid da landet opplever økende press i økonomien med fare for ny pris- og renteoppgang.

På 70- og 80-tallet tapte Norge 200.000 industriarbeidsplasser fordi priser og renter var høyere enn hos våre konkurrenter. Vi bygget opp et forbruk på grunnlag av oljeinntekter - et grunnlag som forsvant da oljeprisene sank til det halve i løpet av få måneder.

Denne situasjonen burde vi ha lært av alle. Derfor vil Arbeiderpartiet stå som garantist for en ansvarlig økonomisk politikk. Vi vil ikke tilbake til en situasjon der bedriftene og arbeidsplassene blir konkurrert ut.

Olje er ingen forsikring mot alt som kan skje i framtida. Oljepengene utgjør bare 15 prosent av landets inntekter. Vi må derfor ta godt vare på de resterende 85 prosent.

Dette er også svaret på det jeg har sett mange i Høyre nå forsøker å selge - nemlig at det går så godt i Norge fordi vi har høye oljeinntekter.

Nei, det går godt fordi vi har fått landets næringsliv på fote igjen.

Se på hva vi har fått til:

• Ledigheten går gradvis ned. Den er den laveste i Europa. Men det blir ingen pause i kampen mot arbeidsledigheten så lenge Arbeiderpartiet sitter ved roret. Derfor må vi sikre fortsatt lave renter og priser.
• Sysselsettingen er den høyeste noensinne i norsk historie.
• Vi har fått avtalefestet pensjon slik at sliterne i arbeidslivet kan gå av på en verdig måte.
• Satsingen på utdanning vekker internasjonal oppsikt. Reform-94 som sikrer all ungdom rett til 3-års videregående skole er en suksess. Den har slett ikke ført til nivåsenking, slik Høyre spådde. Elever som velger yrkesfag klarer de teoretiske fagene godt. Det var bare oppe i Høyres hode det rørte seg tanker om at de som velger yrkesfag ikke klarer engelsk.
• Sykehusene våre behandler nå 600.000 flere pasienter enn i 1992. I forrige uke meldte Aftenposten at Ullevål sykehus har delt ortopedisk avdeling i to. Den ene avdelingen opererer nå ventelistepasienter hele tiden, uten å bli avbrutt av akutt-tilfellene. Dette har ført til at antallet operasjoner har økt fra 250 til 2.150. Det virker når man gjør det helseministeren sier, organiserer bedre.

Vi unner oss mye i Norge, og vi skal unne oss mere. Men forutsetningen er at vi klarer å holde orden i økonomien. Det vil si at vi må videreføre solidaritetsalternativet. Dette betyr at stat, næringsliv og lønnstakere samarbeider om å holde priser og lønninger under kontroll.

Høyres politikk vil raskt bryte opp denne hovedlinje:

• Høyres kutt i sykelønnsordningen vil påføre en industriarbeider flere tusen kroner i ekstra kostnader.
• Høyres kutt i AFP-ordningen vil frata sliterne i arbeidslivet muligheten til å gå av på en verdig måte.
• De omlag 20 milliarder kroner i skattelette som Høyre går inn for, vil i hovedsak gå til de som tjener svært mye fra før.

Dette er det samme som å avvikle samarbeidslinjen i arbeidslivet.

Arbeiderpartiet vil forsterke solidaritetsalternativet. Blant annet ved at staten bidrar enda mer aktivt til å sikre stabilt og langsiktig eierskap i næringslivet. Staten har kapital som kan settes inn i bedriftene. Derfor vil vi opprette et investeringsselskap der privat og offentlig kapital går sammen i et nytt partnerskap. Staten skal bidra med halvparten av kapitalen, men de private aksjonærene skal ha flertallet i styret. Selskapet skal blant annet hjelpe norske bedrifter i den alliansebygging som foregår internasjonalt, slik at vi kan sikre norske interesser på de utenlandske markeder.

Jeg vil spørre Jan Petersen: Vil du støtte dette forslaget?

Vi vil også opprette et såkornkapitalfond innenfor SND som skal brukes til å hjelpe grundere.

Vi vil forsterke forskningsinnsatsen for å få fram den beste teknologien på alle områder slik at vi kan møte klimaproblemene. Vi vil opprette et miljøfond slik at industrien kan få hjelp til å ta denne teknologien i bruk.

Dette er en moderne måte å bruke staten på.

Et annet viktig punkt i et forsterket solidaritetsalternativ er satsingen på utdanning.

Vi har fått på plass 6-års skolestart og 10-års løp. All ungdom har rett til 3 års videregående skole - eller 4 års løp for de som velger yrkesfaglig utdanning. Vi har den høyeste dekning av plasser i høyere utdanning av alle land det er naturlig å sammenligne seg med.
Nå kommer turen til de voksne. Fra og med neste år starter vi oppbyggingen av en etterutdanningsreform for alle voksne.

Bakgrunnen er følgende:
Om ti år er 80 prosent av den teknologien vi i dag bruker - skiftet ut med ny. Men de fleste av oss er fortsatt i arbeidslivet. Vi må sørge for at folk får mulighet til å bruke den nye teknologien. Norges framtidige suksess avhenger av at vi klarer å trekke alle med i utviklingen.

Høyre og de andre partiene sier at vi ikke har råd. Jeg svarer at vi ikke har råd til å la være. Når har Norge tapt på å investere i utdanning? Det er Høyres skattelettelser vi ikke har råd til. De skaper ikke noe verdens ting nytt. Men kunnskap til flere skaper framtida vår.

Statlig kapital til nye investeringer hjemme og ute. Statlig hjelp til industrien slik at den kan ta i bruk ny miljøteknologi. Utdanning til hele folket:
Dette handler om Norges framtid - som teknologinasjon, som industri- og energinasjon og som miljønasjon.

Arbeiderpartiet vil ta ansvar for dette. Det virker som om Høyre sitter nølende borte i en krok, engstelige for hva deres gamle ideologiske kjepphester vi si.

Arbeiderpartiet bryr seg ikke om gamle kjepphester når samfunnet og verden forandrer seg. Vi deler ikke samfunnet opp i privat og offentlig - slik det var vanlig i den politiske debatten før. Kapitalen er avhengig av lønnstakerne. Lønnstakerne er avhengig av kapitalen. Og staten er avhengig av begge for å klare velferden inn i framtida.

Hvorfor vil Høyre henge fast i en fatalt gammeldags ideologi? Hvorfor vil Høyre dingle mellom sentrumspartienes "mer til alt politikk" og Frp's nesegruse tro på at markedet skal ordne alt.

Jobb nr.1 kan ikke være Høyres 20 milliarder kroner i skattelettelse. Jobb nr.1 må være å sikre alle arbeid og utdanning inn i en ny teknologisk virkelighet. Da kan vi klare det store løftet for eldre og helse. Derfor sier Arbeiderpartiet eldre og helse først.

Jeg har sett at en av Høyres kjepphester er at staten må konsentrere sin virksomhet om noen kjerneoppgaver. Eldreomsorg, helse og utdanning er etter det jeg har forstått kjerneoppgavene. Da må jeg spørre hvorfor Høyre vil undergrave de offentlige tilbudene på disse områdene med privatisering. Den eneste løsningen jeg har sett fra Høyre når det gjelder helse, er at dere vil opprette 10 private sykehus. Blir da helse en kjerneoppgave for staten? Det blir ikke flere leger og sykepleiere av å opprette private sykehus. I stedet må sykehuset i Tromsø konkurrere med private sykehus i sentrale strøk av landet. Private sykehus som vil friste med høyere lønninger. Og de offentlige sykehusene vil måtte kjempe med en ødeleggende lønnsspiral.

I Høyres helsesystem blir det de som bor sentralt, som har egne penger å legge til for å kjøpe privat behandling, og som ikke har en kronisk sykdom - som vil gå av med seieren. Alle de andre vil måtte vente tålmodig i en kø som kommer til å gå enda saktere fordi dere har flyttet både penger, utstyr og personell over i private sykehus, Hva slags rettferdighet er det i et slik system?

Det vil gå som det gjorde i Oslo. Der krevde Høyre mens dere ikke hadde makt at ventelistene skulle fjernes. Da Høyre fikk Byrådsmakt ble det annerledes. I Høyres byrådserklæring heter det at: "..købegrepet skal avklares."

Hvilken ambisjon. Dette må være hentet rett fra Nils Kjærs skuespill "Det lykkelige valg" om stortingsrepresentanten som blir kastet til fordel for sin kone. Da han skal gi råd om hvilken linje hun bør velge i politikken sier han noe som må være i Høyres ånd: Velg "den demokratiske mellomvei mellom nesten noe og absolutt intet ...."
Det er den samme mangel på ambisjoner Høyres byrådsleder i Oslo viser når han sier: "Det er forskjeller på folks bo- og levekår, men det er ikke min jobb å gjøre noe med det."

Han følger opp sin filosofi i praksis - blant annet ved selge unna kommunale boliger. I en by hvor unge mennesker står i endeløse køer for å få et sted å bo - og der prisene har eksplodert, er Høyres svar å selge kommunale boliger! Det skal selges boliger for 37 mill. kroner., og leien i de som blir igjen skal økes med 20 prosent. Målet er markedspris! Utjamning er ikke Høyres jobb.

Men en ting har Høyre sterke meninger om: En av kampsakene for å løse arbeidsledigheten før valget i 93 var lavere minstelønn for ungdom.

Hva er det som får Høyre til å ha sterke meninger om ungdomslønningene, en jobb som partene i arbeidslivet burde ta seg av, men definere forskjeller i levekår som noe det ikke er Høyres jobb å ta seg av? Dette kan politikerne gjøre noe med.

Et annet område hvor Høyre har sterke meninger er skolens utvikling. Dette er meninger helt i strid med det de fleste av de som jobber i skolen, pedagoger og lærere, har.

• Elever skal deles inn etter såkalt nivå.
• Uro-momenter skal ut av klassene og sendes på spesialskole.

Vi vil ikke ha en slik oppdeling av norske barn. Enhetsskolen er noe av det mest dyrebare vi har. Alle er sammen. Vi lærer at alle er like mye verdt. Vi blir kjent med hverandre - og med andre menneskers problemer.

Et samfunn som takler det at vi er født med ulik håndbagasje, for å sitere Inger Hagerup, ved å dele oss opp og sortere ut de uheldige - det vil bli et kaldt samfunn.

La oss få stoppet denne isvinden fra høyresiden.

Arbeiderpartiet vil ha et kunnskapsløft i bredden. På enhetsskolens grunn. Trekke alle med. One big team.

Vi har en enkel visjon. Alle 7-åringer skal kunne lese. Alle 12-åringer skal ha adgang til PC og datanettverk. Alle 16-åringer skal ha rett til videregående utdanning. Alle mellom 20 og 80 år skal ha adgang til livslang læring.

Da Tony Blair i Storbritannia ble spurt om hvordan han ville møte den nye tid, svarte han at han ville satse på tre ting: Utdanning, utdanning, utdanning. Jeg vil legge til tre ting: Rettferdig fordeling, rettferdig fordeling, rettferdig fordeling - av kunnskapen.

Det vil skape arbeid og velferd for alle.

Jeg vil avslutte med det:

Landet vårt har enorme muligheter. Som i alle år etter krigen gjelder det å trekke alle med i utviklingen. På 50-tallet måtte Gerhardsen-regjeringen nekte å importere bananer og biler - fordi valutaen skulle brukes til murstein og sement. Murstein og sement som skulle bygge opp landet. I en valgkamp trykket Høyre en plakat med bilde av en banan. Under sto det: "Dette er en banan, stem Høyre".

Gerhardsen likte å fortelle denne historien - og han la lakonisk til: Folk hadde nok lyst på bananer, men de hadde ikke lyst på Høyre.

Høyre driver på samme måte i dag: Lokker med skattelettelser. Men det er ikke dette som skaper framtida.

Framtida må bygges skritt for skritt. Og vi må ha noe å bygge med. Vi må ha penger til å skape eldreomsorg for de som bygde landet. Vi må ha penger til utdanning - for de som skal skape framtida.

Lagt inn 27 august 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen