Statsminister Thorbjørn Jagland

Med forbehold om endringer

Norges Jeger- og Fiskerforbunds dagskonferanse
Lysebu konferansesenter, 25. februar 1997

Hekta på fiske - ikke på dop!

Norges Jeger og Fiskerforbund er mangfoldige - og når dere nå tar initiativ til et opplegg som skal trekke barn og unge mot friluftliv og fiske - framfor dop - ja så har jeg egentlig kun en hilsen å frambringe: Flott!

Ungdomstida er en periode hvor det er om å gjøre å teste grenser. Det er den perioden i livet hvor du anseer deg for å være udødelig, hvor svært lite virker farlig, og hvor egne krefter skal prøves ut.

Grenser kan tøyes og krefter prøves på mange måter. Noen trekkes mot dop. Alkohol, hasj, estacy eller andre stoffer virker tiltrekkende fordi de ofte introduseres som både spennende og ganske ufarlige. Nå ser vi dette knyttet særlig til stoffer som estacy. De små tablettene tilbys i tilknytning til en hel ungdomskultur - med musikk, dans og moter. Dansen vil vi ha - men vi må forsøke å hindre at det sies ja takk til dop på kjøpet. Noen nøyer seg med en test, for andre blir tablettene en del av en helgekultur - og for atter andre blir de inngangsporten til store problemer. Slik er det med rusmidler. Starten er bestandig at det bare skal prøves, litt. For noen blir det et livsvarig og livsfarlig forhold.

Det er tegn som kan tyde på at holdningene til narkotika er i ferd med å endres ved at flere har et liberalt syn på dette enn tidligere. Bruken av estacy er ett eksempel. Bruken av og holdningen til cannabis er et annet. I 1996 var det på landsbasis 12 prosent unge i alderen 15-20 år som oppga at de noen gang hadde brukt cannabis, mens den tilsvarende andelen i Oslo var 23 prosent. Det var også flere enn tidligere som sa de kunne tenke seg å prøve cannabis hvis det ikke var fare for å bli arrestert av politiet, og som var av den oppfatning at cannabis burde selges fritt.

Unge menneskers trang til å teste egne og andres grenser er det umulig å forebygge eller å lage politikk mot. Dette hører med i oppveksten og i overgangen til voksenlivet. Vår oppgave må være å forebygge at unge mennesker trekkes mot testing av dop, og å jobbe for at de som prøver- lar det bli med forsøkene.

Jeg tror vi gjør en stor feil dersom vi forsøker å forebygge ved å male skremmebilder av dop. Da maler vi bilder de unge ikke helt kjenner igjen. "Ungdom mot narkotika" er inne på det når de sier: "Alt for mye informasjon mot narkotika har vært preget av de ulike kjemiske sammensetningene i stoffene, historier fra eldre stoffmisbrukere o.l. Svært lite har tatt utgangspunkt i den hverdagen som angår ungdommen selv. Første gang en ungdom eventuelt kommer i kontakt med narkotika er ofte på fester, diskotek eller lignende hvor man er sammen med venner. Da er avstanden fra kjemiske forbindelser, sprøyter og elendighet stor. Man må ikke komme med pekefingeren. Et eksempel er hysteriet rundt housemiljøet. Her prøver man å forby en ungdomskultur i stedet for å bekjempe det negative i den".

Toppidrettsutøvere mot narkotika jobber med samme utgangspunkt når de i skoleklasser og idrettslag arbeider for å skape trygge situasjoner, selvtilit, toleranse og samhold. De forsøker å etablere holdninger som gjør at den enkelte i større grad har MOT til å si nei til narkotika og andre rusmidler.

Det initiativet Norges Jeger og Fiskerforbund har tatt tror jeg kan virke på samme måte. I stedet for å bekjempe trangen til spenning og utfordringer presenterer dere alternative arenaer og aktiviteter gjennom friluftsliv og fiske.

Friluftsliv har et potensiale i forhold til barn og unge som jeg tror mange undervurderer. Fiske og friluftsliv har alt en grensetester behøver: Usikkerhet, risiko, spenning, utprøving av fysiske og psykiske krefter. Hva er vel mer utfordrende enn å prøve egne krefter mot naturen.

Med "Hekta på fiske - ikke på dop" viser Norges Jeger og Fiskerforening at dere ikke bare er en viktig miljø, frilufts- og fritidsorganisasjon. Dere tar også et stort sosialt ansvar.

Med 90.000 medlemmer over hele landet har dere det beste utgangspunktet for å gjøre det.

Offentlige instanser og offentlige tiltak som barnevern og skolehelsetjeneste har et sæskilt ansvar for å komme tidlig inn når barn og unge har problemer. Politiet gjør en viktig innsats gjennom undervisning i skolen, patruljering i lokale bomiljø, gjennom tiltak rettet mot risikomiljø og mot enkeltungdommer i begynnelsen av en misbrukerkarriere. Men det offentlige hverken kan eller bør stå alene i dette arbeidet. Vi er helt avhengige av at mange engasjerer seg på frivillig basis med sin kunnskap og med sine krefter.

Sterke fellesskap kan ikke bygges ene og alene over skatteseddelen. Fellesskap forutsetter at vi har evne til å leve oss inn i hverandres situasjon, og at vi har vilje til egen innsats for å ta vare på hverandre. Det hevdes jevnlig at folk er mer egoistiske og mindre aktive enn før. Jeg tror ikke det er riktig. Hjelpsomhet, innlevelse og initiativ til aktivitet er et langt mer framtredende trekk. Jeger og Fiskerforbundet er ett godt eksempel på det.

Organisasjonene er både en demokratisk aktør når beslutninger skal fattes og en aktiv deltaker i gjennomføringen av dem. De gir hver enkelt mulighet til innflytelse og aktivitet.

Et viktig mål for Regjeringens arbeide er at frivillig sektor og de frivillige aktivitetene gis mulighet til å vokse. Da er to grep nødvendige å ta: Organisasjoner og annnen frivillig virksomhet må sikres innflytelse, og de må sikres økonomiske vilkår som stimulerer til aktivitet, ikke legger en demper på den.

Regjeringen vil bidra til å bedre vilkårene for lag og foreninger som arbeider for barn og unge, blant annet ved å endre skatte- og avgiftsreglene slik at idrettslag, musikkorps og andre grupper lettere kan tjene egne penger og engasjere instruktører. I tillegg vil det bli foreslått å gi de frivillige organisasjonene noe mer av inntektene fra de statlige spillene, ved å dele ut igjen en del av overskuddet fra Flaxen til frivillig aktivitet lokalt. For det er et problem at de statlige spillene har tatt vekk noe av det grunnlaget organisasjonene hadde for å skaffe egne inntekter.

Rådene som Regjeringen skal ha på ulike områder skal ha deltakere med ulik kompetanse og bakgrunn. Folk som har deltatt i frivillig aktivitet er selvskrevne som deltakere i slike råd. De har ekspertise på svært mange områder. Jeger og Fiskerforbundet er blant de jeg vet sitter på mye viten. Den vil vi gjøre oss nytte av.

Frivillig engasjement skal også danne utgangspunkt for tiltak vi setter inn blant annet i det forebyggende arbeidet. Når Regjeringen nå skal starte et bredt sammensatt forebyggende forum som Johann Olav Koss skal lede - er det nettopp med utgangspunkt i det frivillige. Her er viktig kunnskap som må være svært framtredende når det skal videreutvikles og bygges strategier mot rus.

Direktoratet for naturforvaltning la fram i fjor fram en revidert handlingsplan for friluftsliv. Her er det mange punkter som gir en god ramme for det prosjektet som Norges Jeger- og fiskerforbund nå lanserer. Planen har som mål å bruke friluftsliv som en ressurs i det forebyggende og rehabiliterende helse- og sosialarbeidet. Friluftslivstradisjoner og -ferdigheter innenfor ungdomskulturen, blant annet fritidsfiske, skal styrkes og prioriteres høyere. Grunnlaget for dette er lagt gjennom innføringen av bestemmelsen om gratis fiskekort for barn under 16 år og gjennom tilrettelegging av lett tilgjengelige fiskeplasser i kommunene.

Med "Hekta på fiske - ikke på dop" har Jeger og Fiskerforbundet invitert til samarbeid - både med andre organisasjoner og med det offentlige. Sammen kan vi jobbe for at barn og unge gis andre utfordringer og livsstiler enn dop. Det er en samarbeidsinvitasjon vi bør ta godt imot.

Det er som sagt bare ved å forene krefter at vi kan vinne kampen mot dop og mot andre utviklingstrekk som ikke er gode, og som rammer unge mennesker hardest.

Jeg ønsker dere lykke til - med et flott initiativ!

Lagt inn 26 februar 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen