Statsminister Thorbjørn Jagland

Med forbehold om endringer

Hilsningstale ved LO-kongressen

Folkets Hus, 10. mai 1997

Det er en stor glede å få hilse LO-kongressen som er en av de viktigste begivenheter i vårt land. Jeg gjør det med særlig stor respekt fordi LOs klare holdning til den økonomiske snuoperasjonen landet måtte gjennom har vært av uvurdelig betydning.

Nå kommer resultatene:

Arbeidsledigheten har gått ned hver måned i år og er på 3,4%. Yrkesdeltakelsen i Norge har aldri vært større enn nå. Derfor har heller aldri verdiskapningen på fastlandet vært høyere. Og fordelingen aldri bedre.

Arbeidet skaper og arbeidet fordeler.

Det betyr ikke at alt er bra.

• Ledigheten er fortsatt høy. Så lenge det finnes en ledig igjen, skal kampen mot arbeidsledigheten være jobb nr. 1 for Arbeiderpartiets regjering.
• Vi har fortsatt mye å gjøre når det gjelder å bygge ut velferden. Nå er det særlig de eldres tur. Eldre og helse må settes først.
• Vi har uløste fordelingsproblemer i og med at et mindretall har falt utenfor velstandsutviklingen. Slik skal det ikke være.
• Mange voksne er fortsatt uten en god grunnutdanning og får ikke etterutdanning. Her har vi en stor faglig/politisk oppgave
• Dessuten: Det neste steget i arbeiderbevegelsens innsats i Norge er å føre Norge over fra å være en industri- og energinasjon til å bli en miljø-, industri- og energinasjon.

Mye er ugjort. Men kursen vi holder er riktig. Det lederskapet LO har vist de siste årene for det norske samfunn vil i historiebøkene bli fremhevet som avgjørende og framtidsrettet. LOs medlemmer har tjent på denne linjen. Reallønna har økt betydelig. I 1988 var pensjonsalderen 67 år, men mange måtte gå av på uverdige vilkår. Nå har vi fått avtalefestet pensjon fra 62 år. Velferden har økt og utdanningsmulighetene for barna til LO-medlemmene er blitt betydelig bedre.

Den solidariske linjen i lønnsoppgjørene kombinert med kampen for sosiale goder og nye arbeidsplasser har selvsagt ikke vært noe offer. Det er ikke derfor jeg fremhever LO's linje som historisk.

Men likevel er det lederskap LO har utvist formidabelt. For historien og vår virkelighet er full av de motsatte erfaringer. Den er full av ledere som har undergravd sine egne medlemmers interesser fordi de bare har fulgt kortsiktige mål. Fagorganisasjoner i mange land har gjort det. Mange regjeringer i andre land driver i dag et kortsiktig lederskap som undergraver nasjonens og folkets interesser på lang sikt. Bedriftsledere gjør det også bl.a.ved å ta ut lønninger og fallskjermer som fratar dem autoritet og tillit.

Det å handle kortsiktig og egoistisk er en sterk utbredt menneskelig tilbøyelighet. Langsiktig og solidarisk lederskap er ingen selvfølgelighet.

Spørsmålet blir om arbeiderbevegelsen blir i stand til å fortsette å vise lederskap og opptre i samsvar med befolkningens langsiktige interesser også nå når overskuddene er store og arbeidsledigheten på vei ned. Vi kan bli pessimistiske når vi ser på det som skjer rundt oss.

• Overbudene hagler i Stortinget for tiden
• Enkelte næringslivsledere har mistet helt bakkekontakten.
• Kravene er mange og store overalt.

Vi feirer i dag 100-årsdagen for Einar Gerhardens fødsel. Tenk da på dette: Han måtte nekte folk å kjøpe biler og bananer fordi valutaen måtte brukes til å bygge opp industrien. Dette var folk med på. I dag tegner det et bilde av krise hvis ikke en bevilgning kommer med en gang en mangel eller et problem oppstår.

Men heldigvis: LO har igjen vist klokskap ved lønnsoppgjøret i privat sektor. Regjeringen skal følge opp i statlig sektor. Der skal arbeidstakerne få den samme pensjonsordning som folk i privat sektor. Det finnes slitere også der som har fortjent å gå av tidligere og på en verdig måte.

Regjeringen vil også følge opp med handlingsplaner på flere felter for å bygge ut velferden. Eldresatsingen på 30 milliarder over 4 år tok pusten av mange. Vi vil senere presentere en plan for utbygging av hele omsorgssektoren der vi ser eldreomsorg, helsestell og barnehager i sammenheng. I morgen skal jeg her på LO-kongressen presentere en offensiv plan for å gjøre Norge til en miljø-, energi- og industrinasjon.

Arbeiderpartiet vil ta i bruk kunnskapen og teknologien for å skape en ny og bærekraftig utvikling. Vi nekter å slå inn på den oppgivelsespolitikken som mange partier nå følger i forhold til miljø. "Huffa meg at vi får opp mer olje av borehullene." "Huffa meg at vi har gass som vi kan lage elektrisitet av." "Huffa meg at vi har kraftkrevende industri."

Det at vi får ny teknologi som gjør at vi får ut mer olje av borehullene må da være et gode. Vi kan ikke la være å ha en skikkelig ressursutnyttelse bare fordi det sitter folk på Stortinget som ikke kan la være å bruke alle pengene som vi får når vi produserer mer. La oss heller få dem ut av Stortinget slik at oljefondet kan bygges opp og brukes til å skape en sikker framtid.

Arbeiderpartiet kan ikke være med på å legge avgifter på den kraftkrevende industri som fører til at den blir lagt ned. Da oppstår den igjen i land som får sin energi fra kull med det resultat at klimautslippene blir enda større. La oss heller satse offensivt på ny tekonlogi. Det kan vi også gjøre når det gjelder olje- og gassektoren.

Og når det gjelder gasskraftverkene vil jeg i dag bare si: Med de teknologiske mulighetene jeg nå ser inn i framtida kan vi produsere store menger elektrisitet ved hjelp av gass med minimale CO2-utslipp. Dette gjør det også mulig å skaffe kraft til vår egen industri slik at den kan bli modernisert og vi har en unik sjanse til å kunne forsyne Europa med ren energi.

Jeg vil derfor gjøre alt jeg kan for å unngå en konfrontasjon rundt gasskraftverkene på et feilaktig grunnlag. En konfrontasjon og et lurveleven som bare vil skade Norge som gassnasjon.

Derfor vil jeg ta litt mer tid. Regjeringen behandler i disse dager konsesjonen. I den forbindelse ser vi på den teknologien som kan anvendes. Så vil vi ha klarhet rundt utslippene. Dette faller sammen med at vi kjenner resultatene av Kyoto-forhandlingene om de globale klimaspørsmålene. I morgen vil jeg presentere en plan for hvordan Norge kan ta i bruk ny teknologi for å klare klimamålsettingene.

Jeg vil si til særlig dere i Fellesforbundet og kjemisk: Det er dette som sikrer deres arbeidsplasser, ikke å ture fram som om ikke noe nytt skjer. Arbeiderpartiet vil stå som garantist for landets energiforsyning. Dette må skje på en miljømessig forsvarlig måte. La oss ta to/tre måneder ekstra for at byggingen av gasskraftverket kan starte på et best mulig grunnlag.

Vi står foran et viktig stortingsvalg. Har dere lagt merke til en ting: De borgerlige partiene deltar alltid bare på oppløpssiden. Vi måtte ta de tunge og vanskelige takene. Når de er tatt melder de seg på igjen i løpet. Da skal de overta regjeringsmakten. De vil bruke resultatene av vår politikk. Til hva? Jeg vet ikke.

Dere skal trekke opp linjene for framtida. Arbeiderpartiet må nå kjempe for å kunne holde styringen slik at vi sammen kan fortsette å drive gjennom sosiale reformer.

Lykke til med kongressen.

Lagt inn 13 mai 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen