Statsminister Thorbjørn Jagland

Med forbehold om endringer

Åpning av seminar for Drammen håndballklubb
Rica Park Hotell - Drammen, 16. februar 1997

Idrett og samfunn

I ettermiddag samles ikke bare hele Drammen - men hele nedre Buskerud om Drammen Håndballklubbs kamp mot ett av Frankrikes beste lag (Creteil). Kvartfinalen i City-cupen skal avgjøres. DHK har det aller beste utgangspunkt med uavgjort fra forrige helgs oppgjør i Paris. De som ikke får plass i Drammenshallen i ettermiddag kommer nok til å følge godt med foran TV eller radio-apparatet. Forventninger om gode idrettsprestasjoner virker slik. De trekker deg nærmere fordi du ønsker å oppleve fellesskapet og fordi det er mye inspirasjon å hente i utøvernes prestasjoner.

Men først har altså Drammen Håndballklubb satt seminar på dagsorden. Hva er grunnverdiene som skal styre et samfunn, en bedrift, en idrettsklubb og enkeltpersonene? - spør dere. Er det fellestrekk - og finnes det noen lure grep som garanterer suksess? Det siste spørsmålet er vel Drammen Håndballklubb selv de fremste til å svare på. Min oppgave er å reflektere over det første - og over idrettens rolle i samfunnet som helhet.

Idrett er framfor noe annet: opplevelse. Det er spenning, dramatikk, glede og skuffelse, samhold og konflikt. I idrettsaktiviteter finner mange tilhørighet, sosialt fellesskap og identitet.

Vi som er samfunnsborgere av det 20 århundre, vi er blitt kalt homo ludens - det lekende menneske Fordi leken er ett viktig element i vår kultur. Idrett er lek, selv om man av og til kan bli i tvil når man ser rammen rundt en del idrett på topp-plan: Vi som er utenforstående leser- og hører om overgangssummer og sponsormillioner, doping og prestasjonskrav som går på utøvernes helse løs. Jeg synes det er svært bra at idretten selv tar tak i disse utfordringene og bringer dem opp til åpen debatt. Og at mange av utøverne, også på toppnivå, så sterkt understreker at idrett skal være lek. Det er en forutsetning for å kunne yte maksimalt.

Idrett har egenverdi - ved at den så sterkt bidrar til å gi menig, glede og utfordringer til mange mennesker. Den behøver ikke hente utenforliggende begrunnelser for sin eksistens - som økonomiske kalkyler eller helsestatistikk.

Men idretten har også en nytteverdi, nettopp fordi den har egenverdi. I antikken,i vikingesamfunnet og i middelalderen var trening i ferdigheter som styrke, utholdenhet og snarrådighet, en livsviktig del av oppdragelsen. Sprint og fekting var et spørsmål om overlevelse. Helt opp til vårt århundre har tilsvarende nytte-betraktninger holdt stand. I sin tid ble for eksempel fekterne utfordret av Stortinget med argumenter som at fekting ikke lenger kunne defineres som idrett fordi man i krig ikke lenger hadde bruk for kårder. Fekting var dermed noe man kun drev med for moro skyld - og det kunne da ikke være mening i å bevilge penger til slikt?

Kanskje beveger Gudmund Hernes seg i samme tradisjon når han understreker hvordan mosjon og trening kan være veien til et lengre liv og sparte helsekroner.

Med jevne mellomrom reises debatten om forholdet mellom topp og bredde i idretts-Norge. Jeg mener det ikke eksisterer noe enten eller i dette spørsmålet. Det er et både,og. Dersom lokale barn og unge ikke hadde funnet spenningen og heltene i DHK, så ville rekrutteringen til denne aktiviteten sikkert vært mye mindre. Breddeidrettens omfang henger sammen med vår evne til å fremme toppidrett. Og toppidretten fremmer breddeaktivitetene. Evnen til å få frem de virkelig gode krever både bredde, og at de som velger å drive toppidrett har et godt miljø som basis.

Drammen Håndballklubb er et rent eliteforetak der poenget er å være best. Det sier dere klart fra om. Men samtidig sier dere like klart at dere også vil bidra til å sikre rekruttering og bredde. Noe som følges opp av utøverne når de reiser rundt for å lære bort sine ferdigheter til barn og unge som drømmer om å bli som Glenn Solberg eller Svein-Erik Bjerkrheim. Det følges opp av laget som helhet når dere fyller Drammenshallen og gir folk en oppvisning som gir lyst til å spille håndball. Og det følges opp av klubben ved at dere ikke ønsker å ta vekk inntekter fra blant annet dugnadsaktivitet - fra rekrutteringslagene. Mange aktive i Sturla, Reistad - og i andre håndballklubber i området - er en forutsetning for toppklubben. Det er her dere skal hente nye spillere med lokal tilknytning.

Det som kjennetegner Drammen Håndballklubb er også samhandling.Dere har hver enkelts individuelle ferdigheter, men dere har også klart å få disse individualistene til å fungere som et godt lag. Dersom det finnes noen nøkkel til suksess for et idrettslag og for et samfunn, så tror jeg det er dette: Å la hvert enkelt menneske få utvikle sine egenskaper, men samtidig bygge fellesskap der individene bryner seg mot hverandre og samhandler - til alles beste. Et komplisert samfunn som vårt må trekke på hver enkelts ferdigheter - og på grunnlag av det bygge sterke fellesskap. Samfunnet preges av to trekk: globalisering og individualisering. Det er i praksis teknologien som driver dette fram.

Det finnes mye kompetanse i idretten, og ikke bare om treningsopplegg eller kosthold. Mange idrettsutøvere bruker engasjementet og kunnskapen sin også på andre felter i samfunnet. Arbeide mot rus og trafikkulykker er bare to eksempler på det. De ønsker å formidle det de har lært og erfart, og de verdiene de bygger sitt liv på - til de som er yngre. Og de yngste lytter - ikke fordi det er en kjendis som snakker, men fordi det mennesket som har oppsøkt dem har noe på hjertet som også angår deres hverdag.

12 000 idrettslag har vi i Norge. De hviler på en enorm frivillig innsats. Mange føler nok at det kan bli vel mye med telefonkataloger som skal bringes i postkasser, vafler som skal steikes, loppemarkeder som skal avholdes og lodder som skal selges. Frivillighet er et gode - men kravene til innsats må ikke bli slik at de stenger ute mange fra å kunne være med. Derfor arbeider regjeringen nå med et opplegg som skal gi lokal aktivitet for barn og unge mer penger gjennom overskuddet fra Flaxen - og med endringer i skatte- og avgiftsreglene. Sistnevnte er også et tiltak for å forenkle unødvendig byråkratiske ordninger.

Det behøves et nivå mellom stat og marked. Vi trenger organisajonene og den frivillige aktiviteten av hensyn til demokrati, velferd og livskvalitet.

Idrettens rolle kan finnes et sted i balansegangen mellom elite og bredde, mellom frivillighet og kommersialisering og mellom lek og konkurranse. Jeg tror at det her, som så ofte ellers, er både og som gjelder. Men dette både og kan bare finnes gjennom meningsbryting og debatt. Derfor er det både viktig og riktig at DHK setter dagsorden og reiser debatt, slik dere gjør med dette seminaret.

Jeg ønsker dere lykke til i dag - både med debatten - og med kampen.

Først noen ord om likheten mellom politikk og idrett. Det bølger fram og tilbake - hemmeligheten er å kunne takle både medgang og motgang.

Individuelle egenskaper får de til å spille sammen på ett lag. Individualisering og globalisering preger samfunnet. Teknologien har gjort det slik i samfunnet som helhet og i idretten. Skigåing, smøring av eksperter -- det har gjort selv individuelle grener til lagspill.

Lagt inn 26 februar 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen