Statsminister Thorbjørn Jagland

Med forbehold om endringer

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om overvåkingstjenestene

Stortinget, 10. juni 1997

President:

Jeg er tilfreds med at Kontroll- og Konstitusjonskomiteen har lagt fram en innstilling har lagt fram en innstilling der et bredt flertall gir en god og balansert drøfting og vurdering av alle de sentrale spørsmål i saken. Det hadde jeg da også ventet, selv om det i den offentlige debatten er blitt gjort forsøk på å snu saken på hodet. Dette har ikke ført fram. Flertallet i komiteen har holdt fast ved de prinsippielle sidene ved saken og avvist alle forsøk på avsporinger.

Noe annet ville også vært overraskende med bakgrunn i de parlamentariske ledernes innlegg etter min redegjørelse her i Stortinget 16.12. i fjor.

Johan J. Jakobsen sa: "Overvåkingspolitiet har etter Senterpartiets mening vist ringeakt for Stortinget". Han slo fast at statsministerens handlinger var "helt nødvendige i dagens situasjon".

Kjell Magne Bondevik sa at "det viser at Overvåkingspolitiet har drevet deler av sin virksomhet på en helt uakseptabel måte".

Jan Petersen tok til etterretning, og jeg siterer: "at den løpende etterforskning - med det manglende grunnlag - nå er stanset".

Jeg kunne ikke, som Jan Petersen gjorde, slå fast at etterforskningen hadde "manglende grunnlag". Jeg måtte bare vise til at dette måtte være opp til Riksadvokaten å bedømme. Det er sikker tradisjon for denne maktfordeling, og at Storting og Regjering ikke skal blande seg opp i påtalemyndighetens arbeid og bedømmelser.

Jeg tar nå til etterretning at Riksadvokaten har kommet til at etterforskningen av Berge Furre var uskjønnsom på det grunnlag som forelå.

Jeg tar også til etterretning at alle partier - når vi da ser bort fra Fremskrittspartiet - har pekt på at Kontrollutvalget ikke fikk den informasjon og hjelp fra Justisdepartementet og overvåkingspolitiet som det var rimelig å forvente og at informasjonen som kom til kontrollutvalget ikke var fyldestgjørende.

Det var vanskelig for Kontrollutvalget å skaffe seg klare svar på de problemstillinger som ble reist. Viktige opplysninger kom beklagelig sent, og Utvalget måtte forholde seg til stadig nye opplysninger.

Et annet kritikkverdig forhold som komiteens flertall omtaler, er at angivelsen av hjemlene for overvåkingspolitiets aktivitet ble utvidet underveis i sakens gang.

Jeg så det slik, at når Stortinget har gått til det skritt - vi kjenner alle bakgrunnen for dette - å oppnevne et eget kontrollutvalg for de hemmelige tjenester, må det, slik også utvalget uttrykker seg "være en vesentlig side ved utvalgets oppgave å kunne gi Stortinget tilstrekkelig orientering, ikke minst om innholdet i de opplysninger departementet fikk fra overvåkingssjefen".

Jeg er også glad for å kunne registrere at et bredt flertall i komiteen støtter Kontrollutvalgets oppfatning at henvendelsen til tyske myndigheter vedrørende granskingskommisjonen ikke var en del av arbeidet med å etterforske om enkeltpersoner hadde gjort seg skyldig i straffbare handlinger, men at det var et selvstendig mål å holde seg orientert om granskingskommisjonens arbeid. Det er svært viktig at det blir slått fast at det naturlige hadde vært å henvende seg til granskingskommisjonen eller Justisdepartementet - ikke til utenlandsk myndighet. her har Stortinget gjort noe viktig for å beskytte parlamentarisk gransking, skape klare linjer mellom departement og overvåkingstjeneste, og gi legitimitet til nødvendig kontroll.

Regjering og Storting har hatt én felles interesse i denne saken, nemlig å skape et troverdig grunnlag for en overvåkingstjeneste som samfunnet trenger. Derfor har det vært maktpåliggende for meg å stadfeste at overvåkingstjenesten må arbeide etter loven, at det må være skikkelige rutiner i departementet og at Stortingets kontrollorgan må få fyldesgjørende svar på sine spørsmål. Uten at alt dette er på plass - og jeg vil understreke viktigheten av en effektiv og troverdig kontroll - kan det ikke skapes den nødvendige tillit til overvåkingstjenesten som vi alle trenger. I et slikt perspektiv er innstillingen svært viktig. Jeg tror vi alle gjør klokt i å legge det brede flertallet til grunn for vårt videre arbeid, og ikke legge til grunn noe som har svært liten tilslutning i denne salen. Jeg tror det er veldig viktig for framtiden å merke seg hva flertallet i denne salen mener.

Jeg har lyst til å si til slutt: Jeg er glad for og stolt over den rolle Stortinget har spilt i denne saken. Det måtte gjøre det. Jeg er enig i det mange har sagt i debatten, at ingen skal kunne gå fri for etterforskning dersom det finnes et rettslig grunnlag for den. Jeg vil legge til: Rettssikkerheten må gjelde alle, ellers gjelder den til slutt ingen.