Regjeringens middag for kongeparet

Erkebispegården, Trondheim, 21. juni 1997

Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyheter, Stortingspresident, ærede gjester - kjære Kong Harald og Dronning Sonja.

Jeg vet vi har hele folket med oss når Regjeringen her i tusenårsbyen Trondheim i dag gratulerer Norges konge og dronning med deres 60 år og ønsker alt godt for årene som kommer!

Vi er glad for at vi kan gjøre det med så mange fremtredende gjester fra land vi er sterkt knyttet til, og i en ramme der den gjenreiste Erkebispegården gjør Norges historie levende for oss. Kongedømmet er den eldste statsinstitusjonen vi har. I århundrenes løp har det vevd seg sammen med folkets skjebne og gitt oss styrke og mot, ikke minst i tunge tider da nasjonens eksistens var truet.

Utgangspunktet for den nye kongen i 1905 var slett ikke enkelt. Men all motvilje og skepsis som var der, langt inn i mellomkrigstiden, ble etter hvert overvunnet, og forsvant totalt under krigen. Det som vant alle, var kong Haakons rakryggethet, enkelhet og hjertelighet. Det at han ville være konge for hele landet, hele folket, og stod fast når det røynet på.

Det er egenskaper vi ble kjent med hos kong Olav og som vi kjenner igjen også hos kong Harald. Å komme etter en sterk far som alle elsket, var ikke lett - Kongen har selv sammenlignet det med å hoppe etter Wirkola. Jeg vil si som sportsreporteren Bjørge Lillelien: "Kongen står som en påla". Ja, vi kan slå fast at han holder stilen. Og ikke bare det. Han går over til Bokløvstil når nye tider krever det. Men fortsatt med Telemarknedslag, tradisjon og fornying.

Ved å ta vare på tradisjoner og føre linjer videre, men også ved å fornye seg, har kong Harald og dronning Sonja maktet å bringe kongehuset inn i den nye tid. Kongehuset må nå fungere i en mer mangfoldig mediesituasjon enn noensinne, preget av åpenhet i nær sagt alle spørsmål. Det må fungere i et mangfold med hensyn til holdninger, levesett, politiske standpunkter og kulturelle uttrykk.

I en slik tid er det ikke lett å være samlende. Men nettopp derfor blir det større suksess når man klarer det. Vårt oppsplittede samfunn har et stort behov for samlingsmerker. Kongen er det.

Gjennom årene har de små detaljene, de mange reisene og talene formet vår oppfatning av en konge vi kan identifisere oss med. Fra gummistøvlene og boblejakken under befaringen på Vestlandet etter stormen for 3 år siden, til møtet med partisanene i Kiberg, til en konge som holder ut et helt norgesmesterskap på skøyter i plaskende regnvær.

Alt dette og mye mer tegner et bilde av en konge som er imot å bli en del av den politiske striden, men som er med alle som bor i landet. Kongen er et medmenneske.

Jeg vil også trekke fram kongeparets sterke internasjonale orientering, deres interesse for det som foregår utenfor landets grenser. Vi bor i den globale landsby. Verden veves sammen for hver dag som går. Med undertegningen av Grunnakten mellom NATO og Russland begynner en ny epoke i vår verdensdel. Med EU's utvidelse østover blir også EØS, som vi er en del av, større. Utviklingen går så fort at vi har problemer med å følge med. Det eneste som er klart, er at alle land blir mer og mer avhengige av hverandre.

I denne situasjonen arbeider vårt kongepar jevnt og trutt over hele verden. Representerer Norge, fremmer norsk kultur ute, og bringer andres kultur hjem til oss. Vi husker kongeparet fra Polen, Den tsjekkiske republikk, fra USA og Østerrike. Når jeg snakker med de politiske lederne fra disse landene, nevner de kongeparet med stor varme. Det er som om også de har hatt fordel av besøket. Da har Norge vunnet nye venner. Det trenger vi.

Alle må bli imponert av de tette programmene som Kongen og Dronningen gjennomfører, alltid like sikkert og vennlig, og med en humor som løser opp all stivhet.

Ved sin side har Kongen den beste medarbeider han kan ha, dronning Sonja, like utrettelig aktiv, interessert, innlevende og medfølende i de mange oppgavene hun har.

Den 19. mars 1968 meddelte kong Olav Stortinget at kronprins Harald skulle forlove seg med Sonja Haraldsen. Hun var kalt til byen i all hast fra Spåtind Høyfjellshotell hvor hun hadde vært med sin mor. Da radioen avbrøt sin ordinære sending for å meddele nyheten til det norske folk, satt Sonja hos frisøren og hørte ingenting. Ja det kan være greit å sitte hos frisøren når det skjer store begivenheter!

Opplevelsen av denne dagen har hun beskrevet slik:

"Det var som å bli kastet utfor en skrent og ut i det store intet. Forlovelsesdagen var en mye større overgang enn bryllupet noen måneder senere."

Det oppsto en lang diskusjon om kongehusets fremtid etter dette. Det er ikke tvil om at den måten kongehuset taklet situasjonen på gjorde at de gikk styrket ut av den diskusjonen, ikke svekket.

Kongen og hans hus har fått en folkelig oppslutning som aldri før i vår historie.

Det er vel litt spesielt for Norge at alle våre konger etter selvstendigheten i 1905 er blitt kalt folkekonger, og at de aldri er kommet i konflikt med den utøvende makten. Forklaringen ligger i det Deres Majestet har uttrykt: "Vi er der for å samle, aldri splitte".

Da prins Harald ble født en vinterdag for 60 år siden, var han den første prins født i Norge på 566 år. Det var en stor dag for Norge. Akkurat som det var det da kong Olav meddelte at kronprins Harald skulle forloves med Sonja Haraldsen.

Slik gikk det til at vi i år kan feire kong Haralds og dronning Sonjas 60-års dager, og det ligger en vakker symbolikk i at kongeparet har lagt festen til Trondheim ved jonsoktid. Nidarosdomen var jo stedet for deres signing 23. juni 1991, for kong Olavs signing 22. juni 1958 og for kong Haakons og dronning Mauds kroning 22. juni 1906. Vi ønsker vårt kongepar alt godt med de viktige oppgaver de fortsatt skal løfte i tjeneste for Norge.

Jeg har den ære å utbringe en skål for 60-årsjubilantene, Deres Majesteter Kong Harald og Dronning Sonja!

Lagt inn 23 juni 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen