Statsminister Thorbjørn Jagland

Med forbehold om endringer

Revidert nasjonalbudsjett

Stortinget, 20. juni 1997

President,

Begynnelsen på denne stortingsperioden var preget av det kraftigste økonomiske tilbakeslaget i vår del av verden siden 2. verdenskrig. Regjeringen klarte da å få til et samarbeid mellom partene i arbeidslivet for å få ned priser og renter. Regeringen forpliktet seg til å bekjempe arbeidsledigheten ved å bruke offentlig sektor aktivt, bygge ut arbeidsmarkedsopplæringen og satse sterkt på utdanning.

Resultatet er blitt at ledigheten er presset gradvis tilbake samtidig som vi har hatt tidenes største utbygging av den offentlige velferden.

Yrkesdeltakelsen har aldri vært høyere enn nå. Det er skapt 168.000 flere jobber i løpet av fire år.

• Vi har fått 55.000 nye barnehageplasser siden 1993.
• Vi har fått 35.000 flere jobber i pleie-og omsorgssektoren enn i 1990.
• Vi har fått 64.000 flere innleggelser på sykehus pr. år i forhold til 1993, og 300.000 flere polikliniske behandlinger enn i 1990.
• All ungdom har rett til 3 års videregående utdanning
• Det er blitt 53.000 nye studieplasser i høyere utdanning.
• Antall lærlingeplasser er ti-doblet på to år.
• Da vi begynte denne perioden, var ungdomsledigheten et stort problem. Nå er den nesten ikke til stede.

Vi skal være stolte over hva vårt politiske system har klart å få til. Jeg er stolt av å være politiker når vi ser på den handlekraft det har vært i en vanskelig tid for landet da renta var over 10% og de arbeidsledige talte 160.000. Jeg er stolt over å tilhøre et parti som har stilt seg i spissen for dette, og klart å være et tyngdepunkt her i Stortinget. Vi er rede til å lede an også i neste periode med fast styring og klare valg. I denne stortingsperioden har hovedoppgaven vært å presse arbeidsledigheten tilbake. Neste periode skal vi løfte eldre og helse.

Dette er for oss et verdivalg, fordi satsing på eldre og helse vil gi oss et varmere og tryggere samfunn. De borgerlige partienes overbud og skattelettelser til de rike er å unnlate å gjøre et valg. Men en mer verdig alderdom vil gjøre at enhver får større trygghet og livskvalitet i alle livets faser. Det dreier seg om holdninger og respekt, og selvrespekt for gamle mennesker. Vi gleder oss stort over at stadig flere blir over 80 år og kan nyte flere gode leveår, men da er det nødvendig å investere 30 milliarder i eldreomsorgen i neste 4-årsperiode. Da føler jeg at det er direkte umoralsk å unnlate å fortelle folk at vi ikke kan øke innsatsen på alle andre områder. Hvis vi ikke er i stand til å gjøre valg på vegne av de eldre og helse, får vi tilbake økte renter og priser som er mye høyere enn i dag.

• Da blir familiene tapere. 1% renteøkning betyr kr. 6.000 i økte utgifter for en barnefamilie.
• Bedriftenes investeringer blir dyrere og arbeidsplassene taper, og vi får ikke bedre og flere tjenester i kommunene, bare dyrere tjenester.

Sentrumspartienes opplegg har virkelig sjokkert meg denne gang. De har en påplussing på det reviderte budsjett, som jo er et opplegg for å justere statsbudsjettet, på 4 milliarder kr. Dette innebærer en årsvirkning på statsbudsjettet på 8 milliarder kr. Hvorfor foreslo man ikke dette da statsbudsjettet ble behandlet før jul? Hvorfor har man noen få måneder senere funnet ut at det var 8 milliarder for lite på statsbudsjettet?

Svaret kan ikke være noe annet enn at valget har rykket nærmere. Men dette er å kjøpe seg stemmer på bekostning av landets økonomi.

Man kan ikke vise til noen annen inndekning enn å øke bruken av oljepengene. Hva vil Sentrumspartiene si hvis oljeprisene faller? Det var dette som skjedde i 1986. Husker man ikke 10 år tilbake?

Det oljefondet vi er i ferd med å bygge opp holder ikke til mer enn 3/4 års utbetaling til Folketrygden, og hvis oljeprisene skulle falle, finnes det overhodet ikke grunnlag for de pålussningene som sentrumspartiene har ved dette reviderte budsjettet.

Sentrumspartiene var lenge en støtte for den hovedlinje Arbeiderpartiet har fulgt, kalt solidaritetsalternativet. Nå, ved slutten av perioden føler jeg at sentrumspartiene flipper helt ut med overbud og kaster seg på Høyres skattelettelser.

Jeg er ikke i tvil om at hvis sentrumspartienes budsjettinnstilling skulle bli satt ut i livet ville norsk økonomi bli ødelagt enda en gang. Når det gjelder Fremskrittspartiet, har jeg bare lyst til å si dette: Fremskrittspartiet er tilhenger av et helt annet samfunnssystem enn det velferdssamfunnet vi har bygget opp i Norge. Det går fram av Fremskrittspartiets program. Når Carl I. Hagen ikke vil snakke om dette programmet, skal jeg gjøre det i framtiden. Det Carl I. Hagen gjør er en snedig frekkhet: Han benytter seg av det sosialdemokratiske velferdssamfunnets inntekter til å dele ut store summer til minstepensjonister og andre. Men i Hagens samfunnssystem finnes det ikke slike skatteinntekter å dele ut. I den grad Hagen i det hele tatt vil trekke inn skatter, skal de komme fra skatt på forbruk. Dette står i Fremskrittspartiets program. Så det minstepensjonistene får i økt pensjon må de betale for i form av dyrere melk, brød, klær og mye annet hvis Fremskrittspartiets program skulle gjennomføres.

De borgelige partiene delte på ny ut en skattegave til de rikeste sist mandag. En selvstendig næringsdrivende med inntekt på en million får en skattelettelse på en minstepensjon. Dette hører ikke noe sted hjemme. Det betyr også at selvstendig næringsdrivende får redusert sin skatteprosent fra 50% til 28% for inntekter over 675 000. Lønnstakere med inntekt over dette vil da raskt finne ut at det er lønnsomt å bli selvstendig næringsdrivende, kontraktør eller på annen måte leie ut sin arbeidskraft slik at skatteprosenten blir satt ned.

De borgerlige partiene har startet på en vei som vil føre oss tilbake til usunne forhold med forskjellige skattetilpasninger. Dette er trist fordi vi nå har en svært gunstig bedriftsbeskatning som er en av hovedårsakene til at vi har fått opp store investeringer i industrien, og industrisysselsettingen vokser for første gang på mange år. Men det blir umulig å opprettholde denne bedriftsbeskatningen hvis skattesystemet igjen blir uthulet ved at man begynner å dele ut skatteprivilegier til dem som tjener veldig mye.

Regjeringen vil gå til mottiltak for å gjennopprette og forsterke fordelingsvirkningene av skattesystemet. Dette vil komme i statsbudsjettet for 1998.

Disse tiltakene vil være begrunnet i at inntektene for de rikeste har økt særlig som følge av høyere aksjeinntekter. Ifølge Statistisk Sentralbyrå mottar 5 prosent av dem med høyest inntekt hele 90% av samlet aksjeutbytte. Da er det ikke så merkelig at de rikeste får en økende andel av inntektene her i landet.

En grunn til at de med lavest inntekt får en mindre andel av de totale inntekter i samfunnet, er at bl.a. pensjonister med renteinntekter får mindre igjen for pengene sine. Begge disse forholdene vil regjeringen gjøre noe med.

• Vi vil fremme flere forslag som jevner ut inntektene etter skatt.
• Vi vil redusere rabattene som aksjeeierne nå får ved fastsettelse av skatt på aksjer.
• Vi vil fjerne den såkalte 65%-regelen slik at formueskatten skal betales ut fra hvor stor faktisk formue man har.
• Vi vil foreslå å redusere satsene i formueskatten og heve beløpsgrensen slik at det bl.a. blir mer lønnsomt å ha penger i banken.

På denne måten får vi en mer rettferdig fordeling, og småsparerne får mer igjen for pengene sine. Vi får penger til å styrke økonomien, for f.eks. enslige forsørgere og uføretrygdede med forsørgelsesbyrde, som det også vil komme forslag om i statsbudsjettet.

Arbeiderpartiet har alltid drevet omfordelingspolitikk. Det vil vi fortsette med, men jeg føler at det man driver med i denne salen nå fra de andre partienes side, er utdelingspolitikk. De deler ut til alle mulige formål, klarer ikke å gjøre et eneste valg, og i tillegg til det deler ut nye skatteprivilegier til dem som har høye inntekter. Dette vil Arbeiderpartiet gå i mot, og vi vil fremme mottiltak mot det.

Lagt inn 23 juni 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen