Med forbehold om endringer

Statsminister Thorbjørn Jagland

SAMAK-møte

Sørmarka, 16. januar 1997

Partifeller,

Det er en stor glede å få hilse dere velkommen til Sørmarka. Her har medlemmer i den sosialdemokratiske familien i Norden - fra partier og fagbevegelse - vært mange ganger før. Dagsorden har variert. Men hver gang har vi hatt som utfordring å gjøre det den norske dikteren Nordal Grieg formulerte som budskap til unge mennesker; å gå inn i din tid.

Ser vi rundt oss i Norden ser vi at vi har lykkes med det. Mer enn andre politiske bevegelser har vi tatt fatt i utfordringene i tiden.

Vi hører fra EUs regjeringskonferanse at sysselsetting og miljø nå skal tas på alvor i traktaten. Og vi hører at ambisjonen om en aktiv sysselsettingsstrategi nå begynner å ta form. Hvor kommer dette fra?

Norge er - og noen av oss beklager det sterkt - ikke med på å drive disse sakene fram i EU. Men vi er en del av den slekta som gjør det. Det er de nordiske EU-landene - ledet av sosialdemokratiske statsministre - som tar initiativet. Det er - om jeg kan si det sånn - "våre folk" som setter sakene på dagsorden, skriver tekstforslag og leder an i forhandlingene.

Og så hører vi også at andre land - som var motstandere av nye ideer på dette området - så smått begynner å følge etter. Franz Vranitsky forteller at Helmut Kohl hadde tatt ham til side i fjor høst og sagt at dette med sysselsetting i traktaten kanskje ikke var så dårlig ide. Han hadde reagert negativt da han så de første forslagene, men etter å ha fulgt diskusjonene så han - som nå opplever at ledigheten når nye rekorder - at dette også hører hjemme på EUs dagsorden.

Men hvor begynte dette arbeidet? Jo det begynte faktisk i denne kretsen tidlig på 90-tallet. Det går en klar linje fra Larsson-rapporten og Auken-rapporten til det vi nå ser ta form i en bredere europeisk krets.

Det er slik vi må jobbe - ved å gå inn i vår tid og ta fatt i de virkelige sakene. Det er fortsatt utfordringen for SAMAK som i seg selv er en unik konstruksjon i Europa. Derfor skal vi være på vakt mot en for byråkratisk og rutinepreget møte- og arbeidsform. Det må være sakene, sakenes politiske innhold og strategien for å få til resultater som inspirerer oss. Det er mitt ønske for dette årsmøtet - at vi kan ta vår felles refleksjon et skritt videre.

Og la meg være konkret: Jeg nevnte Larsson- og Auken-rapportene. De satte i gang en prosess. Vi har også laget en rapport om den offentlige sektors rolle. Den skapte debatt. Det er et gode fordi det viser at det er liv i bevegelsen vår. Vi må føle ansvar for å holde disse prosessene i gang. Fortsatt må det handle om det politiske spenningsfeltet mellom velferd, sysselsetting og miljø. Det er her utfordringene ligger;

• å sikre velferdsstaten i møte med nye omsorgsbehov, flere eldre og politisk press for privatisering
• å vri vårt produksjonsliv i økologisk holdbar retning slik at vi kan etterlate til kommende generasjoner minst de samme mulighetene som vi har hatt
• og å legge forholdene til rette for arbeid for alle i en ny teknologisk tid der kunnskap og kompetanse er de nye hovedsatsingsområdene - noe som stiller helt nye krav til den måten vi tenker utdanning og opplæring på.

La meg nevne noen eksempler på problemstillinger som er felles for alle våre land og som samtidig belyser hvorfor det er nødvendig å finne et samlet grep på velferd, sysselsetting og miljø:

• En viktig problemstilling er dette: Vi må gjøre store investeringer i utdanning og forskning og ny teknologi hvis våre land skal kunne klare å hevde seg i det nye globale industrisamfunnet. Men samtidig ser vi at det meste av de offentlige finansene må brukes til økende pensjonsutbetalinger. Hvordan finner vi rom for det som skaper framtida?
• Vi går inn i et kunnskapssamfunn. Hvordan skal vi kunne fordele kunnskaper på en rettferdig måte. Hvordan skal vi sikre dem som ikke henger med i kunnskapssamfunnet en plass i arbeidslivet?
• Kjernen i problemet for oss alle er å hindre økende utstøting fra arbeidslivet. Dette går rett til kjernen i velferdsutfordringene fordi vi kan ikke ha et økende antall mennesker på trygd, samtidig som vi skal sikre pensjonen til flere eldre mennesker og ta i bruk stadig ny medisinsk teknologi.

Dette er utfordringen, og vi må være villige til å tenke i nye løsninger både med hensyn til arbeidsliv, utdanningspolitikk og hvordan vi innretter og finansierer den offentlige sektor.

Vi skal klare disse utfordringer samtidig som det nye store prosjektet til sosialdemokratiet er å legge samfunnsutviklingen om i bærekraftig retning. Jeg mener at sikring av framtidig velferd og omlegging i bærekraftig retning henger sammen. Hvorfor?

• For å sikre velferden må vi ha en sysselsettingsstrategi, som jeg allerede har vært inne på. Men hovedpunktene i en slik sysselsettingsstrategi for å klare velferden er også bra for miljøet. For den må inneholde to viktige punkter. En aktiv inntektspolitikk og en etterutdanningsreform. Vi kan ikke klare å skape full sysselsetting, uten at vi får lønnstakerne og kapitaleierne til å begrense sine utbytter og lønnstillegg. Lav prisstigning og lave renter er nødvendig for å kunne skape nye jobber. Men dette er også nødvendig for å få til en bærekraftig vekst. Inflasjonsdrevet vekst kan aldri bli bærekraftig, hverken i økonomisk sammenheng, eller i økologisk sammenheng.
• Den andre viktige forutsetningen for å klare sysselsettingen er å skape muligheter for etterutdanning for de som er i arbeidslivet.

De som er arbeidsløse i dag er i hovedsak ungdom uten tilstrekkelig utdanning, eller voksne mennesker som ikke fikk mulighet til å utdanne seg til en ny jobb før deres gamle arbeidsplass ble lagt ned.

Det å få lønnstakerne og arbeidsgiverne til å prioritere etterutdanning blir derfor viktig.

En slik arbeidstidsreform er også å foretrekke i en miljøsammenheng. Det er bedre for miljøet at veksten tas ut i bedre utdanning, enn stadig høyere materielt forbruk som forurenser.

Så har vi energipolitikken som heller ikke kan løsrives fra velferds- og sysselsettingspolitikken. Vi må legge om skattesystemet i grønn retning hvis vi skal klare å få til et bærekraftig energisystem: Mer skatt på forurensning og ressursbruk og mindre skatt på arbeid. Men hvordan går det da med fordelingen og hva med velferdens finansielle grunnlag hvis skattene skal vris i denne retning. Grønne skatter skal jo pr. definisjon bli redusert eller overflødige ettersom forurensningene går ned.

Det er mange ting å fundere over. Vi har gjort mye grunnleggende arbeid:

• Auken-rapporten om inntektspolitikken
• Allan Larsson-rapporten om sysselsettingen
• SAMAK-rapporten om offentlig sektor

Mitt forslag er at SAMAK setter ned en arbeidsgruppe som lager et samlet grep der vi også trekker inn energipolitikken. Dette vil forhåpentligvis skape like mye debatt og oppmerksomhet som de rapportene vi tidligere har laget.

Det ville vitalisere SAMAK. Jeg tror vi har behov for det. Og det ville bringe fagbevegelsen og partiene nærmere sammen.

Så kan man spørre; er Norden fortsatt en anvendelig ramme? Er ikke våre økonomier så tett integrert i en europeisk sammenheng at det gir liten mening å ta Norden som utgangspunkt? Og er Norden politisk relevant nå som tre av fem land - eller fire av fem nordboere er innenfor EU?

Dette er viktige spørsmål. Ja, våre økonomier er en del av en større europeisk ramme. Enten vi er med i EU eller EFTA er vi alle en del av EØS. EØS-avtalen er den viktigste nordiske samarbeidsavtale siden vi fikk frihandel med industrivarer gjennom EFTA på 60-tallet.

Men likevel; Norden er en viktig politisk ramme. I den nordiske kretsen - i SAMAK-kretsen - er det et politisk og kulturelt fellesskap vi ikke finner andre steder i Europa.

Nærheten mellom de nordiske land er bygget nedenfra, på kryss og tvers mellom mennesker, familierorganisasjoner, fagbevegelse, næringsliv og politiske partier. Vi reiser i Norden uten pass. Vi har et felles arbeidsmarked.

Det er dette utgangspunktet vi skal bruke. Jeg vil si at det er enda, viktigere for oss i dag enn tidligere. Om vi er innenfor eller utenfor EU, så er Norden fortsatt en fellesnevner verden kjenner igjen. Det er ikke for ingenting at man snakker om en ny nordisk profil ved EU etter den siste utvidelsen.

La meg også si noen ord fra en annen nordisk vinkling. Fra 1. januar overtok Norge formannskapet i det nordiske samarbeidet. Det betyr at vi vil ha ansvaret for å drive samarbeidet videre - i formelle fora under Nordisk Ministerråd og i uformelle fora mellom regjeringene.

Vi har lagt fram et arbeidsprogram som er kort i formen, men ambisiøst i innhold. Stikkord for vårt formannskap er bygging av nettverk. Det er nettverkene som er limet i det nordiske fellesskapet. Dette vil vi bygge videre, ved å gi økt oppmerksomhet til barne og ungdomsutveksling internt i Norden, men også i forhold til Nord-Vest-Russland og de baltiske statene.

Programmet har seks satsingsområder, og la meg kort nevne noen stikkord fra hvert av dem:

For det første vil vi prioritere samarbeid om europeiske og internasjonale spørsmål. Vår mulighet ligger i at EØS-avtalen knytter oss sammen og gir Norden et felles hjemmemarked. Vi vil arbeide for å utvikle et nordisk "early warning"-system for EU/EØS-saker der vi kan ha interesse av å samordne oss.

På et viktig område vil vi ta samarbeidet et skritt videre. Vi vil arbeide for et fastere nordisk samarbeid om fredsbevarende operasjoner. Vi ønsker å se en felles nordisk enhet som kan settes inn i slike operasjoner der vi alle har lang erfaring, nå sist gjennom felles nordisk opptreden i Bosnia. For første gang i Nordisk Råds historie vil en norsk forsvarsminister møte for å redegjøre om dette samarbeidet.

For det andre satser vi på samarbeide med nærområdene. Vi vil arbeide for at tiltak i Barents- og Østersjøområdene i større grad kan sees under ett. Vi vil knytte nye kontakter på kryss og tvers av grensene på samme måte som vi har sett utvikle seg i Norden.

For det tredje vil vi prioritere barn og ungdom. Vi vil rette et særlig fokus mot ungdom før studiealder og styrke utvekslingsprogrammene også i forhold til nærområdene. Å la unge mennesker reise og møtes er en billig form for kontakt- og tillitskapende virksomhet.

For det fjerde vil vi trekke med de frivillige organisasjonene. Vi vil stimulere til økt samarbeid mellom nordiske organer og frivillige organisasjoner i Norden, særlig i forhold til nærområdene. Frivillige organisasjoner er en forutsetning for et levende sivilt samfunn. Vi vil bidra til at dette bygges i våre nærområder. Det vil ta tid, men de nordiske land kan bidra til en begynnelse. Derfor går det en særlig utfordring til organisasjonene i Norden om å komme med ideer og innspill til hvordan dette nettverket kan bygges.

For det femte vil vi satse på informasjonsteknologien. Vi vil ha sterkere nordisk kontakt for å ta vare på nordisk særpreg, språk og kultur. Derfor vil vi invitere til et første nordisk møte av ministre ansvarlige for IT-spørsmål og vi vil arbeide for et nordisk IT-forum for utvikling av nye nettverk i Norden, særlig på utdannings- og forskningsområdet.

For det sjette setter vi velferdssamfunnets utfordringer på dagsorden - og her skal partier og fagbevegelse kjenne sin besøkelsestid. Vi møter nye utfordringer innen helse, utdanning og eldrepolitikk. Vi har erfaringer fra økonomiske snuoperasjoner. På alle disse områder vil vi trappe opp den fellesnordiske samtale og refleksjon.

Og la meg si til sist; alle de nordiske land er flerkulturelle samfunn. Sammen skal vi vektlegge arbeidet for integrasjon og toleranse og mot fremmedfrykt og rasisme. Det er et av de viktigste bidrag vi kan gi til en fredelig utvikling i det nye Europa.

På Nordisk Råds sesjon i november sa jeg på vegne av det påtroppende nordiske formannskapet at jeg tror på Norden. Nettverkene i Norden er mange. Vi vil styrke de som er og vi vil bygge nye, og jeg nevnte tre:

Vi vil arbeide for en videre utbygging av energinettverkene som gjør at vi kan dra bedre nytte av ressursene. Det må kunne være en visjon at vi en dag kan se for oss et gassnettverk som dekker Norden og kopler Norden til Russland og Europa og som samtidig kan strekke seg over Østersjøen til de baltiske stater.

Vi vil arbeide for en videre utbygging av de nordiske kunnskapsnettverkene som kan gjøre Norden til ett kunnskapsområde der studenter og kunnskapsarbeidere arbeider mot felles kunnskapsbaser.

Og endelig vil vi arbeide for en videre utbygging av nettverket mellom unge mennesker og folkelige organisasjoner. Vi vil befeste Norden som et folkelig Norden.

Så - partifeller og kamerater

Vel møtt hit til SAMAKs årsmøte i 1997.

Lagt inn 16 januar 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen