Statsminister Thorbjørn Jagland

Med forbehold om endringer

Tale ved Regjeringens lunsj i anledning statsbesøk av Islands presidentpar

Oslo, 12. februar 1997

Herr President og fru Gudrún Katrin,

Deres majesteter,

ærede gjester

Da Theodoricus munk ved Nidarholms kloster rundt år 1180 skrev det han selv kalte den første norgeshistorie, innledet han med å vise til sin viktigste kilde, nemlig det folk hvor minnet om de gamle norske konger var bevart. "Det folk, som vi kaller islendinger, har bevart disse hendingene i sine dikt", skrev Theodoricus.

Båndene mellom våre to land går tilbake mer enn tre hundre år før Theodoricus, til da Ingolv Arnesson fra Fjaler bosatte seg på Island på 800-tallet. Vi sto hverandre nære da - og vi står hverandre nære i dag. Derfor er det en stor glede for meg å kunne motta Islands nye presidentpar som regjeringens gjester her idag. Som nordmenn føler vi at vi kommer hjem når vi kommer til Island. Jeg håper og tror at dere føler dere hjemme i Norge. Hjertelig velkomne skal dere være.

Det er ikke mye vi vet om denne munken Theodoricus ute på holmen i Trondheims havn. Kanskje het han forresten Tore, når han brukte det som da var vårt felles norrøne språk. Om han gløttet inn mot land der han satt og skrev, så han en by som var kirkehovedstad for både nordmenn og islendinger. I år feirer Trondheim sine tusen år, en fest som også husker de mange og nære båndene til frender vest i havet.

For det er frender vi er. Selvom århundrene også har sett strid mellom nordmenn og islendinger, har vi sluttet å løse uoverensstemmelser ved å gå holmgang.

Islands vilje og evne til å bevare og dyrke sin historie, sitt språk og sin kultur står i en særstilling. På grunn av at deler av denne historien også er Norges historie, står vi i takknemlighetsgjeld til dere. Hvor mye mindre hadde vi ikke visst om vår tidlige historie om ikke kongesagaene var blitt nedtegnet og bevart av islendinger.

I dag nyter vi stadig godt av kreative og dyktige islendinger, enten gjennom deres kunstneriske uttrykk eller gjennom deres opphold i Norge for kortere eller lengre tid. Det er med stor tilfredshet jeg kan si at vi har et svært variert, omfangsrikt og kvalitativt meget godt kultursamarbeid med Island. Det er ingen tilfeldighet at det norske Kulturdepartementet har latt akkurat Island være vårt nordiske hovedsatsningsland i 1997.

Island har lært Europa mye om hvordan kulturell identitet og tradisjon kan forenes med åpenhet mot omverden. Denne lærdom skal Norden ta vare på.

Vi har en felles oppgave; å bygge videre ut de nordiske nettverkene og skape stadig nye bånd mellom mennesker på kryss og tvers i Norden. I år har Norge formannskapet i det nordiske samarbeidet. Vi har gjort ungdomsutveksling til et hovedsatsingsområde - mellom de nordiske land - og mellom Norden og våre naboer Russland og de baltiske stater. Og vi har rettet en særlig utfordring til de frivillige organisasjonene om å engasjere seg i å styrke det nordiske nettverket. Det er dette som er vår nordiske styrke - at vi bygger nettverkene nedenfra. Norge og Island kan føre an. Vi har de eldste fellesrøtter.

Vi deler synspunkter i de fleste utenrikspolitiske spørsmål. For Island, som for Norge, er NATO-medlemskapet en hjørnestein i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Vi har felles interesser også på det økonomiske området. Handelen mellom Norge og Island vokser. Vi samarbeider nært innenfor EFTA. Vi har sammen greid å ta vare på EØS-samarbeidet etter at våre nordiske naboer nå alle har gått med i EU. Alle nordiske land trekker nå fordeler av EØS-avtalen. Senere på 90-tallet kan Norges og Islands særlige samarbeidsavtaler med Schengen-samarbeidet tre i kraft, slik at vi tar vare på den nordiske passfriheten - den kanskje viktigste frukten av nordisk samarbeid.

Island og Norge er begge polarnasjoner. Idag setter den teknologiske utviklingen oss i stand til å utforske polarområdene på helt nye måter. Samtidig flyttes stadig grensene for den menneskelige aktivitet, og vår evne til å anvende ressursene i de polare strøkene øker. Denne utviklingen representerer en fare, hvis vi ikke klarer å forene brukerinteressene med miljøhensynene. Dette er utfordringer som går på tvers av landegrensene og som har ført til at de åtte arktiske landene i fjor sommer etablerte Arktisk Råd. Jeg vil benytte anledningen til å understreke den store vekt vi fra norsk side tillegger det gode samarbeidet med Island for å møte felles utfordringer i Arktis. Det er grunn til spesielt å nevne den innsatsen som gjøres fra islandsk side for bevaring av arktisk flora og fauna gjennom det internasjonale sekretariatet for dette formål i Akureyri.

Havet binder våre to land sammen. Både Island og Norge høster av havets ressurser. For Island spiller inntektene fra fiske og fangst en viktig rolle i nasjonaløkonomien. For Norge er disse ressursene grunnlaget for inntekter og bosetting i mange kystdistrikter. De marine ressursenemå forvaltes på en bærekraftig måte. Forvaltningspolitikken må grunnlegges på disse prinsippene.

Det krever sterk rygg til å leve opp til kravet om forsvarlig ressursforvaltning. Ressursene i havet trues av de som høster mer enn havet kan reprodusere. Men de trues også av de verneinteressene som sier nei til den naturlige høstingen av ressursene som er nødvendig for forvaltningen av havets store næringskjede.

Norge og Island har felles intersse i å sikre forsvarlig forvaltning av havets ressurser. Vi har felles interesse i å sikre at vitenskapelige kriterier legges til grunn slik at ett års kvoter kan bygge opp om neste års uttak. Vi har felles interesse i å sikre at hver bestand forvaltes forsvarlig. Sammen nådde vi enighet om forvaltning av loddebestanden i Jan Mayen-området. Sammen var vi med på å samle enighet om årets forvaltning av norsk vårgytende sild. Og sammen bør Norge og Island ha felles interesse i å støtte hverandre i forvaltningen av de andre rike fiskeressursene som vi hver for oss har ansvar for i det nord-atlantiske havområdene.

Herr President og fru Gudrún Katrin,

deres majesteter, ærede gjester,

Som i middelalderens Norge og Island er kunnskap, fortellerevne og nytenkning nøkler til innflytelse og anseelse også i dagens høyteknologiske samfunn. Tradisjonelle maktfaktorer som størrelse, geografisk beliggenhet og folketall blir mindre viktige når informasjon flyttes mellom verdensdeler på brøkdelen av et sekund. Hvor man befinner seg er nesten uten betydning bare man behersker og har tilgang på de teknologiske verktøy.

Dette gir land som Island og Norge helt nye muligheter. Og dette er en sjanse vi ikke må la gå fra oss. Det gleder meg å se at dagens unge islendinger tar opp arven fra sagaforfatterene og fremmer Islands interesser gjennom innsats på det informasjonsteknologiske området. På dette felt er vi langt fremme også i Norge, og et enda tettere samarbeid vil utvilsomt være til stor nytte for begge land. Den som har kunnskapen og ordet i sin makt, går inn i fremtiden med et solid forsprang. La oss gjøre det sammen!

La meg på utbringe en skål for de historiske og fremtidige nære gode forbindelser mellom Island og Norge!

Lagt inn 24 juni 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen