Statsminister Thorbjørn Jagland

Med forbehold om endringer

Valgkampavslutning

Folkets Hus, 13. september 1997

Først vil jeg si: Jeg er stolt av Arbeiderpartiet. Jeg er stolt av vår ungdom og fagbevegelsen.

Fra landsende til landsende har våre folk skjønt at noe viktig sto på spill. Noe som går utover spørsmålet om hvem som skal sitte i regjeringskontorene.

Slik utviklingen var sto vi nemlig i fare for at bildet av Norge etter valget skulle bli at vi forlater grunnverdiene i velferdssamfunnet og at vi avvikler vårt internasjonale engasjement.

Da jeg besøkte Bosnia i begynnelsen av august besøkte jeg en by som hadde ligget midt i ildlinjen. Alle husene var jevnet med jorden. Folk hadde flyktet. Det var livsfarlig å bevege seg utenfor veien fordi alle skogene og jordene var minelagt.

Der har Norsk Folkehjelp bygget opp igjen husene, og mineryddingen som Folkehjelpen driver gir håp. Jeg traff en mann som gråtende viste meg hvordan Norge hadde gitt hans familie huset tilbake. Jeg snakket med en gutt som hadde fått blåst av beinet av en granat. Faren hadde gått på en mine nede i skogen. Han ble drept, men ingen har enda våget å gå å hente han.

Men Norsk Folkehjelp rydder miner sakte, men sikkert innover i skogen.

Inne i hodet mitt kvernet slagordet til Fremskrittspartiet: Vi må hjelpe folk hjemme før vi hjelper folk ute.

Jeg tenkte på SV som vil melde Norge ut av NATO. De NATO-ledede SFOR-styrkene der 850 nordmenn deltar, holder krigen unna for å gi freden en sjanse.

Jeg tenkte på Senterpartiet som vil si opp EØS-avtalen. På Bondevik som har gått med på at en sentrumsregjering skal ha som politikk å legge ned veto hver gang det er noe Norge ikke liker. I stedet for å gjøre det Norge alltid har gjort - samarbeide seg fram til løsninger.

Jeg tenkte på Frp som vil kutte ut det meste av støtten til de Forente Nasjoner.

Så har jeg sett at arbeiderbevegelsen har stått opp og sagt: Dette valget dreier seg ikke om vi skal hjelpe folk hjemme før vi skal hjelpe folk ute. Det dreier seg om vi skal hjelpe folk både hjemme og ute.

Det dreier seg om hva Norges sjel skal bestå av, og hva som skal være vårt ansikt utad.

Arbeiderbevegelsen har stått opp og sagt at vi vil at Norge fortsatt skal være et fyrtårn for medmenneskelighet.

Men dere: På valgdagen vil vi se om vi har lykkes helt fram. Det står og vipper. Det kan fortsatt bli slik at Norges nest største parti etter valget heter Frp. Det vil forandre Norge innvendig og utad. En ny regjering må søke støtte til høyre hvis den over hodet skal kunne bli dannet.

Dette må vi forhindre. Og den eneste måten å forhindre det på er å sikre Arbeiderpartiet minst like stor oppslutning som ved siste valg.

Noen vil si at - ja, men Arbeiderpartiet kan jo bare fortsette i regjering selv om partiet skulle få mindre oppslutning. Hva vil de andre partiene da si? Arbeiderpartiet klamrer seg til makten. Og de ville i en slik situasjon forsterke kjøret mot regjeringen og gjøre mer av det eneste de klarte før valget: Samle seg mot Arbeiderpartiet. Dette vil gjøre det umulig å fortsette den kursen vi mener er ansvarlig.

Derfor er det eneste ærlige og redelige det vi har gjort: Klargjøre situasjonen og si at i et demokrati må de partier som sier de vil ha en ny kurs og en ny regjering, ta over hvis de skulle få økt oppslutning.

Men vi er rede til å fortsette hvis vi får ny tillit.

Dette er demokrati.

Og jeg kan si klart ifra om følgende: Det uverdige svarteperspillet som sentrumspartiene nå driver, vil ikke Arbeiderpartiet være en del av etter valget. Det virker på meg som om Bondevik tror at han først kan forlange Ap-regjeringens avgang, for så og komme til Arbeiderpartiet og be om støtte til en ny regjering. Til alt overmål skal dette skje uten at de har avklart hva som skal skje med sykelønnsordningen, hva som skal skje med den ekstra feriedagen - Gro-dagen - for bare å nevne noe. KrF snakker pent om familiepolitikk. Men foreslår å endre sykelønnsordningen slik at lavtlønte kvinner bl.a. i eldreomsorgen vil tape 6.000 kroner i året. Tror KrF at barnefamiliene roper etter dette? Tror KrF at barnefamiliene roper etter å få en feriedag mindre?

De kan ikke vente at Arbeiderpartiet vil støtte et forslag om å endre sykelønnsordningen som med et slag vil sette en strek over hele reallønnsforbedringen til store grupper de siste årene. Dette vil true hele solidaritetslinjen i arbeidslivet. Dette kan bare få støtte i Høyre og Frp. De har det nemlig på sitt program.

Ja, det kvernet mye i hodet mitt i Bosnia. Mye har også kvernet i hodet mitt i valgkampen. Bl.a. hva Byrådslederen i Oslo sa når han skulle begrunne hvorfor eldreomsorgen, helsetjenesten, barnevernet og skolen skal ut på privat anbud i Oslo. "For meg er dette så enkelt som at når du skal kjøpe skjorte, går du til butikken som selger merket du vil ha billigst."

Kjøpe barneverntjenester og eldreomsorg i en butikk: La oss få slutt på dette tullet. La oss hindre at dette sprer seg til det nasjonale plan.

Kunnskap er ikke noe du kjøper deg i en butikk, det er noe du tilegner deg i et skolefellesskap.

Eldreomsorg er ikke noe de eldre skal kjøpe seg, de har krav på å få det.

Barnevern er noe vi gir av hele vårt hjerte.

På denne måten blir valget et linjevalg. Et valg av hovedkurs for Norge. Både i velferdspolitikken og i utenrikspolitikken.

Og det blir et linjevalg i den økonomiske politikken. Det hadde kanskje vært lettere å la være å forklare at det er en sammenheng mellom hvor store oljeinntekter vi tar inn i økonomien og renter og priser. Men vi trenger ikke politikere som bare vil gjøre de populære jobbene. Vi må si det vi mener er riktig. Regjeringen sitter med god oversikt over norsk økonomi. Vi mener at det ikke skal mye til før vi får tilbake høye priser og renter.

På 80-tallet tapte Norge 200.000 industriarbeidsplasser fordi priser og renter var høyere enn i utlandet. Derfor sier jeg: Arbeiderpartiet skal stå som garantist for en ansvarlig økonomisk politikk. Vi vil ikke tilbake til en situasjon der arbeidsplasser og bedrifter konkurreres ut. Og jeg må spørre de som deler ut skattelettelser: Mer til alt: Kan det gis et eksempel fra historien på land som har klart å håndtere en rask økende rikdom på en ansvarlig måte. Nei, men det finnes mange eksempler på land der rikdommen har undergravd landets framtid fordi lederskapet har tenkt kortsiktig.

Arbeiderpartiet har satt seg fore å klare å bruke landets muligheter til å skape trygge vilkår, både for folk som lever nå, og for ungdommen som skal bære landet videre i framtida.

La oss nå samle kreftene om fortsatt lave renter og gode tider.

Se på hva vi har fått til:

• Arbeidsledigheten er den laveste i Europa. 178.000 flere vil være i arbeid i år enn for 4 år siden. Men det må ikke bli noen pause i kampen mot arbeidsledigheten.
• Avtalefestet pensjon fra 62 år.
• Reallønna har økt mer enn i noen annen periode.
• Satsingen på utdanning vekker internasjonal oppsikt.
• Sykehusene behandler 600.000 flere enn i 1992.

Vi unner oss mye, og vi skal unne oss mer. Vi må fortsatt bygge skritt for skritt.

Fire hovedoppgaver:

1. Eldre og helse først

• 30 milliarder til opprusting av eldreomsorgen i neste 4-årsperiode.

Det skal gjennomføres store reformer i helsevesenet:

• Fastlege for alle
• Innsatsstyrt finansiering
• Rett til å få behandling på annet sykehus hvis eget fylke ikke kan tilby behandling.
• Bedre organisering som på Ullevål sykehus - ortopedisk avdeling - der man delte avdelingen i to og antall operasjoner gikk opp fra 350 til 2.150. Det virker det helseministeren sier, organisere bedre.

2. Kunnskapsløft for hele nasjonen

Kunnskapen vil skape framtida. Derfor vil vi forbedre skolereformene:

• Det skal bli billigere skolebøker
• og flere studentboliger.

Nå kommer turen til de voksne. Om ti år er 80% av teknologien skiftet ut. Men mange av dagens arbeidstakere vil fortsatt være i arbeidslivet. Derfor trenger vi likeverdig rett til etter- og videreutdanning for alle.

De borgerlige sier vi ikke har råd. Arbeiderpartiet svarer at vi ikke har råd til å la være. Det er de borgerlige partienes skattelettelser vi ikke har råd til.

1,9 milliarder i skattelette til rederne. Skattelettelse tilsvarende en minstepensjon til selvstendig næringsdrivende som tjener en million. Dette skaper ikke noe nytt. Mer kunnskap til flere skaper framtida vår.

3. Sikre Norge som industri- og energinasjon samtidig som vi skal være en miljønasjon.

Det kommer en klimaavtale. Vi må klare å leve opp til den. Forskningen må styrkes slik at vi får fram best mulig teknologi. Det skal opprettes et miljøfond for industrien slik at den kan ta i bruk den nye teknologien. Vi setter statens kapital inn i næringslivet.

Arbeiderpartiet tok ansvar for å bygge opp industrien etter krigen. Nå tar vi ansvar for å føre Norge inn i det 21. århundre der næringslivet må tilpasse seg miljøet og ny teknologi.

4. Løft for idrett og kultur

Norge er rikt på penger. Derfor må vi ikke bli fattige på verdier. Vi vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner.

• Skattereglene skal endres slik at det blir lettere å ansette trenere og instruktører.
• Hele overskuddet fra statlige spill skal etter hvert gå til idrett og kultur.

Dette har tusener av entusiastiske barn, ungdom, foreldre og eldre fortjent.

Eldre og helse først, kunnskapsløft for hele nasjonen, skape den nye miljø- og industrinasjonen og gjøre et løft for idrett og kultur.

Mange i denne salen har vært med og bygget landet etter krigen. Jeg er ydmyk for denne generasjonen som klarte å sette det ene beinet foran det andre, bygge skritt for skritt. Når de klarte å velge i et samfunn som hadde så lite, hvorfor skal ikke vi som har det meste klare å gjøre valg. Også vår generasjon må bygge framtida til neste generasjon.

Jeg er den første statsminister i Norge født etter krigen. Jeg har den ambisjon at etterkrigsgenerasjonene skal styre slik at de som bygde landet skal få trygghet. Og slik at barn og ungdom som i dag vokser opp skal få mulighet til å skape framtida.

Og vi må sikre Norges plass i det internasjonale samfunn, i NATO, i europeisk samarbeid, i Norden, i FN, i utviklingshjelp og i humanitært arbeid.

Kommer vi helt i mål på mandag? Jeg tror det. Men bare hvis alle de som ønsker fortsatt Ap-regjering stemmer på Arbeiderpartiet.

Lagt inn 15 september 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen