Pressemelding

Nr.
Dato

Handlingsplan for atomsaker (1997-98) lagt fram

Framgang i arbeidet med atomsikkerhet sier utenriksminister Godal

- Norge er gjennom Handlingsplanen for atomsaker en sterk pådriver internasjonalt for styrket samarbeid med Russland om atomsikkerhet. I dette arbeidet har det vært betydelig framgang. Den internasjonale oppmerksomheten og ressursmobiliseringen vedrørende reaktorsikkerhet og håndtering av atomavfall har økt, og det internasjonale samarbeidsapparatet om slike spørsmål er blitt styrket. Det sa utenriksminister Bjørn Tore Godal på en pressekonferanse fredag.

Arbeidet med den norske handlingsplanen har hittil særlig omfattet sikkerhetstiltak på Kola kjernekraftverk, kartlegging av radioaktiv forurensning og utvelgelse av prioriterte oppryddingsprosjekter. I fase 2 som nå innledes, vil den norske innsatsen spesielt konsentreres om praktisk gjennomføring og fullføring av allerede igangsatte eller utredete prosjekter.

Handlingsplanen for atomsaker er utarbeidet av Utenriksdepartementet, sammen med Miljøverndepartementet, Forsvarsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridepartementet og Statens strålevern. Handlingsplanen ble opprinnelig vedtatt i 1995 som en oppfølging av St.meld. nr. 34 (1993-94) om atomvirksomhet og kjemiske våpen i våre nordlige nærområder.

Handlingsplanen beskriver faren for atomforurensning i Russland og de øst-europeiske land som en av de største miljømessige og sikkerhetspolitiske utfordringer Norge står overfor i dag. Det er satt opp detaljerte mål for norsk innsats innen hvert av de fire plan-områdene, som beskrives i vedlagte oversikt. Handlingsplanen tar særlig opp helse- og miljøtruslene fra virksomheten ved usikre kjernekraftverk, atomisbryterflåten i Murmansk og den russiske Nordflåten, og tilhørende service-anlegg mm.

For 1997 er det bevilget 85 mill kr. til arbeidet med Handlingsplanen. Totalt er det satt av

315 mill. kroner for treårsperioden 1995-97, hvorav ca. halvparten er brukt eller gitt tilsagn om til gjennomføring av prosjekter. Innsatsen for å forbedre sikkerheten ved kjernekraftverkene vil fortsette. I tillegg vil det bli gitt støtte til sikring av farlig brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Nordvest -Russland. Sentralt står miljøutfordringene i forbindelse med opphugging av russiske atomdrevne ubåter. Norge vil engasjere seg i dette problemet ved konkrete samarbeidsprosjekter om miljøaspekter ved det russiske opphuggingsprogrammet. Arbeidet med brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall vil bli forankret i en egen avtale med Russland.

Den norske innsatsen øremerkes til prioriterte områder som bl.a. er anbefalt i IAEA-regi. (Det internasjonale atomenergibyrået). Selv om den utgjør et betydningsfullt bidrag for løsning av kritiske problemer, er arbeidet totalt sett avhengig av et bredt internasjonalt teknisk og finansielt engasjement. Det inngår derfor som et sentralt punkt i den norske strategien å bidra til internasjonal samordning og finansiering. Derfor vil Norge fortsette de politiske og faglige kontakter med de nordiske land, de store industrilandene (G-7), Europakommisjonen og med internasjonale finansinstitusjoner og organisasjoner.

Selv om mye allerede er gjort for økt atomsikkerhet, både av Russland selv og gjennom bilateralt og multilateralt samarbeid, gjenstår omfattende utfordringer. Mange av problemene er knyttet til militær bruk av atomenergi og etterlatenskaper etter Den kalde krigen. Arbeidet tar tid og er komplisert å organisere. Regjeringen legger vekt på at Handlingsplanen for atomsaker skal være et ledd i et godt koordinert internasjonalt samvirke, men også utgjøre et selvstendig og systematisk program i det norsk-russiske samarbeidet. Dette er av særlig betydning for Barentsregionen. For Norge er det naturlig å se dette arbeidet som et tillitsbyggende utenrikspolitisk tiltak i samarbeidet med Russland og andre land om løsning av felles utfordringer.

Utenriksdepartementet, 28. februar 1997

Vedlegg

HANDLINGSPLANENS FIRE HOVEDOMRÅDER

Innenfor Handlingsplanens hovedområde 1 Sikkerhet ved atominstallasjoner vil Norge fortsatt legge stor vekt på deltakelse i internasjonalt arbeid, bl.a. i regi av Atomsikkerhetsfondet under Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) og gjennom oppfølging av IAEAs Atomsikkerhetskonvensjon. Norge vil videreføre det omfattende sikkerhetssamarbeidet med Kola kjernekraftverk. Det norske samarbeidet med kraftverket, i regi av Statens strålevern og Institutt for energiteknikk, framholdes fra flere hold som meget vellykket. En egen konsekvensvurdering av en mulig ulykke ved verket vil bli fullført. Norge vil fortsatt tillegge arbeidet med reaktorsikkerhet i Øst-Europa den største betydning, og sammen med andre nordiske land vil vi også engasjere oss i sikkerhetstiltak ved andre kjernekraftverk i Russland og Baltikum.

Ca. 68 mill kr. er avsatt i treårsperioden.

Innenfor hovedområde 2 Behandling, lagring og deponering av radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel vil Norge nå satse betydelige midler på miljøvernmessige flaskehalser ved russernes opphuggingsprogram for Nordflåtens utrangerte atomubåter. Sentralt står bygging av et spesialskip for transport av brukt kjernebrensel fra ubåtenes opplagsplasser til omlasting og jernbanevogner for videre transport på land. Videre utredes planer for norsk medvirkning til etablering av mellomlager for brukt kjernebrensel ved "Majak"-anlegget i Ural eller andre steder. Disse løsninger skal vurderes i en studie som Norge og EU planlegger. Lagringskapasiteten for flytende og fast radioaktivt avfall vil også bli utvidet.

Norge bidrar betydelig til utvikling av prosjektet for fjerning av ødelagt kjernebrensel fra atomlagringsskipet "Lepse" og til oppgradering av renseanlegg for flytende radioaktivt avfall i Murmansk. "Lepse"-prosjektet er et viktig multilateralt pilotprosjekt som Norge har sekretariatsansvaret for. Oppgraderingen av renseanlegget skjer i samarbeid med USA. Arbeidet med utvikling og gjennomføring av prosjekter innen det tresidige militære miljøvernsamarbeidet i Arktis (AMEC) med Russland og USA vil bli påskyndet. Norge tillegger også arbeidet med å få vedtatt en IAEA-konvensjon (Det internasjonale atomenergibyrået) om sikkerhet ved håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall den største betydning.

Ca. 170 mill kr. er avsatt i treårsperioden.

Innenfor hovedområde 3 Radioaktiv forurensning av nordlige områder vil Norge fortsette arbeidet for miljøovervåking og -vurdering av situasjonen i Barentshavet, Karahavet og ved Novaja Zemlja. Også kystområdene på Kola står sentralt. Det samme gjør konsekvensvurderinger av miljøforholdene omkring reprosesseringsanlegget "Majak". Faren for at radioaktiv forurensning kan bringes til Nordishavet via de store sibirske elvene vil bli videre vurdert. I samarbeid med russiske myndigheter og internasjonale organisasjoner tas det sikte på å utarbeide et omfattende grunnlag for miljøovervåking i nord.

Ca. 36 mill kr. er avsatt i treårsperioden.

Innenfor hovedområde 4 Våpenrelaterte miljøfarer vil norsk innsats konsentreres om kjemivåpenkonvensjonens nedrustningsbestemmelser og gjennomføring av avtalen om fullstendig kjernefysisk prøvestans. Samarbeid med Russland om fysisk sikring og kontroll med radioaktivt og spaltbart materiale vil bli videreutviklet, bl.a. for å hindre illegal handel. Norge slutter seg nå også til Det internasjonale vitenskaps- og teknologisenteret i Moskva, som har som formål å engasjere tidligere sovjetiske atomvåpeneksperter i sivile oppdrag og derved hindre overføring av våpenkunnskap til ustabile land og regioner. Prosjekter for avhjelping av situasjonen etter tidligere sovjetisk militær virksomhet i Baltikum står også sentralt.

Ca. 30 mill kr. er avsatt i treårsperioden.