Historisk arkiv

Nordisk utenriksministermøte i Oslo 4.-5. februar 1997. Presseerklæring

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Utenriksdepartementet

Pressemelding

Nr. 7/97
5. februar 1997

linkdoc032005-990012#docNordisk Ministerråd - Norsk formannskap 1997

Nordisk utenriksministermøte i Oslo 4.-5. februar 1997. Presseerklæring

Utviklingen i Europa og våre nærområder har gitt de nordiske land nye muligheter til drøfting av europeiske sikkerhetsspørsmål. Ministrene understreket at målsettingen med en utvidelse av EU og NATO og den videre utbygging av det praktiske og politiske samarbeidet mellom landene i Europa, er å bidra til økt stabilitet og sikkerhet i Europa. Utenriksministrene konstaterte at med Danmark i formannstolen i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, Finland som leder av Ministerkomitéen i Europarådet og Sverige som medlem av FNs sikkerhetsråd, samt våre lands respektive løpende engasjement i EU og NATO, har de nordiske land i 1997 en sentral plassering på den internasjonale arena. En ny europeisk sikkerhetsarkitektur basert på samarbeid og integrasjon er i ferd med å vokse frem.

De la vekt på at alle land har selvbestemmelsesrett med hensyn til egen sikkerhet i samsvar med OSSEs prinsipper. De vil intensivere innsatsen for at Russland blir en del av det bredere euro-atlantiske samarbeidet og fremhevet betydningen av at også Russland deltar i et styrket PFP. Ministrene la særlig vekt på å videreutvikle det sikkerhetspolitiske samarbeidet med de baltiske land, herunder innenfor rammen av et styrket PFP. De understreket betydningen av at NATOs forestående utvidelsesprosess forblir åpen for alle interesserte land, også etter den første utvidelsesrunden.

Ministrene la stor vekt på at forhandlinger om EUs utvidelse burde innledes samtidig med alle søkerlandene. Ministrene fremhevet betydningen av EU-samarbeidet som et viktig bidrag til økt stabilitet og sikkerhet. De gjentok at EUs regjeringskonferanse må bidra til en klarere EU-profil på sysselsettings- og miljøområdet, større åpenhet i EUs organer og en effektivisering av EUs virksomhet. De konstaterte at ØMUs 3. fase vil ha betydning for samtlige nordiske land. Ministrene la stor vekt på å styrke den nære nordiske kontakten om EU/EØS-spørsmål.

Ministrene pekte på betydningen av tiltredelsesavtalene til Schengen-samarbeidet for Danmark, Finland og Sverige og undertegningen den 19. desember 1996 av samarbeidsavtalen mellom Schengen-landene, Norge og Island. Ministrene var meget tilfreds med at dette vil sikre at de reisefrihetsordninger som er etablert under det nordiske samarbeidet blir opprettholdt, samtidig som Norden blir en del av et større europeisk reisefrihetsområde. Deltakelse i Schengen-samarbeidet vil styrke mulighetene til å bekjempe internasjonal kriminalitet og terrorisme.

Ministrene drøftet den videre utbygging av samarbeidet med Nordens nærområder , inklusive det arktiske området. De hilste velkommen opprettelsen av Arktisk Råd i september 1996 og understreket rådets viktighet for samarbeidet i Nordens nærområder. De ville legge vekt på i større grad å se tiltak i Arktis, Barents- og Østersjøområdene i sammenheng. De noterte med tilfredshet konklusjonene fra Det europeiske råds møte i Dublin om jevnlige rapporter fra Europakommisjonen om regionalt samarbeid i Europa. De regionale samarbeidsordningene i Østersjø- og Barentsområdet og i Arktis utgjør sentrale elementer i nærområdesamarbeidet og for EUs engasjement i området. Innsatsen i Østersjørådet må nå konsentreres om oppfølgingen av handlingsprogrammene som ble vedtatt av Østersjørådets møte i Kalmar. Ministrene noterte med tilfredshet den vekt det svenske formannskapet i Barentssamarbeidet legger på å øke EUs engasjement i regionen.

Utenriksministrene var enige om at toppmøtet i Europarådet i oktober 1997 ville bli en velkommen anledning til å drøfte Europarådets oppgaver i det nye Europa. De nordiske land vil i fellesskap bidra til at toppmøtet styrker Europarådets profil i arbeidet for å fremme menneskerettighetene, rettsstatens prinsipper og demokratiet i Europa. Ministrene var enige om at et styrket samarbeid mellom EU, OSSE og Europarådet ville fremme demokratiet og sikkerheten i Europa.

Vedrørende utviklingen i det tidligere Jugoslavia uttalte ministrene sin dype uro over serbiske myndigheters brutale fremferd overfor fredelige demonstranter. Ministrene understreker betydningen av at serbiske myndigheter retter seg etter OSSEs tilrådning om at lokalvalgresultatene av 17.11.96 godkjennes og iverksettes omgående og uten unntak. Dette er en viktig forutsetning for FRJs reintegrering i det internasjonale samarbeidet. Serbiske myndigheter oppfordres på det sterkeste til å unngå maktbruk og å følge demokratiske spilleregler. Fredelige demonstrasjoner må tillates og en konstruktiv dialog med opposisjonen innledes. President Slobodan Milosovics seneste utspill må følges opp med konkrete tiltak. Også den bekymringsfulle situasjonen i Kosovo kan best løses gjennom dialog og anvendelse av demokratiske spilleregler. Utenriksministrene noterte med tilfredshet enigheten om å videreføre det nordiske engasjement i den NATO-ledete SFOR-styrken i Bosnia-Hercegovina. De fremhevet som en forutsetning for internasjonal bistand til Bosnia-Hercegovina at partene overholder alle bestemmelser i Dayton-avtalen.

Ministrene noterte med tilfredshet at FNs nye generalsekretær, Kofi Annan, så klart har understreket behovet for reformer i FN og vil legge frem et konkret forslag til høstens generalforsamling. De så fram til et nært samarbeid med generalsekretæren for å effektivisere og styrke FNs virksomhet.

Ministrene bekreftet at det nordiske samarbeidet om fredsbevarende operasjoner skal styrkes. De fremhevet betydningen av samarbeid mellom militære styrker, humanitære og andre sivile enheter og forberedelse til å kunne iverksette en innsats på kort varsel.

Utenriksministrene hilste den enighet som Israel og PLO nå har oppnådd om omgrupperingen i Hebron og på Vestbredden velkommen. Fredsprosessen i Midtøsten er nå igjen i fremgang. Ministrene understreket betydningen av at avtalene iverksettes i henhold til det avtalte tidsskjemaet, og at forhandlinger om en endelig løsning av andre utestående spørsmål kommer igang snarest mulig. De nordiske land vil fortsette sin aktive støtte til det videre arbeid bl.a. gjennom økonomisk bistand til palestinerne, bidrag til den multilaterale fredsprosessen, støtte til menneskerettighetsarbeidet og ved deltakelse i observatørstyrken i Hebron.

Utenriksministrene var enige om viktigheten av dialog med Tyrkia for å fastholde landet i de europeiske samarbeidsstrukturer. De uttrykte samtidig stor bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia . Ministrene betonte betydningen av en innsats vedrørende forebygging av tortur og mishandling; av forsvinninger og utenomrettslige henrettelser samt lovendringer for å sikre ytringsfrihet og likhet for loven. Løfter om menneskerettighets- og demokratireformer gitt av den tyrkiske regjeringen i forbindelse med inngåelsen av tollunionsavtalen med EU, er ikke innfridd. De forslag på disse områdene som er blitt lagt fram av den tyrkiske regjeringen, må raskt gjennomføres og følges opp av ytterligere og mer vidtgående tiltak. De nordiske land ønsker sammen å bidra til en bedring av forholdene for menneskerettighetene i Tyrkia gjennom ulike tiltak som søkes gjennomført i samråd og samarbeid med tyrkiske myndigheter og internasjonale organisasjoner som Europarådet, OSSE og FN. Ministrene understreket betydningen av frivillige organisasjoners innsats når det gjelder menneskerettighetene i Tyrkia.

Utenriksministrene uttrykte uro over utviklingen på Kypros og pekte på at anstrengelsene for å oppnå en varig løsning på konflikten nå måtte intensiveres, slik at en løsning kunne finnes så raskt som mulig.

Ministrene diskuterte flere spørsmål i forbindelse med den kommende sesjon i FNs Menneskerettighetskommisjon og uttrykte i den forbindelse bekymring over den politiske utvikling og menneskerettighetssituasjonen i Myanmar som er under stadig forverring. De krevde at regjeringen i Myanmar straks løslater alle NLD-medlemmer og øvrige politiske fanger, opphever begrensningene på Aung San Suu Kyis kontaktmuligheter og bevegelsesfrihet, samt innleder en dialog med den demokratiske opposisjonen med henblikk på å gjeninnføre demokrati og respekt for menneskerettighetene. Ministrene minnet om at hele verdenssamfunnet står sammen i kravet om en fredelig overgang til et demokratisk styre i Myanmar.

Lagt inn 6 februar 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen