Evalueringen ble foreslått på bakgrunn av at en ønsket en vurdering av hvorvidt tiltaket skulle fortsette eller ikke. Mandatet for evalueringen ba også om en drøfting av i vilken framtidig form tiltaket burde ha. Dette bl.a på basis av vilke resultater og virkninger tilbudet har skapt i forhold til den enkelte deltakers undervisning, skole og lokalsamfunn.

Evalueringen, som er foretatt av Agderforskning, konkluderer entydig at tiltaket har vært vellykket og at ordningen bør fortsette. Studien har skjedd på basis av intervjuer med representanter for tiltakets samarbeidsparter (UD, NORAD, Norsk Lærerlag og FN-sambandet) og en spørreskjemaundersøkelse rettet mot deltakerne på studiereisen, samt endel rektorer på skoler hvor deltakerne arbeidet.

De som har svart på spørreskjemaet mener med svært få unntak at tiltaket bør opprettholdes da det har stor betydning for deltakerne . Det har resultert i økt kunnskap og innsats i undervisning om utviklingsland og bistand. Aktiviteten har ført til økt engasjement også blant elever og kolleger. Skoler og klasser er blitt engasjert i konkret bistandsarbeid, f.eks innsamling av penger til prosjekter og/eller hjelpetiltak, samt ulike former for kontakt og utveksling.

Av undersøkelsen framgår det bl.a at deltakerne er godt voksne lærere(40-50 år) som ønsker å lære mer om de land og tema de underviser i. De mener det bør legges større vekt på kultur, historie, politikk og levekår i forberedelsene. Kontakt med vanlige folk og lokale hjelpearbeidere er det viktigste. Sentralt er også besøk på prosjekt. Tilbudet bør opprettholdes fordi det styrker lærernes evne og muliget til å gi elevene troverdig undervisning. For deltakerne har reisen vært et møte med svært annerledes kulturer og et korrektiv til det negative bildet nordmenn ofte har av utviklingsland. Studiereisen har ikke minst vært et korrektiv til medienes bilde. "Det var godt å kunne fortelle om det glade og vakre Afrika (sitat fra ett av skjemaene")