Evaluation of Norwegian Assistance to Prevent and Control HIV/AIDS - Report 1. 97
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Jagland
Utgiver: Utenriksdepartementet
Rapport | Dato: 07.05.1997
- Norsk bistand til bekjempelse av hiv/aids ble igangsatt i 1986. I 1990 ble det opprettet en spesialbevilgning for bekjempelse av epidemien. I løpet av tiåret 1986-96 er det brukt 600 mill. kr. til dette arbeidet. Formålet med bevilgningen var bl.a å gjøre norsk bistand mer tydelig, å fremme fleksibel bruk av norske midler i relasjon til en rask ekspanderende sykdom sammen med gjennomføring av langsiktige tiltak i regi av frivillige organisasjoner. Kanaler for bistand til formålet har vært den multilaterale (WHO, UNICEF, UNDP), den bilaterale gjennom Norads regionavdelinger og avdelingen for frivilige organisasjoner (FRIV). Spesialbevilgningen opphørte i 1996.
- Formålet med evalueringen har bl. a vært å vurdere støttetiltakenes virkninger og roller og skissere framtidige former for bistand til bekjempelse av HIV/ AIDS bl.a gjennom studier av tiltak i Zambia, Uganda og Tanzania. Likeledes å analysere i vilken grad innsatser på området har ført til en sterkere grad av integrasjon i norsk bistand generelt. Evalueringen har også inkludert tiltak "utenfor" den egentlige spesialbevilgningen.
- Evalueringen er gjennomført av Karolinska Institutet, Avd. for internasjonal helseforskning (IHCAR) og "Stockholm Group for Development Studies". Den baserer seg i hovedsak på tre "landstudier" i Tanzania, Uganda og Zambia.
- Evalueringen gir generelt en meget positiv vurdering av norsk bistand på feltet. Om spesialbevilgningen heter det at den har vært en verdifull, hensikts-messig og stort sett effektiv måte å forebygge epidemien på. Det framheves særlig at forvaltningen av den har vært fleksibel og effektiv, men administrativt krevende. Et stort antall tiltak er blitt støttet i samarbeid med norske og lokale frivillige organisasjoner. Ressursmobilisering og kapasitetsbygging på lokalt nivå karakteriserer mange av tiltakene. Det bekrefter at midler er brukt på en hensiktsmessig måte og at potensialet for bærekraft er mobilisert. I tillegg har et stort antall lokale og norske fagfolk fått med seg viktige erfaringer for det videre arbeid. Innsatsen har også gjort norsk bistand på området godt kjent internasjonalt.
- Det påpekes at erfaringene med norsk bistand på feltet i løpet av de siste tiår større grad kunne ha blitt samlet og analysert og på den måten bidratt til nytenkning og "policy"- utvikling. Dette kunne også ha bidratt til å styrke effektiviteten av bistanden og også den faglige ressursbasen på området. Mht. omfanget på framtidig støtte foreslås at det nåværende nivå opprettholdes, at tiltakene fortsatt baserer seg på sterk deltakelse og kapasitetsbygging på lokalsamfunnsnivå samt utstrakt nettverkssamarbeid med andre givere/organisasjoner. Særlig de norske erfaringene mht. å arbeide med frivillige organisasjoner bør utnyttes i en bredere, internasjonal sammenheng. Likeledes må HIV/AIDS' arbeidets forebyggende perspektiv i sterkere grad integreres i andre sektorer som distriktsutvikling, utdanning osv.