Utenriksminister Bjørn Tore Godal

Innlegg ved seminar i regi av Fridtjof Nansens Institutt
24.4.97

Hvordan ivareta norske interesser i EU og EØS.

Aller først burde jeg vel komplimentere arrangørene for det særdeles betimelige emnet for dagens seminar. Jeg kan gjerne skrive under på at spørsmålet om hvordan vi skal ivareta norske interesser i EU og EØS, i enda større grad enn vanlig har fylt den politiske hverdag i den seinere tid. Laksesaken har vist hvor viktig det er å kunne ha gode svar på dette spørsmålet, svar som kan omsettes i praktisk og effektiv handling. Det dreier seg om levebrødet for ganske mange mennesker i kystnorge.

Heldigvis er konfliktene som oftest mindre overhengende og utgangspunktet for å fremme våre interesser bedre enn i et tilfelle som laksesaken med akutt trussel om straff. Det kan til gjengjeld i andre saker av og til være vanskeligere å definere hva som er "norske interesser". Det er en viktig forutsetning for en innsats for "norske interesser" at vi har mest mulig klart for oss hva disse består i. Det står selvsagt enhver fritt å forsøke å bearbeide Regjeringens oppfatning av hva som er "norske interesser". Både de som lykkes og de som ikke lykkes, kan velge å innfinne seg blant de mange lobbyistene i Brussel som vil være med og påvirke EU-vedtak.

Jeg har sett det er blitt hevdet at Regjeringen egentlig også bare er en av disse lobbyistene i Brussel, i og med at Norge ikke er med i EUs besluttende organer. Når jeg ikke deler et slikt synspunkt, skyldes det selvsagt ikke minst EØS-avtalen. Ingen skal være i tvil om at EØS-avtaleverket styrker våre påvirkningsmuligheter overfor EU.

Vi må likevel innrømme at EFTA-blokken i EØS langt fra er en så tilnærmet jevnbyrdig partner til EU som den opprinnelig var. Jeg tror da heller ikke at Norge, Island og Liechtenstein i dag ville ha oppnådd en så omfattende avtale med EU som EØS. Derfor skal vi være glad for at EU har godtatt at hele det strukturelle rammeverket for avtalen består, selv etter at de tre største EFTA-landene i EØS ble EU-medlemmer i 1995. For de tre EFTA/EØS-landene er EØS en permanent ordning i overskuelig framtid.

EØS-avtalen er vårt fremste redskap for å ivareta våre viktigste økonomiske interesser i forhold til EU, fordi den sikrer at norske borgere og bedrifter kan operere på EU-landenes indre marked på samme vilkår som sine partnere i EU. Vi kan trygt slå fast at avtalen i hovedsak fungerer tilfredsstillende.

Men det er i høy grad opp til EFTA-siden å utnytte avtalen så godt som mulig og videreutvikle den. Norge har et særlig ansvar her, også når det gjelder å ta vare på strukturen i samarbeidet. Derfor vil det til enhver tid være viktig for Norge i samkvemmet vårt med EU å utnytte EØS-kanalene fullt ut. Dette hensynet må trygges, selv om det av og til kan fortone seg mer effektivt å håndtere enkeltsaker på tosidig basis med EUs organer. Hvordan vi følger opp, vil direkte påvirke EØS-avtalens levedyktighet på sikt.

Det er vi som i de fleste saker må forberede EFTA-synspunkter og sikre at EØS-avtalens mekanismer fungerer. Samtidig ligger det i høy grad på norske skuldre å sikre at EUs interesse for EØS-samarbeidet ikke svekkes. Vi tror ofte selv at Norge er et prioritert land i EUs samkvem med omverdenen. Og det er for så vidt riktig. Men EUs forpliktelser er mange; dagsordenen er bred og tung. Flere andre viktige samarbeidspartnere krever og får oppmerksomhet. EUs økonomiske egeninteresse i samarbeidet med EFTA er begrenset. EU øker vektlegging av utviklingen i andre regioner, ikke minst i Sentral- og Øst-Europa. Og arbeidet for den økonomiske og monetære union intensiveres. Vi må derfor ha en realistisk holdning til EUs interesse for EØS-arbeidet.

Det er ikke tvil om at et mindre EFTA har gjort Norge mer sårbart enn tidligere når det oppstår interessekonflikter. Dette illustreres mest aktuelt i laksesaken. Det har vært krevende å få støtte i EU for norske synspunkter på dumping- og subsidieanklagene med mulige straffetiltak mot norsk lakseeksport. Denne saken viser framfor alt at Norge - til tross for EØS-avtalen - er utsatt når noen i EU anser sine næringsinteresser for truet. Samtidig skal vi være forsiktige med å generalisere på grunnlag av laksesaken. Den faller delvis utenfor og delvis innenfor EØS-avtalen.

Laksesaken viser likevel hvordan vi gjennom svært omfattende diplomatisk arbeid og gode argumenter kan skape forståelse for våre synspunkter. Saken er ikke avklart, men det er hevet over tvil at både EØS-avtalen og Regjeringens strategi for et nært forhold til EU-landene, gitt folkeavstemningsresultatet, har vært en forutsetning for denne forståelsen. Det gjelder ikke bare i forhold til Europakommisjonen, men ganske særlig overfor de enkelte medlemsland i EU. I slike tilfeller er det nødvendig å ha god innsikt i næringsinteresser, politiske forhold og sammenvevingen av disse i de forskjellige EU-land.

Blant de viktigste arbeidsområdene i EØS i tida framover vil være å fremme norske synspunkter på et planlagt direktiv om et felles marked for naturgass. Det er ennå for tidlig å si når et slikt direktiv blir endelig vedtatt i EU. Regjeringen følger arbeidet nøye. Etter vårt syn bør både Europakommisjonen og EUs medlemsland se seg tjent med et fortrolig og nært forhold til en storeksportør av gass til EU som Norge. Vi bør i fellesskap finne løsninger som sikrer langsiktige kontrakter på et område som er av stor betydning både for oss og for EU.

En av de viktigste oppgavene for Regjeringen i en EØS-sammenheng er å sikre så bred adgang som mulig til det lovforberedende arbeidet i Kommisjonens arbeidsgrupper, altså før rettsregler blir foreslått for EUs Råd. På denne måten kan vi formidle norske synspunkter, og så langt som mulig påvirke at rettsregler er tjenlige og akseptable for Norge når disse blir foreslått som EØS-regelverk.

Adgang til arbeidet i Kommisjonen er på mange områder sikret gjennom avtalen. Denne adgangen er desto viktigere ettersom EFTA/EØS ikke har tilgang til det beslutningsfattende organet på EU-siden. Vi arbeider for at dagens deltakelse i Kommisjonens arbeidsgrupper utvides. Ikke minst må tilfredsstillende deltakelse sikres på nye fagfelt som omfattes av EØS. Aktiv deltakelse i ekspert- og arbeidsgrupper er i vår situasjon den mest effektive måten å oppnå innflytelse på regelverksutformingen.

Videre er den omfattende drøftingen av EU/EØS-saker innen det nordiske samarbeidet av stor verdi for oss. Vi har gjort det til en prioritert arbeidsoppgave under vårt formannskap i Nordisk Ministerråd i år å få opprettet pålitelige og hensiktsmessige rutiner for behandling av EU/EØS-saker. På alle møter mellom nordiske ministre og embetsmenn skal nå relevante EU/EØS-saker kunne drøftes. En sentral del av vårt påvirkningsarbeid i EU er nettopp knyttet til den nordiske dimensjonen, overfor de land som har størst interesse av nært samråd med Norge.

På norsk side har vi tatt til orde for et nordisk "early warning"- eller "tidlig varsling"-system for relevante EØS-spørsmål. Slik kan vi i den nordiske kretsen på et tidlig stadium identifisere EU/EØS-saker som kan være politisk kontroversielle med sikte på å forhindre unødvendig konflikt mellom de nordiske land. Samtidig vil et slikt system sikre at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning drøftes i en nordisk ramme.

Også på områder som ligger utenfor EØS-avtalen, har Norge stor interesse av nordiske EU-lands standpunkter. De nordiske medlemslandene går i den pågående regjeringskonferansen i EU inn for å styrke arbeidet i viktige spørsmål som åpenhet, miljø, likestilling og sysselsetting. På norsk side deler vi disse prioriteringene som på sikt er med og sikrer våre egne interesser. Samtidig har vi felles interesser med de øvrige nordiske land i prosessen med utvidelse av EU mot øst.

En utvidelse av EU vil også ha direkte følger for EØS, ettersom EØS utvides samtidig med EU. Norge er tjent med en slik utvikling som forsterker integrasjonen og øker samkvemmet i Europa. EØS-avtalen gir oss det institusjonelle rammeverket til å ivareta våre interesser i denne forbindelse. Siden de sentral- og østeuropeiske landene ikke selv er interessert i å gå inn på EFTA-siden i EØS, har dette ikke vært noe alternativ. EU-utvidelse representerer ikke noen fare for EØS-avtalen, men et utvidet EU stiller enda større krav til en aktiv norsk linje i EØS.

Vi må ta vare på og utvikle de mulighetene som ligger i EØS-avtalen. Her har vi felles interesse med EU-landene i å utvide funksjonsområdet. Dette gjelder særlig tilhørende områder som miljø, forskning og utvikling, utdanning og kultur samt forbrukervern. Også på disse områdene legger jeg stor vekt på å holde fortløpende kontakt med mine kolleger blant EUs utenriksministre, ikke minst de nordiske.

Vekten av våre innspill overfor EU avhenger i stor grad av kvaliteten på disse innspillene. Her vil velfunderte faglige synspunkter framført av kvalifiserte representanter i de fleste tilfeller bli lyttet til. Gode svar på spørsmålet om hvordan vi skal ivareta norske interesser i EU og EØS, krever ikke bare faglig og politisk innsikt, men også en grundig drøfting av muligheter og alternativer for å gjøre interessene gjeldende. Interessene må både gjøres kjent og bli tillagt vekt på EU-siden.

Det trengs en høy grad av bevisstgjøring omkring disse spørsmålene. Dagens seminar har nettopp sin oppgave i å fremme slik bevissthet og innsikt. Vi behøver ikke flere eksempler på hvor viktig beslutninger fattet i EU kan være for vår egen hverdag. Det sier seg derfor selv at vi må gjøre det vi kan for å bli best mulig i å påvirke disse beslutningene.

Med dette ønsker jeg lykke til med seminaret!