Beregningsutvalget la fram sin hovedrapport foran årets inntektsoppgjør 21. januar i år og en oppdatering av lønnstall og prisanslag 21. mars. I utvalgets "etteroppgjørs-rapport " som nå legges fram, er ny statistikk og annet materiale innarbeidet. Rapporten gir oversikt over lønns- og inntektsutviklingen, herunder lønnsutviklingen for kvinner og menn, prisutviklingen og utviklingen i konkurranseevnen. Det er også korte oversikter over utviklingen i verdensøkonomien og i norsk økonomi. Utvalgets prisanslag for 2000 er gjennomgått på nytt, og hovedtrekkene i årets inntektsoppgjør er omtalt. I et eget avsnitt legges det fram en del statistikk som kaster lys over fordelingen av inntekt for individer. Det er spesielt lagt vekt på å redegjøre for enkelte trekk ved fordelingen av arbeids- og kapitalinntekter.

Prisutviklingen

Utvalget har vurdert prisutviklingen på grunnlag av ny informasjon, bl.a. utviklingen i konsumprisindeksen fram til mai i år. Ut fra dette anslår utvalget nå en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på i størrelsesorden 2 ^3 prosent fra 1999 til 2000. Anslaget er noe høyere enn i januar-rapporten og ved oppdateringen i mars. Det henger i første rekke sammen med høyere olje- og importpriser og svakere kronekurs enn forutsatt tidligere.

Lønnsutviklingen.

1998-1999

For både arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter i industrien er årslønnsveksten fra 1998 til 1999 beregnet til 4,7 prosent. I forretnings- og sparebanker har lønnsveksten vært 5,9 prosent og i forsikring 4,5 prosent. For heltidsansatte i HSH-bedrifter er lønnsveksten beregnet til 4,9 prosent. For ansatte i staten, skoleverket og i kommunene er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,7 prosent, 4,5 prosent og 5,0 prosent. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 1998 til 1999 for alle grupper under ett er anslått til 4,9 prosent mot 6,2 prosent året før.

1999-2000

Overhenget til 2000 anslås til 1,3 prosent for alle grupper under ett. Dette er mindre enn halvparten av overhenget til 1999. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,2 prosent og for industrifunksjonærer til 2,0 prosent. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 1 ^1 prosent og for statsansatte og for ansatte i forretnings- og sparebanker til 1,4 prosent. For ansatte i kommunene og i skoleverket er overhenget beregnet til henholdsvis 0,8 prosent og 1,1 prosent.

Overhenget sammen med de sentrale tarifftilleggene som er gitt i vår, anslås å gi et bidrag til lønnsveksten fra 1999 til 2000 på om lag 3 ^3 prosent i det statlige tariffområdet og om lag 3 2/3 prosent i kommunene. I tillegg kommer lønnsglidning. I 1999 var bidraget fra glidningen til årslønnsveksten om lag 0,3 prosentpoeng i det statlige tariffområdet og knapt 0,4 prosentpoeng i kommunene. Det gjennomsnittlige bidraget i årene 1995-99 var henholdsvis 0,4 og 0,3 prosentpoeng i de to områdene.

For industriarbeidere utgjør lønnsoverhenget og tarifftilleggene 2,3 prosent. I de siste fem årene har det gjennomsnittlige bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten vært vel 1,5 prosentpoeng. I 1999 var bidraget 1,7 prosentpoeng.

Slik begrepet er definert, vil ikke de to nye feriedagene som tas ut i 2001, føre til økt årslønn. Påløpte kostnader pr arbeidet time vil imidlertid øke med om lag 0,8 prosentpoeng i 2000.

Toppledere

Fra 1998 til 1999 steg lønningene for toppledere i privat næringsvirksomhet mellom 5 ^2 og 16 ^2 prosent avhengig av hvilke bedriftsstørrelser en ser på. Særlig sterk var lønnsveksten for ledere i de store bedriftene (over 250 ansatte/lønnsforhold) med 16,5 prosent. Lønnsveksten fra 1998 til 1999 har vært særlig sterk med om lag 25 prosent blant den fjerdelen som tjener mest av lederne i bedrifter med over 250 ansatte/lønnsforhold.

Lønnsutviklingen for kvinner og menn

I løpet av den siste tiårsperioden har det generelt sett vært en utjevning i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn innen alle hovedområder utvalget har tall for. Tilnærmingen har vært sterkest blant ansatte i staten, i skoleverket og i varehandelen. I de siste årene har utviklingen vært mer sammensatt; en viss tilnærming innen noen grupper og stabilitet eller svakt økende lønnsforskjeller for andre grupper. Fra 1998 til 1999 har det vært en viss tilnærming i f eks bank og forsikring og uendrede forskjeller for andre blant de grupper utvalget har tall for.

Disponibel realinntekt

Økt oljepris bidro i 1999 til at disponibel realinntekt for Norge økte med 4,5 prosent fra 1998 til 1999. Redusert oljepris og nedgang i petroleumsproduksjonen var de viktigste faktorene bak et markert fall i 1998, etter en klar og til dels meget sterk vekst tidligere på 1990-tallet.

Disponibel realinntekt for husholdningene gikk ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet opp med 2,2 prosent fra 1998 til 1999. Dette er 3 prosentpoeng lavere enn veksten i 1998, og den laveste veksten i disponibel realinntekt siden 1990. Disponibel realinntekt regnet pr person gikk opp med 1,5 prosent i 1999.

Fordeling av inntekt

Tall for fordelingen av lønnsinntekt blant lønnstakere for 1986, 1993 og 1998 viser stor grad av stabilitet i inntektsfordelingen over denne perioden. De 10 prosent av lønnstakerne med de høyeste inntektene, har imidlertid økt sin andel av de totale lønnsinntektene med 1,1 prosentpoeng til 20,1 prosent.

For samlet inntekt for yrkestilknyttede – lønnstakere og selvstendige – gis tall for 1993 og 1998. I løpet av disse årene økte de 10 prosent av de yrkestilknyttede med de høyeste inntektene, sin andel av de samlede inntekter etter skatt fra 20,9 til 21,9 prosent. Denne gruppen økte sin andel av kapitalinntektene fra 70,8 til 82,8 prosent.

En oppsplitting av tallene viser at det er de med de aller høyeste inntektene som har de helt høye kapitalinntektene. De 2 prosentene med de høyeste inntektene – om lag 34 500 personer i 1998 – hadde dette året 68 prosent av kapitalinntektene mot 55 prosent i 1993.

Konkurranseevnen

Et lands konkurranseevne avhenger av en rekke faktorer. Utvalget har omtalt utviklingen i markedsandeler for industriprodukter hjemme og ute og gjengitt tall for utviklingen i lønnskostnader, kapitalkostnader og andre kostnader og i arbeidsproduktivitet i norsk industri sammenliknet med industrien i andre land.

Veksten i timelønnskostnadene i norsk industri var høyere enn hos handelspartnerne både i 1998 og 1999. Svekkelsen av kronekursen i disse to årene bidro imidlertid til at de relative timelønnskostnadene regnet i felles valuta var om lag uendret fra 1997 til 1999.

Veksten i timelønnskostnadene i norsk industri var i perioden 1988-94 i gjennomsnitt lavere enn for handelspartnerne. Når en samtidig tar hensyn til at kronekursen svekket seg, gikk relative lønnskostnader i felles valuta ned med om lag 15^2 prosent fra 1988 til 1994. Fra 1994 til 1997 økte de relative timelønnskostnadene i felles valuta med om lag 5^1 prosent, hvorav over halvparten av økningen har sammenheng med at kronekursen styrket seg i 1995. I 1998 ble lønnsveksten i norsk industri klart høyere enn hos våre handelspartnere, men dette ble mer enn motvirket av en betydelig svekkelse av kronekursen. Anslag fra Beregningsutvalget viser at timelønnskostnadene i norsk industri økte med om lag 5^1 prosent fra 1998 til 1999. Framskrivinger av timelønnskostnadene hos handelspartnerne indikerer en vekst på om lag 3^1 prosent i samme periode. Fra 1998 til 1999 svekket industriens effektive valutakurs seg med 0,7 prosent. Foreløpige og usikre tall tyder dermed på at de relative timelønnskostnadene i norsk industri regnet i felles valuta gikk noe opp fra 1998 til 1999.

I perioden 1988-97 økte den tradisjonelle industriens markedsandeler på eksportmarkedene med knapt 11 prosent. Foreløpige tall indikerer at eksportmarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer gikk ned med om lag 6 ^2 prosent i gjennomsnitt fra 1997 til 1999. Hjemmemarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer har fortsatt å falle, også som følge av økt internasjonal arbeidsdeling.

Annet
I vedlegg gis det oversikt over lønnsoppgjørene de to siste årene, av den harmoniserte konsumprisindeksen og kursutviklingen for norske kroner samt en del tabeller i tillegg til en ny rapport fra en arbeidsgruppe om lønnsomhetsmål.