Et varsku for framtida

Hva slags samfunn vil Norge være i 2030? Hva blir konsekvensene av de valgene vi gjør i dag om 30 år? Hva fører ulike politiske og administrative beslutninger til? Hvilken nytte kan vi ha av scenariobygging?

Disse, og en rekke andre sentrale spørsmål og problemstillinger blir tatt opp i boka "Norge 2030" som blir presentert torsdag 7.12 i Norsk Forms lokaler i Kongensgt. 4 i Oslo. Tre av de fire forfatterne, Iver B. Neumann, Erik F. Øverland og Erling Dokk Holm vil være til stede under presentasjonen. Andreas Hompland og Terje Osmundsen vil også delta, bla. i kraft av sine bidrag i det forrige store scenarioprosjektet, "Scenarier 2000".

Opptatt av å ta feil

- Vi er ikke først og fremst opptatt av å spå riktig om framtida, men å ta feil på interessante måter for å invitere til debatt om viktige politiske forhold i dag. Det er viktig å få fram at framtida består av et bredt mulighetsrom og jo flere slike man beskriver, jo mer vil man også ta feil, sier prosjektleder Erik F. Øverland som er seniorrådgiver i Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Boka er ett av flere produkter fra prosjektet "Norge 2030" og den gir en omfattende vitenskapsteoretisk og metodisk gjennomgang av scenariotenkingen. – Det mest interessante er antagelig at vi beskriver fem ulike versjoner av Norge fram mot år 2030, sier Øverland.

Boka peker på en rekke utviklingstrekk i tida framover og viser tenkelige konsekvenser som igjen gjør oss i stand til å unngå å foreta de helt gale valgene. Scenariene er egnet til å sette en rekke av dagens aktuelle politiske problemstillinger i et interessant lys, slik som for eksempel:
- innvandring
- kunnskapsøkonomi, innovasjonspolitikk,
- eldrebølge, ressurs eller problem?
- urbanisering, distriktspolitikk, fylkeskommune
- politikk enda viktigere enn noensinne, men politikk på andre områder enn tidligere
- natur og kultur
- kjønn, hva skjer med mannen?
- utdanning - hva er teori og hva er praksis?
- helsebonusreform

Avfolking?

- For å ta et eksempel så er det ganske enkelt å se trekk ved dagens samfunnsutvikling som om relativt få år kan føre til at det praktisk talt ikke vil bo folk på det vi i dag kaller landsbygda. Så får da politikerne og samfunnsplanleggerne finne ut om dette er en ønskelig utvikling. Vi tar ikke stilling, men legger fram – ja - scenarier, sier Erik F. Øverland.