Pressemelding

Nr.: 48/2000
Dato: 04.10.2000

Fornyelse og modernisering

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) er ansvarlig for regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor. Dette arbeidet vil sette et sterkt preg på departementets arbeid i budsjettperioden. Videre legges det opp til en innsats for å få flere ut i arbeidslivet. Dette vil blant annet skje ved satsing på yrkeshemmede, bedre tilrettelegging for innvandrere og tiltak for en mer fleksibel ansettelsespolitikk.

Det er opprettet en egen enhet i departementet som har ansvaret for å drive fornyelsesprogrammet fremover. Denne enheten skal også koordinere arbeidet med fornyelse i de andre departementene og vurdere forslag og innspill.

• Dette er det viktigste arbeidsområdet vårt og det vil det være i mange år fremover. Arbeidet med fornyelse vil gjennomsyre det meste av hva vi foretar oss. Hvis vi ikke klarer å utvikle en offentlig sektor som gir folk de tjenestetilbudene de krever så vil de skaffe seg dem andre steder. Det vil etter hvert resultere i en rasert offentlig sektor. Det ønsker vi ikke, sier arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo.
• Dette blir en omstilling som skal føre til mindre byråkrati, kontroll og regelstyring og mer produksjon av tjenester som befolkningen etterspør. En av rettesnorene for arbeidet er; hva er det brukeren ønsker, sier Kosmo.

Arbeidsmarkedspolitikk

Det er om lag 70.000 mennesker som er registrert uten arbeid i Norge i dag. Samtidig har vi underskudd på arbeidskraft, særlig innenfor helse- og omsorgsarbeid, i deler av skolen og innenfor data- og kommunikasjonsteknologi. Gode muligheter for videreutvikling og mer fleksibilitet i forhold til deltidsarbeid vil bli vektlagt.

• Jeg er overbevist om at det finnes en del å hente blant de 70.000 ledige. Arbeidsmarkedet fungerer i for stor grad utstøtende i dag. Istedenfor å spørre hva du kan gjøre, spørres det om hva du ikke kan gjøre. For mange handler det om å delta i arbeidslivet istedenfor å bli satt utenfor fordi arbeidslivet ikke kan tilpasse seg ulike handikap og funksjonshemninger. Videre må vi legge bedre til rette for å kunne ta inn arbeidskraft fra andre land når vi har behov for det, sier Kosmo.

Det er avsatt midler til 10.000 tiltaksplasser første halvår 2001. Nivået for andre halvår vil bli tatt opp i forbindelse med Revidert budsjett til våren.

Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede videreføres og budsjettforslaget gir grunnlag for 20 450 plasser i spesielle tiltak.

• Vårt mål er at langt flere enn i dag får reelle muligheter til arbeid før de ender som uførepensjonister. Delvis uførhet kombinert med tilrettelagt deltidsarbeid vil for mange være en heving av livskvaliteten, men dette skal selvfølgelig være basert på frivillighet. Vi skal ikke tvinge folk i arbeid, men ingen skal heller føle seg tvunget til full uførhet, sier statsråd Kosmo.

Endringer i forvaltningen

Fra 01.01.2001 overføres Datatilsynet fra Justisdepartementets programområde 06 til programområde 01 Fellesadministrasjon under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Videre vil departementet se nærmere på hvordan direktoratsoppgavene innenfor forvaltningsområdet blir ivaretatt. Dette kan få konsekvenser for både oppgavefordeling og organisering mellom Statskonsult, Statens Informasjonstjeneste og Statens Forvaltningstjeneste.

• Jeg er ikke i tvil om at vi har mye å hente innenfor forvaltningsområdene i staten, både i form av økonomiske innsparinger, kompetanseutvikling og effektivisering. I sum burde det kunne gi en mer effektiv og strømlinjeformet forvaltning som igjen kommer publikum til gode i form av bedre og raskere tjenester, sier Kosmo.

Døgnåpen forvaltning

Regjeringen ønsker at det elektroniske tjenestetilbudet fra offentlig forvaltning skal være tilgjengelig for brukerne 24 timer i døgnet, hele uken. Dette er målsettingen og hovedinnholdet i begrepet "døgnåpen forvaltning". Dette innebærer elektroniske selvbetjeningsløsninger hvor det etter hvert også skal være mulig å utføre juridisk bindende samhandling. I regjeringens handlingsplan eNorge skal elektroniske tjenester være hovedløsningen i forvaltningens tilbud til brukerne innen utgangen av 2003.

• I år leverte over 300.000 nordmenn selvangivelsene over nettet. Omkring 2,3 millioner mennesker har tilgang til Internett og hver tredje nordmann er på nettet daglig. Dette skaper kompetente og krevende brukere, og i det offentlige må vi legge til rette for brukervennlige løsninger uavhengig av tid og sted. Det vil bli gjort, sier arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo

Offentlige servicekontorer

I noen kommuner er det opprettet offentlige servicekontorer der flere etater har etablert en førstelinjetjeneste under samme tak. På den måten kan publikum slippe å løpe fra etat til etat for å få svar på enkle spørsmål. En del kommuner ulike steder i landet er godt i gang, og Akershus fylke blir det første fylket hvor det nå skal bygges ut offentlige servicekontorer i større skala. Her skal man samle erfaringer som kommuner andre steder i landet kan dra nytte av.

- Det handler om å gi innbyggerne rask og effektiv service. Det vil nok bli litt forskjellige modeller i de ulike kommunene, men trygd, likning og arbeidsmarkedsetaten vil naturlig kunne samarbeide av de statlige etatene og så får samarbeid med de enkelte kommuners etater tilpasses. Det er altså ikke tanken å erstatte folk med maskiner slik at alle må bruke nettet. På servicekontorene vil det være tilgang til begge deler; både mennesker å snakke med og maskiner til å kommunisere videre med, sier Jørgen Kosmo.