Stortinget har ønsket å iverksette den nye arbeidsmarkedsreformen fra 1. juli. Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har arbeidet raskt for å gjennomføre dette i tråd med Stortingets vedtak, uttaler Kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad og Arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo. Vi har nå fastsatt forskrifter om formidlings- og utleievirksomhet, forskrifter om betalingstjenester som Aetat kan levere og unntak fra tjenestemannsloven for vikarer ansatt i Aetat for å leies ut. Videre er det gitt nærmere instrukser til Aetat om gjennomføringen av disse nye oppgavene.

Disse endringene vil bidra til at det blir lettere for arbeidsgivere å skaffe seg midlertidig arbeidskraft, sier statsrådene. Det vil bl.a. gjøre det greiere for arbeidsgivere å skaffe seg arbeidskraft når de ordinært ansatte er i permisjon for eksempel pga sykdom, omsorgspermisjon eller utdanning. Når vi nå åpner for at Aetat også kan drive salg av tjenester, inklusive utleie, er det for å opprettholde en slagkraftig Aetat. Betalingstjenester er nye virkemidler som, gjennom Aetat, vil komme mange utsatte søkergrupper til gode, sier statsråd Kosmo.

Privat formidling blir tillatt

Fra 1. juli 2000 oppheves det offentliges monopol på formidling av arbeidskraft. Det blir ikke anledning å ta betalt for formidlingstjenester av arbeidssøkerne. Forskrifter med rapporteringskrav mv. er fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Mulighet for innleie av arbeidskraft når det kan ansettes midlertidig

Fra 1. juli 2000 oppheves sysselsettingslovens forbud mot arbeidsutleie. Adgangen til innleie reguleres heretter i arbeidsmiljøloven §§ 55K og 55L. Disse reglene innebærer at bedrifter kan leie inn arbeidstakere fra vikarbyråer i de tilfeller hvor det kan ansettes midlertidig i hht arbeidsmiljøloven § 58A. Innleie vil for eksempel kunne skje ved midlertidig fravær (bl.a. vikariater, arbeidskraft for å dekke sesongmessige arbeidstopper mv.) Når det gjelder innleie i offentlig sektor, er tilsvarende regler tatt inn i tjenestemannsloven §§ 3A og 3B.

Ingen yrkesgruppe er unntatt fra muligheten til innleie, men regjeringen har hjemmel for å innføre et slikt forbud hvis viktige samfunnshensyn tilsier dette. Det er ikke fastsatt noe forskrift om unntak.

I virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategorien innleien gjelder, slutte skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie ut over begrensningen i §58A.

Arbeidsinnleie fra produksjonsbedrifter, dvs. bedrifter som ikke har til formål å drive utleie, er tillatt når den innleide arbeidstakeren er fast ansatt hos utleier. Innleier skal foreta drøftelser med tillitsvalgte før beslutning om innleie foretas. Ved innleie som overstiger 10 prosent av de tilsatte og som har en varighet ut over ett år skal det inngås avtale med de tillitsvalgte.

Det er ikke gitt egne overgangsregler. Loven trer i kraft straks. Departementet legger til grunn at de nye reglene ikke griper inn i eksisterende leiekontrakter som er lovlig inngått før ikrafttredelsestidspunktet.

Betalingstjenester levert av Aetat

Aetat vil fra 1. juli 2000 få anledning til å tilby betalingstjenester, herunder utleie, i hele landet. Betalingstjenestene vil bli organisert som en egen organisasjonsmessig enhet i Aetat Arbeidsdirektoratet. Tilsvarende organisatoriske skiller skal etableres ved større arbeidskontor og hvor omfanget av betalingsaktivitetene gir grunnlag for dette.

Arbeidsgiverne skal betale hva det koster å produsere betalingstjenestene. Dette vil bli gjort for både for å unngå at produksjonen av disse tjenestene skal belaste statsbudsjettet og for å unngå at Aetat får konkurransefortrinn i forhold til de private konkurrentene i markedet. Tjenester som vil bli tilbudt som betalingstjenester er: Personalutvelgelse, vikardrift, kompetanseheving, omstillingstjenester og utleie av arbeidskraft. Virksomheter som driver med privat arbeidsformidling eller utleie skal ved bruk av betalingstjenestene, betale for disse på lik linje med andre virksomheter.

Disse nye tjenestene endrer ikke Regjeringens hovedmål for arbeidsmarkedspolitikken og arbeidsmarkedsetaten, presiserer statsråd Kosmo. Aetat skal fortsatt bistå arbeidsløse og yrkeshemmede arbeidssøkere med gratis tjenester som før og med et særlig fokus på de arbeidssøkere som har problemer med å komme seg inn i arbeidsmarkedet. Arbeidsgiverne skal fortsatt få gratis formidlingsbistand. Disse tjenestene som vi kjenner i dag, vil fortsatt utgjøre tyngdepunktet i Aetat sin virksomhet. Det er som et tillegg og et supplement til dette at Aetat kan tilby utvidete tjenester til arbeidsgiverne mot betaling. De private vikarbyråene vil på lik linje med andre arbeidsgivere, kunne nytte Aetats gratistjenester eller få tilbud om bistand til å rekruttere vikarer og annen arbeidskraft fra Aetat mot betaling.

Tjenesten utleie av arbeidskraft krever unntak i forhold til lov om statens tjenestemenn. Forholdet til hovedtariffavtalen tas opp med hovedorganisasjonene.

Forskrift om særlige tjenester det kan tas betaling for fra aetat

Forskrift om privat arbeidsformidling og utleie av arbeidstakere