Karantenetid for embetsmenn etter politisk karriere

Regjeringen har 24. november lagt fram en stortingsmelding med forslag om at embetsmenn som går tilbake til stillinger på høyt nivå etter å ha vært statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver skal pålegges karantenetid.

- Hovedhensikten med dette er å sikre at folk har tillit til embetsverkets integritet, sier arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo. Bakgrunnen for meldingen er at Stortinget tidligere har bedt regjeringen om å utarbeide retningslinjer for å få klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene, og mellom embetsverket og andre tunge samfunnsaktører- og interesser.

Høyt nivå
Karantenereglene skal gjelde embetsmenn i departementene på høyt nivå; departementsråd, ekspedisjonssjef eller informasjonssjef. Et hovedpoeng i meldingen er å unngå at disse umiddelbart kommer i et direkte rådgivningsforhold til en ny politisk ledelse når de går tilbake til sine stillinger etter selv å vært del av en annen politisk ledelse.

Regjeringen går i meldingen inn for en karantenetid for embetsmennene på tre måneder. I denne perioden stilles de til rådighet for spesielle oppdrag. Hvis en embetsmann har vært politiker i det samme departement som han eller hun vender tilbake til, bør det være seks måneders karantenetid mener Regjeringen.

Sikre tillit
- Det er viktig å sikre tilliten til at embetsverket klarer balansegangen mellom å være lojal overfor den sittende regjeringen og å være partipolitisk nøytral. Når det skjer raske rollebytter fram og tilbake mellom politikk og embetsverk, kan denne tilliten svekkes. For mange kan det fortone seg usannsynlig at noen kan omstille seg til så forskjellige roller fra den ene dagen til den andre. Derfor forslaget om karantenetid, sier statsråd Kosmo.

Overgang til private arbeidsgivere
Meldingen åpner for at det i visse tilfeller kan pålegges restriksjoner når statsansatte går over i stilling hos private arbeidsgivere. Særlig gjelder dette når disse arbeidsgiverne står i et forhandlingsforhold til staten på det samme saksfeltet som vedkommende arbeidstaker har hatt ansvar for i staten.

Hensikten med eventuelle restriksjoner i slike sammenhenger vil være å sikre at kunnskaper om sensitiv informasjon ikke blir misbrukt til fordel for ny arbeidsgiver og at det ikke oppstå grunnlag for mistanker om såkalte bytter av tjenester.

Regjeringen foreslår at det skal bli mulig for en statlig arbeidsgiver å pålegge saksforbud i opptil 12 måneder i spesielle tilfeller. Dette innebærer at arbeidstakeren ikke skal kunne involvere seg på vegne av ny arbeidsgiver når vedkommendes tidligere statlige arbeidsgiver er involvert i den samme saken. Videre foreslår meldingen at det skal være mulig å å pålegge tre til seks måneders karenstid før vedkommende kan tiltre ny stilling. Dette vil bare kunne gjelde spesielt alvorlige tilfeller.

Pålegg om saksforbud og karenstid forutsetter at det på forhånd er inngått en individuell arbeidsavtale som gir adgang til slike restriksjoner.

Ikke barrierer
- Det skal ikke bygges barrierer mot personelloverganger mellom private og offentlige arbeidsgivere. I de aller fleste tilfeller er overganger bare positivt med tanke på kompetanseheving og økt samfunnsforståelse. Men det vil forekomme tilfeller der staten har behov for å beskytte informasjon og der det er behov for å sikre seg mot mistanke om at det har forekommet bytte av tjenester. AAD vil gi retningslinjer for hvordan arbeidsavtaler som hjemler slik pålegg kan inngås, sier statsråd Jørgen Kosmo.