Historisk arkiv

Frede sykelønnsordningen?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Innlegg i Dagens Næringsliv 26.10.00

Arbeid- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo

Frede sykelønnsordningen?

Innlegg i Dagens Næringsliv 26.10.2000

Oppslaget i DN 13. ds med tittel "Freder sykelønnen" med bakgrunn i et foredrag jeg holdt på landsmøtet for Norsk Jernbaneforbund, kan gi grunnlag for misforståelser. Det er derfor behov for å komme med noen presiseringer. Jeg vil først få understreke følgende: Verken undertegnede eller regjeringen har vedtatt "å frede sykelønnsordningen". Med den sterke veksten i sykefraværet og uførepensjoneringen vi har hatt de siste årene, er det helt nødvendig å vurdere nøye hvilke grep vi skal ta for å snu utviklingen.

Dette er nødvendig av flere grunner: Det er meget bekymringsfullt at tilgangen til uføretrygd har økt fra snaut 20 000 personer i 1993 til om lag 33 600 i 1999. I tillegg kommer at de nye uførepensjonistene blir stadig yngre. Ikke mindre bekymringsfullt er det at om lag halvparten av veksten i arbeidsstyrken i år på ca. 22 000 personer går med til det økte sykefraværet. En vesentlig del av disse årsverkene vil vi trenge for å dekke opp det store behovet for arbeidskraft vi har på en rekke områder av samfunnet, ikke minst innen helse- og omsorgstjenestene. Derfor har regjeringen også valgt å prioritere tiltak for å dempe veksten i uførhet og sykefravær som ett av 10 tiltakspunkter i Fornyelsesprogrammet for offentlig sektor.

Det finnes ikke enkle tiltak f or å snu denne utviklingen, for eksempel ensidig å foreta innstramninger i ytelsene til arbeidstakerne under sykdom. Dette var et viktig poeng i mitt foredrag på landsmøtet i Norsk Jernbaneforbund. For denne regjeringen er det helt sentralt at folk skal kunne føle seg økonomisk trygge når de må være borte fra jobben pga. sykdom. Ikke minst er det viktig at arbeidstakere med kroniske lidelser og langvarige sykdom ikke rammes. Dette innebærer ikke nødvendigvis at dagens ordning skal videreføres i sin nåværende form. I hvilken grad Sandman-utvalgets flertallsforslag tilfredsstiller regjeringens grunnleggende krav til en sykelønnsordning, vil regjeringen vurdere nøye.

For å dempe veksten i uførhet og sykefravær er det nødvendig å sette inn tiltak på en rekke områder og ikke minst mobilisere arbeidslivets parter. En slik bred tilnærming er så vidt jeg skjønner også i tråd med Sandman-utvalgets forslag om en helhetlig tiltakspakke for å få til et bedre oppfølgingssystem av de sykmeldte, mer fokus på å ta i bruk arbeidstakernes arbeidsevne/funksjonsevne enn på sykdomsdiagnose og hindre utstøtning fra arbeidslivet. Regjeringen vil prioritere høyt å følge opp Sandman-utvalgets innstilling. I nær framtid vil innstillingen bli sendt ut på bred høring. Parallelt med den offentlig høringen, ønsker regjeringen å drøfte nærmere med arbeidslivets parter hva som kan gjøres for å dempe veksten i uførhet og sykefravær. På regjeringens kontaktsutvalgsmøte 4. oktober inviterte derfor statsministeren partene i arbeidslivet til et møte for å drøfte oppfølgingen av Sandman-utvalgets innstilling.