Politisk rådgiver Hilde Kristine Nysten Thorkildsen

Kommunikade 2000

Åpningsinnlegg på KOMMUNIKADE 2000, Gardermoen 16.10.00

Kjære Kommunikade-deltakere!

Statsråd Jørgen Kosmo ba meg om å hilse dere og ønske dere lykke til med konferansen.

Det er hyggelig at jeg fikk komme og åpne dette store arrangementet. Konferansen retter søkelyset mot utfordringer ledere og informasjons- medarbeidere i dagens og morgendagens samfunn vil stå overfor. Jeg vil benytte anledningen til å snakke om vår satsing på fornyelse av forvaltningen og om hvorfor vi ser informasjon og kommunikasjon som helt sentralt i dette arbeidet. En helt sentral del av regjeringens fornyelsesprogram er å etablere god kommunikasjon mellom forvaltningen og forvaltningens brukere, men også mellom alle forvaltningens nivåer, slik at den nødvendige styring og rapportering blir formålseffektiv og ikke en unødvendig stor belastning for forvaltningen.

En verden i raskere forandring enn noen sinne stiller alle som jobber med informasjon og kommunikasjon overfor større utfordringer enn noen gang tidligere. Det er det Kommunikade 2000 handler om. Kommunikade var jo opprinnelig det store treffet for offentlige informasjonsmedarbeidere og andre ledere i det offentlige.

Etter at Forum for offentlig informasjon og Informasjonsforeningen gikk sammen i Norsk kommunikasjonsforening er Kommunikade nå blitt den sentrale konferansen for både informasjonsmedarbeidere og andre som har ansvar for, eller er opptatt av, informasjon både i det offentlige og i det private.

Som ansvarlig for statens informasjonspolitikk er det derfor med glede vi i Arbeids- og administrasjonsdepartementet ser at en slik konferanse samler så stor deltakelse. Her er det nesten 400 deltakere fra det offentlige og nærmere ett hundre og femti fra den private sektoren.

Ansvaret for informasjonspolitikken

Statsråden for Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for den statlige informasjonspolitikken. Det ansvaret tar vi alvorlig. Åpenhet og innsyn i forvaltningen er viktig og arbeidet for å få til dette må fortsette. Men vi må både være en åpen forvaltning og en mer kommuniserende forvaltning. Dette gir informasjons- og kommunikasjonsteknologien bedre grunnlag for.

Et av målene i handlingsplanen "eNorge" er at elektroniske tjenester skal være hovedløsningen i forvaltningens tilbud til brukerne innen 2004. Vi er imidlertid fullt klar over at skal vi nå alle grupper av befolkningen med informasjon, og gi alle en mulighet for god kommunikasjon med forvaltningen må alle kanaler tas i bruk: Internett, de tradisjonelle massemediene og ikke minst de sosiale nettverkene, de menneskelige møteplassene. Vi er i en overgangsfase og må arbeide med flere løsninger rettet mot forskjellige grupper mennesker.

Jeg nevnte "de tradisjonelle massemediene", men digitaliseringen vil føre til at begrepet massemedier kan miste mye av sin betydning. Mediebildet fragmenteres eller oppsplittes, valgfriheten øker, enhver blir sin egen redaktør, og dermed splittes også den offentlige oppmerksomheten.

Behovet for fornyelse

Forandringene som skjer, ikke minst på grunn av den nye teknologien og globaliseringen, endrer også den omverden som den norske offentlige forvaltningen fungerer i, forholder seg til og skal yte tjenester til. Det gjelder både for staten sentralt, regional forvaltning og kommunene.

Befolkningssammensetningen har også endret seg og vil endre seg enda mer. Vi har en bedre utdannet befolkning enn noen gang, og vi får om noen år en langt eldre befolkning enn tidligere.

En stadig mer velutdannet befolkning, og en befolkning som er bevisst på at forvaltningen skal være til for dem, vil stille økte krav til en brukerrettet forvaltning. Det vil bli stilt krav om lett adgang til informasjon og tjenester, muligheter til toveiskommunikasjon med myndighetene, åpenhet i forvaltningen for å kunne få innsyn og delta i beslutningsprosesser osv.

Derfor må forvaltningen fornye seg, både for å bli mer brukertilpasset og for å kunne makte framtidens offentlige produksjon og tjenesteyting til en befolkning hvor andelen eldre, med de krav det vil stille til velferdsstaten, vil øke formidabelt.

Det offentlige er ikke som før. Vi ser stadig endringer i styringsformer, tilknytningsformer og eierformer, og særlig i en del kommuner også en økende konkurranseutsetting og innslag av privatisering. Samtidig skal de hevdvunne prinsipper om likebehandling og rettferdighet, hensynet til legitimitet og legalitet ivaretas. Kravet om åpenhet og innsyn og ikke minst evne til å informere og kommunisere i forhold til en kompleks og kritisk omverden, blir stadig viktigere for offentlige virksomheter.

Regjeringens initiativ for fornyelse av offentlig sektor har som ett av sine mål å gjøre hverdagen enklere for folk. Brukerne skal stå i fokus, fellesskapsløsningene skal styrkes og offentlig sektor skal fornyes og moderniseres. Hovedmålet med fornyelsen er å skape en forvaltning som fungerer i forhold til samfunnets krav og befolkningens forventninger. Forvaltningen skal komme ned fra sin høye hest og kommunisere med folk. Glem aldri – Befolkningen er våre kunder og skal behandles deretter

Lettere tilgjengelighet

En viktig del av dette arbeidet er å gjøre offentlig sektor lettere tilgjengelig for befolkningen. De som har tilgang til Internett og behersker bruken kan i dag klikke seg inn på norge.no finne et vell av informasjon om offentlige etater, tjenester og regler. norge.no vil bli videreutviklet til den sentrale veiviseren for alle som har behov for å finne fram til offentlig virksomhet på nettet.

Mye av den informasjonen vi før for eksempel måtte gå på Ligningskontoret og skaffe oss, kan vi nå få på nettet ved hjelp av noen tastetrykk. Det gjelder etter hvert også forskjellige typer av saksbehandling. Internett kan også bli løsningen på problemet med treg behandling av byggesaker. Snart kan vi sende byggesøknaden elektronisk, se status og framdrift i byggesaken på nettet og motta tillatelse elektronisk. Men dette krever en gjennomført forståelse av kommunikasjon for at det kan bli tilrettelagt brukervennlig nok. Vi ser her at elektronisk saksbehandling blir kommunikasjon i langt høyere grad enn saksbehandling har vært hittil. Ingen saksbehandler i framtidens offentlige forvaltning kan være uten kommunikasjonsforståelse.

Brukerne kan, med andre ord, hjemme i egen stue finne svar på spørsmål som de før måtte gå på offentlig kontorer for å få. På den måten kan ny teknologi kan gjøre hverdagen enklere. Forutsetningen er lagt for en "døgnåpen" forvaltning for de som har tilgang til denne teknologien. Å arbeide for at flest mulig kan få bedret tilgang til offentlig informasjon og tjenester på Internett, er en viktig del av vår ambisjon om å fornye offentlig sektor.

Det vil alltid være en del av befolkningen som ikke har tilgang til Internett. Målet er allikevel at flest mulig skal få muligheten til å både lære og bruk den nye teknologien, men det også alltid være tjenester og oppgaver som forutsetter kontakt og samhandling med mennesker. Det er derfor helt nødvendig å bygge opp et ledd mellom nettet og disse brukerne, i tillegg til den elektroniske kontakten. Det er en viktig grunn for at vi har satset på offentlige servicekontorer i hver kommune. Ett sted - bak en dør og en skranke - skal du få svar eller veiledning om det du lurer på. For mange av innbyggerne vil dette innebære et bedre servicetilbud, fordi de også vil kunne få informasjon og service fra etater som ellers ikke er representert lokalt.

Husk igjen: rettferdighet og lik behandling av brukerne skal være fundamentet i vårt arbeid.

"Statens grønne sider"

Undersøkelser som Statens informasjonstjeneste har gjort viser at folk flest fortsatt ønsker å kunne oppsøke eller ringe til et offentlig kontor, helst lokalt, for å få informasjon og tjenester. For å gjøre det enda lettere for folk å finne fram i statlig virksomhet arbeider vi nå med å få "statens grønne sider" inn i alle landets telefonkataloger. Der vil folk, lett synlig, finne oversikt over alle statlige virksomheter i sitt eget fylke eller område, hvem som har ansvar for hva, telefon- og telefaksnumre, e-postadresser og adressen til etatenes internettsider.

Kombinasjonen av Internett og offentlige servicekontorer åpner store og nye muligheter for offentlig kommunikasjon og saksbehandling. Den enkelte skal på en lettere måte kunne skaffe seg informasjon og få avgjort en sak raskere. Men for å lykkes med dette må den offentlige sektor ha den teknologi som gjør dette mulig, og ikke minst må de ansatte skoleres for å få den opplæring som må til. Dette vil regjeringen legge til rette for.

Jeg har nevnt "døgnåpen forvaltning" hvor de offentlige etatene informerer om sine tjenester på Internett tjuefire timer i døgnet syv dager i uken. Her skal det også være muligheter til å fylle ut skjema, sende inn søknader og legges opp til interaktive tjenester, slik at vi får noe som mer eller mindre er en form for elektronisk døgnåpent servicekontor i hver enkelt kommune.

Lederutvikling

Som en del av fornyelsen av offentlig sektor vil vi satse bredere og mer målrettet på lederutvikling i offentlig sektor. Lederne vil få større ansvar og myndighet til å gjennomføre omstillinger, men de vil også i høyere grad enn tidligere få et mer direkte ansvar for resultatene. Lederutviklingen må også omfatte kommunikasjonskompetanse, de må kunne snakke med egen organisasjon og med omverden. Den tause helt er ikke framtidas leder. I denne sammenheng mener jeg at det er viktig å få et opplæringsprogram i kommunikasjon for statlige ledere. Statens informasjonstjeneste har sammen med Landbruksdepartement utviklet et slikt lederopplegg som alle lederne i Landbruksdepartementet har gjennomgått. Jeg ser det som viktig at et slikt lederopplegg blir gjort alminnelig og tilbys som en del av lederopplæringen i staten.

I regi av Statens informasjonstjeneste og Statskonsult har over fem hundre statlige ledere fra hundre og femti etater deltatt på seminarer om informasjonspolitikken. I disse dager planlegger de samme to etatene tre nye kurs i informasjon og kommunikasjon for medarbeidere i staten. Samlet vil dette kunne styrke kommunikasjonskompetansen i staten betydelig.

Den statlige informasjonspolitikken

Den statlige informasjonspolitikken, som kom i 1994, har nettopp vært revidert, og det reviderte utkastet har vært på en begrenset høringsrunde. For begrenset mener noen. Det vil vi gjøre noe med, og vi vil derfor invitere til en større høringskonferanse om den reviderte informasjonspolitikken, før en ny versjon av informasjonspolitikken blir fastlagt. Husk også på at alle kan gi høringssvar, selv om de ikke er utpekt som høringsinstans.

I den statlige informasjonspolitikken er det lagt vekt på at det skal tas særlig hensyn til svakstilte grupper når det gjelder tilgang på informasjon og muligheter for kommunikasjon med offentlige myndigheter.

Svakstilte grupper

For at offentlige servicekontorer skal få stor betydning for alle innbyggerne, er det særlig viktig at tilgjengeligheten der er godt ivaretatt. Funksjonshemmede brukere, som ofte har særlig behov om offentlige tjenester og tiltak, vil ha behov for å oppsøke kontorene. Vi vil derfor legge vekt på at tilgjengelighet for alle blir ivaretatt ved offentlige servicekontorer. Det må stilles særlig krav til kompetansen hos tilsatte de offentlige servicekontorene. Evnen til å kunne leve seg inn i brukernes situasjon og til å kunne snakke forståelig er blant de viktigste.

Alle departementer, direktorater, og andre statlige virksomheter oppfordres til å gi ut lettlest og forståelig informasjon til leserne og deres nettverk. Dette gjelder også informasjon om allmenn interesse, for eksempel om rettigheter og plikter som angår alle. Dette er en av de viktigste forutsetningene for et levende demokrati. Statens informasjonstjeneste utgitt en veileder om dette som er formidlet til hele sentralforvaltningen.

Der informasjon baseres på bruk av IKT, må denne ha en best mulig tilpasset utforming slik at også blinde og svaksynte sikres tilgang. Også om dette har Statens informasjonstjeneste utgitt en veileder: Tilrettelegging av elektronisk informasjon for synshemmede.

Avslutning

Tidligere statsråd, professor og utgiver av en rekke bøker om lover for det moderne menneske, Gudmund Hernes, sa en gang på en konferanse og forskningsformidling at "det viktigste er ikke å informere mer, men å organisere samfunnet på en slik måte at folk kan klare seg med mindre informasjon."

Det er blant annet dette vi vil prøve på når vi setter i gang en fornyelse av offentlig forvaltning.

Stikkord her er desentralisering av makt og beslutningsmyndighet, enklere forvaltning og mer direkte linjer fra brukeren til de ulike deler av forvaltningen. Det er brukernes behov som skal være bestemmende for hvordan vi organiserer forvaltningen. Ikke det motsatte, som for så vidt var nødvendig da landet skulle bygges opp etter krigen. I dag er det ikke lengre nødvendig og heller ikke ønskelig.

I dag kreves andre holdninger, en annen kultur som reflekterer og spiller sammen med de mulighetene den kommunikasjonstekniske revolusjonen gir oss. Regjeringens fornyelsesprogram er i bunn og grunn et program for demokratisering av det offentlige styre og stell.

Tanken - og evnene til å resonnere, assosiere, være kreativ og å stille spørsmål - er vi mennesker alene om. I dag kan vi, langt enklere enn for bare noen år siden, gjøre dette sammen med nesten hvem vi vil, når vi vil uavhengig av språk og bosted. Altså kommunisere. Men vi vil fortsatt trenge gode hoder til å utvikle teknologiske løsninger.

Jeg vil allikevel hevde at vi i dag og i årene foran oss er mer avhengige av de hodene som tenker og skaper INNHOLD.

Vi vet også at den kompetanse dere besitter, blir stadig viktigere i det nye informasjons- og kunnskapssamfunnet, der det å beherske kommunikasjon blir et av de viktigste suksesskriteriene for den offentlige forvaltningen.

Derfor er det så viktig at dere stadig øker egen kompetanse for å møte de nye utfordringene. Derfor er det så viktig at dere deltar på en konferanse som Kommunikade 2000. Jeg ønsker dere lykke til videre i konferansen!