Kvalitetsreformen

Stortinget vedtok i juni en omfattende reform av høgere utdanning, på bakgrunn av en stortingsmelding fra regjeringen. Denne brosjyren redegjør for målene med reformen, og informerer om hvilke endringer du vil oppleve som student.

Høgere utdanning i Norge står overfor store endringer. Tettere oppfølging av studentene, tilbakemelding gjennom hele studieåret, muligheter til utenlandsopphold og et løft i studiefinansieringen er noen av de forbedringene Stortinget har vedtatt.

Denne brosjyren gir deg informasjon om kvalitetsreformen og forteller hvor du kan få vite mer. Jeg håper du som student får nytte av forbedringene, og at du engasjerer deg i gjennomføringen av reformen. Lykke til med studiene!

Trond Giske
Kirke-, utdannings- og forskningsminister

BEDRE STUDIEKVALITET

Det skal være høy kvalitet på utdanningen ved norske universiteter og høgskoler. Utdanningen skal være forskningsbasert og det skal legges vekt på å bruke varierte og oppdaterte undervisningsmetoder.

For at studentene skal lykkes i studiene, skal lærestedene legge til rette for en tettere oppfølging av hver enkelt student. Lærestedene skal inngå avtaler med studentene der det klart kommer fram hvilket ansvar og hvilke forpliktelser student og lærested har overfor hverandre. Evalueringen av studentene skal fremme læring gjennom jevnlige tilbakemeldinger, og nye evalueringsmåter gjennom hele året skal erstatte en stor slutteksamen.

• bedre veiledning for alle studenter
• studieavtale mellom student og studiested
• mer studentaktive undervisningsformer
• jevnlige tilbakemeldinger gjennom studieåret
• nye og varierte evalueringsformer
• mindre bruk av store eksamener ved semesterslutt

NY GRADSSTRUKTUR

Det innføres nye grader:

Bachelorgraden på lavere nivå, med normert studietid på tre år.

Mastergraden på høyere nivå, med normert studietid på to år utover bachelor.

Enkelte utdanninger, blant annet lærer-, kunst-, og profesjons- utdanningene, skal behandles særskilt av Stortinget der det avgjøres om de skal innpasses i den nye gradsstrukturen.

Det blir innført et felles system for beregning av normert studietid og karakterer - European credit transfer system (ECTS). Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng og avløser vekttall som mål på normert studietid. Den nye karakterskalaen skal ha seks trinn: Fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Det gamle karaktersystemet med tall og desimaler forsvinner.

• Ny gradsstruktur med bachelor og mastergrader
• Noen utdanninger skal gjennomgås spesielt
• Nytt karaktersystem A-E for bestått og F for ikke bestått
• Ett studieår er 60 studiepoeng

ØKT ANSVAR OG FRIHET

Universiteter og høgskoler skal få større frihet til å omstille seg og bruke ressursene best mulig. De skal få større myndighet til å etablere og nedlegge fag, tilpasset studentenes studieønsker og samfunnets behov.

Styret ved institusjonene skal få flere eksterne representanter og studentenes stemmer blir viktigere. Det skal være god studentrepresentasjon i alle styrer og utvalg.

Lærestedene skal ha systemer som sikrer kvaliteten på undervisningen, og studentevaluering skal være en viktig del av dette. Det skal opprettes et uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan. For å stimulere til økt kvalitet skal det innføres en finansieringsmodell av institusjonene hvor avlagte vekttall og studiekvalitet belønnes.

Utdanningsinstitusjonene får et større ansvar for studentenes læringsmiljø. Dette omfatter både faglige forhold, velferd og det sosiale og fysiske arbeidsmiljø. Hver institusjon skal opprette et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at kravene til et godt læringsmiljø blir fulgt. Institusjonene skal tilrettelegge studiesituasjonen for studenter med særskilte behov.

• større faglig og økonomisk frihet for institusjonen
• kvalitetssikring ved alle institusjoner
• uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan
• studentene skal få evaluere kvaliteten på utdanningen
• styrking av læringsmiljøet
• tilrettelegging for studenter med særskilte behov
• større innflytelse for studentene i styrer og utvalg

ØKT INTERNASJONALISERING

Alle som ønsker det skal få mulighet til et opphold ved et lærested i utlandet som en del av sin grad. Studentene skal vite på forhånd at utenlandsoppholdet kan inngå i graden. Antallet utenlandske studenter i Norge må også økes. Alle institusjoner må derfor ha et nettverk for studentutveksling med institusjoner i ulike land. Flere fag tilbys på engelsk, også som et tilbud til norske studenter.

Alle norske universiteter skal innen utgangen av 2001 ha innført det internasjonale vitnemålstillegget "Diploma supplement" for avsluttede, godkjente studier. Dette er viktig for å sikre studentmobilitet og for å få godkjent utdanningen etter avsluttede studier.

Innføring av det europeiske systemet ECTS for vekttall og karakterer vil gjøre det enklere å innpasse fag tatt i utlandet i en norsk grad, og omvendt. Også innføringen av det nye gradssystemet vil bidra til internasjonaliseringen.

• Utenlandstilbud til alle studenter som tar en grad
• Flere utenlandsstudenter i Norge
• Internasjonalt vitnemålstillegg
• Nytt system for vekttall og karakterer
• Nytt gradssystem

BEDRE STUDIEFINANSIERING

Et viktig mål med reformen er å gi studentene tilbud og mulighet til å være heltidsstudent. Studiefinansieringen økes med 1000 kroner per måned, til sammen 10 000 kroner i året. Denne økningen skal gis som stipend, slik at stipendandelen vil bli nær 40 prosent. Alle studenter får dermed 80 000 kroner i året utbetalt.

Deler av lånet omregnes til stipend etter hvert som bestått eksamen avlegges, uavhengig av om studiene gjennomføres på normert tid.

Departementet ser nærmere på hvordan en del av stipendet skal være uavhengig av beståtte studier. Sosiale ordninger i studiefinansieringen, for eksempel ved fødsel og sykdom, videreføres.

Fribeløpet for arbeidsinntekt skal økes fra dagens grense på 5 200 kroner per måned, til 100 000 kroner per år.

• Stipendet økes med 1000 kroner i måneden
• Utbetalt beløp blir 80 000 kroner i året
• Deler av lånet omgjøres til stipend etter beståtte studier.'
  Stipend uavhengig av beståtte studier utredes nærmere.

• Sosiale ordninger ved fødsel og sykdom beholdes
• Studenter kan tjene 100 000 kroner uten å tape stipend

GJENNOMFØRING AV REFORMEN

Den nye reformen skal gjennomføres raskest mulig, med gode overgangsordninger for dem som allerede er inne i et studium. Fra høsten 2003 skal alle endringer være på plass.

Det vil bli overgangsordninger for enkelte fag, og det vil komme nærmere informasjon om dette ved starten av hvert semester. Det vil også lages opplegg for hvordan fag tatt etter gammel struktur kan inngå i de nye gradene. Dette innebærer at alle som begynner som ny student denne høsten vil kunne avslutte studiet med ny grad, mens de som allerede er i gang kan fullføre sine studier som planlagt.

Universitet og høgskoler er allerede i gang med arbeidet for å bedre studiekvaliteten og med å innføre nye evalueringsformer.

Fra høsten 2002 skal studiefinansieringen være 80 000 kroner i året. Ny stipendmodel blir ikke innført før bedre studiekvalitet og nye evalueringsformer er på plass.

Fribeløpet for arbeidsinntekt på 100 000 kroner uten fradrag i stipend, skal gjelde fra 1. januar 2002.

MER INFORMASJON

Kvalitetsreformen innebærer en omfattende omlegging av høgere utdanning, og i en overgangsfase vil det dukke opp spørsmål som ikke er besvart i denne brosjyren. Når endringer i universitets - og høgskoleloven blir vedtatt og overgangsordninger er etablert, vil studentkontoret og studieveilederne på lærestedene kunne svare på slike spørsmål.