Er flørt med narkotika akseptabelt?

Innlegg av statssekretær Solveig Solbakken, Barne- og familidepartementet på seminar i regi av Kristenfolkets edruskapsråd 16.11.00.

Jeg regner med at hele denne forsamlingen vil svare et rungende nei på det spørsmålet jeg er blitt tildelt. Men det er kanskje ikke så interessant, for vi vet at utprøving med narkotika foregår.

De siste års økning i bruken av lovlige og ulovlige rusmidler bekrefter samtidig viktigheten av temaet for denne konferansen. I de siste har det i tillegg dukket opp nye fenomener som er ekstra bekymringsfullt. F eks eksperimenteres det med former for "overaskelsesdop" som man ikke vet hva er. En form for russisk rulett , altså. En annen trend er at doping sprer seg fra toppidrettene og utover i amatørenes rekker.

Familie, ungdom og løsrivelse
Når ungdom når en viss alder, er det ikke lenger foreldrene som setter standardene for hva som er tøft og "in". Foreldres mulighet til å påvirke sine barns valg av livsstil avtar jo lenger opp i tenårene de kommer. Da er det gjerne venner, "gjengen" og nye trender som overtar.

Tenårene er en periode da det er viktig å bli lagt merke til og godtatt, og mange unge er dessverre villige til å ta altfor store risikoer for å oppnå dette. Samtidig er ungdomstiden preget av usikkerhet og variabel selvfølelse. Som en del av den utprøvingen som gjerne hører ungdomstiden til, begynner mange unge også å eksperimentere med rusmidler.

Større tilgjengelighet og mer liberale holdninger til rusmidler har også gjort det lettere for ungdom å prøve ut både nye og mer tradisjonelle rusmidler, og misbruket blant ungdom har endret seg de senere år. Ikke siden hippie-epoken på 60-tallet har vi hatt en kombinasjon av rus- og musikkultur blant ungdom som det vi har sett de senere år i forbindelse med ecstasymisbruk knyttet til houseparties og ravemusikk.

Det tar ofte tid før familien oppdager at det har et rusmisbrukende medlem. Å oppdage at ens barn er blitt rusmisbruker tror jeg er noe av det verste foreldre kan oppleve. En ser at barnet endrer atferd, en vet ikke hvor de er eller i hvilken tilstand. Fra det tidspunktet vil hele familiens liv dreie seg om dette. Livet blir som en berg og dalbane mellom håp, frykt og maktesløshet.

Selv om foreldre ikke lenger har den samme muligheten til å påvirke som når barna var mindre, er det viktig at de er til stede og følger med de unge.

Det er viktig at voksne opptrer som voksne og tør å sette grenser. Dette må gjøres i den enkelte familie, men også ute der ungdom oppholder seg; i skolen, i organisasjonslivet og i nærmiljøene ellers.

Det å ikke lykkes som foreldre er ofte skambelagt. Dette er mange ganger årsak til at familien ikke snakker om sitt problem og ikke søker hjelp og støtte for seg selv, men bare for misbrukeren. Familier med rusmisbrukere har et behov for å snakke med andre om problemet og få bistand på ulike områder så tidlig som mulig. Gjerne fra foreldre som har opplevet det samme. Her har ulike organisasjoner mot rusmisbruk en meget viktig funksjon. Mange i disse organisasjonene har erfart problemet og kan være støtte og veivisere for andre som kommer opp i liknende situasjoner.

Når familien har et rusproblem, vil fokus være rettet mot misbrukeren. Er misbrukeren mor eller far, vil barna lett ofte komme i annen rekke. De får ikke den oppmerksomhet de trenger. Deres liv blir preget av den utryggheten som oppstår ved å ha et misbrukende familiemedlem. Hele familiens tilværelse dreier seg kun om rusmisbrukeren, selv når denne ikke er tilstede. For mange familier blir dette en for stor belastning og familien oppløses. I denne forbindelse vil jeg gjerne nevne arbeidet til Paal-Andre Grinderud ved det tidligere Wandasenteret i Drammen. Barne- og familiedepartementet gir midler til Paal-Andre Grinderuds stiftelse som skal bistå lokale initiativtakere som ønsker å lage tilbud til barn og unge med rusmisbrukende familiemedlemmer.

Tiltak mot alkohol- og narkotikamisbruk
Alkohol er det vanligste rusmidlet i Norge. Regjeringen ser med uro på at alkoholforbruket er økende, samtidig som illegale rusmidler får innpass i nye ungdomsmiljøer. Det er viktig å arbeide blant alle aldersgrupper for å motvirke rusmisbruk som er en kilde til dårlig helse, kriminalitet, voldsbruk og oppløste hjem.

Målet for alkoholpolitikken står fast. Regjeringen ønsker i størst mulig grad å begrense konsumet og avgrense de skader bruk og misbruk av alkohol kan føre til. Dette gjelder både de individuelle og de samfunnsmessige skadene. Målet for narkotikapolitikken står også fast; et samfunn fritt for narkotika. Regjeringen mener målet gir uttrykk for en nødvendig holdning til narkotika og vil ikke akseptere at narkotika blir en del av hverdagen.

I arbeidet med å forebygge rusmiddelmisbruk må hele samfunnet engasjere seg, ikke minst myndighetene. Foreldreengasjement er også sentralt. Og det er viktig at mange forskjellige miljø og mennesker mobiliserer til innsats, samtidig som myndighetene gjennom lovverket og kontrolltiltak signaliserer klare holdninger. Men det er blant venner, i familien eller sammen med skole- og kamerater holdninger formes og endres. F eks er barn og unges egen medvirkning svært viktig, både i og utenfor barne- og ungdomsorganisasjonene. Og vi er helt avhengig av det arbeidet som utføres av de som har med ungdom å gjøre til daglig. Samtidig er dette et område hvor ungdom selv kan utrette mye. Dessverre har vi en tendens til å se på ungdommer som et problem. I media framstilles ungdommer alt for ofte som en byrde for samfunnet. Det fokuseres på ungdoms rus og kriminalitet. Sannheten er en helt annen, og det vet dere som er her i dag.

Nattevandring eller natteravning er en metode som benyttes for å motvirke rusmisbruk, vold og kriminalitet blant ungdom. Altså, foreldre eller "folk i nabolaget" som vandrer ute på kvelds- og nattetid der de unge er. De bryr seg og bidrar til å styrke den uformelle sosiale kontrollen, og blir dermed en sperre for negativ atferd.

Samfunnet har en særlig plikt til å sikre utsatte barn og unge mest mulig fullverdige omsorgstilbud og oppvekstkår. Spesielt for ungdom under 18 år er det primært barnevernet som har mulighet til å iverksette tiltak, også om nødvendig gjennom bruk av tvang. Som oftest dreier det seg imidlertid om å styrke foreldrenes oppfølging av barnet; forebyggende familiearbeid er kanskje den viktigste delen av barnevernets virksomhet. Men det kan også være aktuelt å ta barnet eller ungdommen ut av hjemmet for en periode, enten til fosterhjem eller institusjon.

Ny metodikk
Institusjonsopphold har sjelden det ønskede effekt på atferdsvanskelig ungdom. Derfor har Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet i samarbeid startet et arbeid med metoder for å behandle barn og unge med alvorlige atferdsproblemer mens de bor hjemme. " Parent Management Training" (forkortet PMT) er den amerikanske betegnelsen på en slik anerkjent og godt utprøvet metode. Metoden er spesielt utviklet på relativt små barn med ulik grad av atferdsvansker. Etterhvert er den også tatt i bruk overfor ungdom som er belastet med rus- og kriminalitet. Kort fortalt går behandlingen ut på å trene foreldrene i å bruke mer hensiktsmessige strategier i håndteringen av sitt atferdsvanskelige barn. F eks er det snakk om å lære å kontrollere sine følelser - ikke minst sinne - slik at man ikke så lett kommer inn i onde sirkler med sinneutbrudd og kjefting. Gjennom rollespill trenes foreldrene til å gi beskjeder på en ordentlig og tydelig måte og alltid se etter muligheter for oppmuntring og positive reaksjoner før man eventuelt bruker sanksjoner eller straff. Gjennom slik trening til bedre håndtering reduseres risikoen for at alvorlige atferdsproblemer oppstår eller får utvikle seg videre.

Den andre metoden som er under innarbeidelse heter på engelsk "Multisystemic Therapy" (forkortet MST), og er utviklet spesielt med tanke på atferdsvanskelig ungdom. Metoden består av et intensivt, tidsavgrenset og familiebasert tilbud til ungdom som kjennetegnes av alvorlige atferdsproblem som lovbrudd og rusmisbruk. Tilbudet er rettet mot den unge og dennes familie og gjennomføres i ungdommens naturlige omgivelser, og der alle aktuelle instanser er involvert. Gjennomsnittlig behandlingstid er fire måneder. Behandlerne er tilgjengelige hele døgnet så lenge behandlingen gjennomføres. Det foreligger en betydelig forskningsdokumentasjon som viser at MST er en av de mest lovende metoder for å behandle alvorlige atferdsproblem i USA. MST-behandlingen i Norge blir nå evaluert i fem fylker av forskere ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Evalueringen er ikke ferdig, men de foreløpige signalene tyder på at metoden fungerer også i Norge.

Handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet
Rusmisbruk og kriminalitet er uløselig knyttet til hverandre, og i " Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet" (St meld 17) gir Regjeringen en samlet oversikt over hvordan vi vil legge opp arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminalitet og rus og annen negativ atferd i barne- og ungdomsmiljøene. De nevnte metodene MST og PMT er bare 2 av omlag 40 nye tiltak eller tiltak som er i gang i planen. Det dreier seg om tiltak over hele spekteret; forebyggende familiearbeid, tiltak i skolen, skole-hjem samarbeid, fritidstilbud og tilpassede reaksjoner overfor unge lovovertredere.

Når ett eller flere familiemedlemmer misbruker rusmidler, angår det ikke bare rusmisbrukeren selv, men i høyeste grad resten av familien. I tillegg angår det venner, skolen, arbeidslivet, foreninger og lag og resten av lokalmiljøet. Til syvende og sist angår det oss alle, hele samfunnet. Det dreier seg om mer enn utgifter til behandling av rusmisbruk og rusrelaterte sykdommer. Mange ulykker, både i trafikken og i hjemmet, har sammenheng med rus. Det samme har vold, drap, selvmord og psykiske lidelser.

Det finnes ikke enkle løsninger på dette feltet. Rusmiddelpolitikk og tiltak overfor rusmiddemisbrukere og deres familier må derfor være gjenstand for stadig debatt. Det står imidlertid fast at Regjeringen vil føre en restriktiv rusmiddelpolitikk, hvilket er nødvendig for å avgrense skadevirkningene.

Samtidig er det både for statlige og lokale myndigheter en utfordring å samordne politikk og tiltak på en måte som gir best mulig resultat for dem det gjelder.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med det videre arbeidet!