Ny angrerettlov med bedre rettigheter for forbrukerne:

Fjorten dagers angrerett, forhåndsinformasjon og skriftlig bekreftelse

Regjeringen fremmer i dag forslag om lov om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven). Angrerettloven vil erstatte angrefristloven fra 1972. Bakgrunnen for forslaget er dels gjennomføringen av EU-direktiv 97/7/EF om fjernsalg, og dels et generelt behov for å revidere den snart 30 år gamle loven. Navneendringen understreker de utvidede rettighetene angrerettloven gir forbrukerne.

Loven foreslås å gjelde ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted. Fjernsalg er salg som skjer uten at partene møtes, f.eks. ved bruk av telefon, postordre, TV og Internett. Eksempler på salg utenfor fast utsalgssted er gatesalg, messesalg, oppsøkende dørsalg og "homeparties". Lovforslaget omfatter både varer og tjenester, inkludert strøm, telefoni, internettaksess og digitale produkter. Det stilles krav til forhåndsinformasjon om varen eller tjenesten, bl.a. pris og leveringsvilkår. Informasjonen skal gis på en måte som gjør det enkelt å forstå hva slags vare eller tjeneste som tilbys, og på hvilke betingelser. I forbindelse med avtaleinngåelsen skal opplysningene gis lesbart på papir, e-post e.l. Bekreftelse av bestillingen samt visse andre opplysninger skal alltid gis etter selve avtaleinngåelsen. Det foreslås en ubetinget angrerett i 14 dager, dvs. at forbrukeren vederlagsfritt kan gå fra avtalen uten å oppgi noen grunn for dette.

De viktigste forskjellene i forslaget sammenlignet med gjeldende angrefristlov er:

• lovfestet krav til forhåndsinformasjon og bekreftelse etter avtaleinngåelsen
• utvidelse av angrefristen fra 10 til 14 dager
• opphevelse av visse tilknyttede kredittavtaler ved bruk av angreretten
• mer nyanserte regler for ulike produkter og ulike måter å inngå avtale på
• innføring av angrerett for enkeltbestillinger som er ledd i et klubbmedlemskap
• innføring av angrerett for forsikringstjenester