Stortingsmeldingen om kontantstøtte:

Kontantstøtten gir ikke foreldre og barn mer tid sammen

Selv om regjeringen ikke foreslår å endre kontantstøtteordningen nå, mener regjeringen midlene kunne vært anvendt på en bedre måte ovenfor barnefamiliene. Evalueringen som ble lagt frem av statsråd Karita Bekkemellem Orheim i dag endrer ikke på synspunktet til regjeringen.

- Det er blitt sagt at debatten om kontantstøtten i tiden før den ble innført i 1998 var den mest omfattende politiske debatt siden folkeavstemningen mot EU. Det var enighet på Stortinget om at den skulle evalueres fra starten, og jeg har i dag lagt frem en stortingsmelding om evalueringen, sier barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim. Kontantstøtten skulle gi mer tid til barna, større valgfrihet med hensyn til omsorgsform og større likhet i de statlige overføringene til barn med og uten barnehageplass. En viktig del av evalueringen er å se på om målene er oppfylt og om ordningen har gitt de virkninger som var tenkt.

Norges Forskningsråd koordinerte en rekke prosjekter som har sett på konsekvenser av kontantstøtten for sysselsetting og arbeidsmarked, for likestilling, for barnehagesektoren og for utsatte barn, og resultatene av dette ble presentert i februar. Dette var hovedpunktene i evalueringen:

• Mødre med ett- og toåringer har gjennomsnittlig redusert arbeidstida med 1.5 timer per uke. Det har derimot ikke blitt flere hjemmearbeidende.
• Fedrene har ikke endret sin atferd i forhold til arbeidslivet – de jobber like mye som før.
• Det er anslått en reduksjon i arbeidstilbudet på 3 – 4 000 årsverk.
• Foreldrene står for en litt større del av barnetilsynet enn før kontantstøtten ble innført.
• Til tross for en kjønnsnøytral utforming framstår kontantstøtten som en morsordning. Den fungerer ikke som et incitament for fedrene til å bruke mer tid på barna og har derfor en dårlig likestillingsprofil.
• Utbyggingen av småbarnsplasser i barnehagene ser ut til å ha stoppet opp, men det har blitt forholdsvis litt flere tilbud om deltidsplasser i barnehagene.
• Det er små endringer i barnehagebruk blant barn som har et særskilt behov for å være i barnehage, men det ser ut til at kontantstøtten har ført til en liten reduksjon i etterspørsel etter barnehageplass for ett- og toåringer med minoritetsbakgrunn.

- Et hovedinntrykk er at det har skjedd lite som følge av kontantstøtteordningen. Men det er noen tendenser som gir grunn til bekymring, spesielt i forhold til likestilling og barn med minioritetsbakgrunn. Vi foreslår ikke i meldingen å avvikle eller endre kontantstøtten fordi vi vet det er flertall for ordningen på Stortinget. Fem partier har inngått en avtale som gjelder for denne perioden, og vi synes ikke det har noen hensikt å legge frem et endringsforslag nå som med sikkerhet ville bli nedstemt, sier Orheim.

Forskningsrapporter fra Norges Forskningsråd