Må satse på menn for å hindre omskjæring

Göteborg (NTB-Sofia M. Fossum): Norske myndigheter bør satse på å nå og å informere menn, enten det er religiøse ledere, fedre eller potensielle ektemenn, for å hindre kvinnelig kjønnslemlestelse. Det mener en av organisatorene bak det såkalte Göteborgprosjektet, Jamila Said Musse.

-Menn fra de innvandrermiljøene der lemlesting av kvinners kjønnsorganer er vanlig, vet ofte forbausende lite om omskjæring. Heller ikke menn med utdanning vet noe særlig om kvinnelig kjønnslemlestelse. Derfor er det helt sentralt at vi får menn i tale, sier Jamila Said Musse til NTB.
Musse kommer selv fra Somalia og har jobbet med forebygging av og informasjon om kvinnelig omskjæring i både i Somalia og i sitt andre hjemland, Sverige. Hun har også deltatt som assistent for prosjektleder Piret Esken i Göteborgprosjektet som hadde som mål å finne metoder for å hindre omskjæring av kvinner. Prosjektet skulle også utvikle metoder for å ta best mulig vare på jenter og kvinner som er omskåret.

Kvinner bak
I mange miljøer der omskjæring av jenter i alderen fra 0 til 20 år er en del av tradisjonen, er det ifølge Said Musse kvinnene som er drivkreftene bak handlingene.
-Det er kvinnene som bestemmer, som utfører omskjæringen og som er til stede i situasjonen når det foregår. Mange menn vet ikke hvordan kvinner som ikke er omskåret egentlig ser ut, sier hun.
Mange kvinner fra innvandrermiljøer som praktiserer denne tradisjonen, hevder at de fortsetter å gjøre dette fordi de tror at datteren ikke blir gift dersom hun ikke omskjæres.
-De krever en garanti fra mannen om at han vil gifte seg uansett, selv om jenta ikke er omskåret. Derfor er det viktig at vi snakker med mennene, sier Said Musse.

Menn må informeres
Hun er nettopp kommet tilbake fra en internasjonal konferanse i Østerrike der omskjæring av kvinner var temaet.
-Undersøkelser som er gjort i Sudan viser at arbeidet som er rettet mot kvinner har gitt mindre resultater. Derfor skal det nå satses på å informere menn. En måte å gjøre det på er å gå via religiøse ledere som imamer. Men det er vesentlig at det er imamer som er mot alle former for kjønnslemlesting av kvinner, sier Said Musse.
Said Musse understreker at informasjon må være tilgjengelig på mange ulike måter.
-Det er viktig at informasjonsmateriellet finnes på mange språk. Mange kan ikke svensk eller norsk, men må ha tolker. Dessuten er de kanskje analfabeter slik at de heller ikke kan lese sitt eget språk. Da må vi ta i bruk video og dramaforestillinger, sier hun.

Opplæring
Blant dem som har deltatt i det praktiske arbeidet med å informere kvinner som er omskåret eller står i fare for å bli det, er jordmor Kerstin Folkesson som jobber i Barnavårdscentralen i Hammarkullen, en av bydelene i Göteborg der det bor mange innvandrere.
-For oss har det vært helt naturlig å ta opp problematikken i forbindelse med at kvinnene nettopp har født. Vi forteller at vi kjenner til tradisjonene i deres land og spør hva deres syn er, og om de har tenkt å gjøre det samme med sin egen datter. Stort sett går samtalene bra og de fleste benekter at de vil omskjære sine jentebarn. Men problemet er ofte besteforeldrene som har sterke meninger, og det som skjer når familiene drar hjem på ferie, sier Folkesson.
Monica Petterson jobber på Mödravårdcentralen i Frölunda i Göteborg setter stor pris på å ha fått mer innsikt i problematikken gjennom kurs.
-Første gang jeg så en omskåret kvinne holdt jeg på å falle av stolen. Jeg følte meg usikker på hvordan jeg skulle takle det. Men så ble vi kurset og fikk mer kunnskap, og etter det har det fungert mye bedre. Så langt det går forsøker vi ikke å bruke ektemannen som tolk under samtalene fordi vi trenger å snakke med kvinnene i direkte, sier Petterson.

NTB v/Sofia M. Fossum